Inga Kvalbukt (Sp): Jeg vil stille følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:

Den forskjell i trygderettigheter som i dag eksisterer mellom uføre flyktninger og uføre asylsøkere som får opphold på humanitært grunnlag, medfører utgifter for mange kommuner som oppleves som vanskelig og urettferdig.

Hva vil kommunal- og arbeidsministeren gjøre med dette?

Statsråd Gunnar Berge: Det er rett som representanten Inga Kvalbukt påpeker, at det i dag er forskjell på trygderettighetene til flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag.

For personer som er innvilget opphold på humanitært grunnlag, gjelder de samme krav til opptjening av pensjonspoeng i forhold til folketrygden som for alle andre, inkludert norske borgere.

For flyktninger som er innvilget opphold i Norge i henhold til FNs flyktningkonvensjon, gjelder særlige regler om trygderettigheter. En person med flyktningstatus som er ufør ved ankomst til riket, vil - i motsetning til alle andre - ha rett til full minstepensjon uten å ha opptjent pensjonspoeng og uten å ha tre års umiddelbar forutgående trygdetid.

Flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag har, dersom en ser bort fra formue og gaver, tre muligheter til å få dekket sine livsoppholdsutgifter her i landet - inntektsgivende arbeid, trygdeytelser eller sosialhjelp.

Hvis vedkommende er ufør, vil vedkommendes oppholdsstatus være avgjørende for om staten eller bosettingskommunen skal dekke livsoppholdsutgiftene. Dersom vedkommende har flyktningstatus og oppfyller lovens øvrige vilkår for utbetaling av uførepensjon, vil staten dekke vedkommende persons livsoppholdsutgifter. Har vedkommende opphold på humanitært grunnlag, vil personen normalt måtte få dekket sine livsoppholdsutgifter gjennom å motta sosialhjelp. For kommunene vil derfor mottak av uføre personer med opphold på humanitært grunnlag medføre høyere sosialhjelpsutgifter enn mottak av uføre flyktninger.

Kommuner som bosetter flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag, mottar integreringstilskudd fra staten. Integreringstilskuddet skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter til sosialhjelp, barnevern, integreringstiltak og administrasjon i bosettingsåret og de fire påfølgende år. I samsvar med St.meld.nr.61 (1989-1990) gjennomføres det årlig en kartlegging av de kommunale utgiftene til bosetting og integrering av flyktninger, herunder kommunenes sosialhjelpsutgifter. Med dagens integreringstilskuddssats på totalt 280000 kr pr. flyktning viser resultatene av utgiftskartleggingen at kommunesektoren får dekket sine utgifter innenfor denne perioden som integreringstilskuddet er ment å dekke. Utgifter kommunene har utover denne perioden, må ses i sammenheng med de generelle overføringene fra staten til kommunene.

Inga Kvalbukt (Sp): Jeg takker kommunal- og arbeidsministeren for svaret, som for så vidt inneholdt ei grei og oversiktlig redegjøring for det regelverket som gjelder i dag.

Nå viser det seg at mange flyktninger og asylsøkere er uføre, og det er kanskje ikke uventa på grunn av de psykiske belastningene mange har vært gjennom før de kommer hit. Dette blir et problem for kommunene, som får unødvendig stor belastning på sosialbudsjettet. Statsråden nevnte integreringstilskuddet. Nå har jeg hatt kontakt med kommuner som mener at dette integreringstilskuddet er for lite til å dekke sosialutgifter, og det fører til negative holdninger og tilbakeholdenhet med å tilrettelegge for flyktninger. Hva kan da gjøres? Bør vi gi flere flyktningstatus? Bør regelverket endres, eller er det en tredje veg? Kan statsråden antyde en tredje veg, er det for eksempel mulig at integreringstilskuddet kan økes?

Statsråd Gunnar Berge: Når det gjelder det siste helt konkrete spørsmålet om integreringstilskuddet kan økes, er svaret at det kan jo selvfølgelig det. Men jeg vil tro at det er lite hensiktsmessig å operere med en differensiering av integreringstilskuddet med utgangspunkt i helsetilstanden til flyktningene. Jeg går ut fra at det fortsatt er enighet om at det skal være en generell ordning, og at integreringstilskuddet skal være det samme beløp pr. flyktning uansett. Og da må dette faktisk vurderes som en budsjettsak ved den ordinære budsjettbehandling, og neste mulighet blir da budsjettet for 1996. Men det er klart at vi vil vurdere størrelsen på integreringstilskuddet blant annet med utgangspunkt i analyser av kommunenes faktiske utgifter ved å ta imot flyktninger. Så det vil bli kontinuerlig vurdert.

Inga Kvalbukt (Sp): Jeg takker igjen statsråden for svaret, og er glad for at han viser til at det jobbes med dette kontinuerlig. Det kan jo være en åpning for kommuner som nå synes det er tyngende å ta imot flyktninger.

Også på bakgrunn av det som var framme i spørsmål 1 i dag, vet vi at vi må forvente økt flyktningstrøm, og da er det viktig at beredskapen er klar. Det er også viktig for å møte den nødvendige velvilje hos kommunene, at de føler seg helt trygge på at mottak av flyktninger ikke skal medføre unødvendig økte kommunale utgifter, spesielt på sosialbudsjettet. Kan en nå forvente at kommunalministeren vil arbeide for at kommuner som mottar flyktninger, skal sikres full økonomisk dekning for dette ansvaret?

Statsråd Gunnar Berge: Stat og kommuner vil sikkert alltid ha ulike vurderinger av hva som er rimelig økonomisk kompensasjon når det gjelder mottak av flyktninger. Det er ikke unaturlig at det kan være litt ulike vurderinger der. Men stort sett har vi for tiden i hvert fall en god dialog med kommunesektoren. Jeg har ikke registrert så veldig sterk misnøye med størrelsen på integreringstilskuddet, og også selve bosettingen i det året vi har bak oss, har gått veldig bra. Vi har satt bosettingsrekord, norske kommuner har tatt imot om lag 11000 flyktninger dette året - mer enn noen gang før. Men selvfølgelig må dette vurderes kontinuerlig, og dessuten går jeg ut fra at også kommunalkomiteen i forbindelse med behandlingen av den flyktningmelding som ligger i komiteen, vil vurdere dette spørsmålet nærmere.

Presidenten: Vi går så til spørsmålene 20 og 21.