Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til bistandsministeren:

6.-12. mars 1995 avholdes FNs « Sosiale toppmøte » i København. Dette møtet, hvor mange av verdens statsledere er ventet, skal utarbeide retningslinjer og handlingsplaner for den sosiale utvikling for jordas befolkning.

Hva er norske myndigheters hovedsiktemål og strategi ved deltakelsen på dette møtet, og på hvilken måte vil man sikre en bred norsk debatt og deltakelse fram mot og under toppmøtet?

Statsråd Kari Nordheim-Larsen: Da man i FN vedtok å avholde et sosialt toppmøte, valgte man tre hovedtemaer for møtet: kampen mot fattigdom, behovet for redusert arbeidsløshet og økt produktiv sysselsetting og behovet for økt sosial integrasjon, slik at alle sosiale grupper gis muligheter for å delta i samfunnsutviklingen. Selv om toppmøtet har et globalt siktemål og skal gjelde alle land, står utviklingslandene svært mye i sentrum for diskusjonen, siden det er der problemene er størst. Forberedelsene til toppmøtet har dessuten i stor grad dreid seg om de politiske og økonomiske rammevilkårene for utviklingslandene.

Fra norsk side deltar vi aktivt i forberedelsene til toppmøtet. Et overordnet mål for norske myndigheter er å skape en internasjonal aksept for at det både er behov for å satse på økonomisk vekst, og at veksten må kombineres med en politisk vilje til fordeling og sosial velferd. Bedret sosial velferd er heller ikke bare et gode i seg selv, men også en viktig investering i å styrke verdiskapingen i en bærekraftig økonomisk utvikling. En god balanse mellom sosial og økonomisk utvikling er dessuten avhengig av en offentlig sektor som fungerer effektivt. Denne balansen mellom det økonomiske og sosiale, det private og det offentlige, er kjernen i det Regjeringen arbeider for, både her hjemme og i bistandspolitikken.

Samtidig er det viktig for oss at toppmøtets anbefalinger bygger på grunnleggende prinsipper om respekt for menneskerettighetene, ivaretakelse av miljøet og en bærekraftig utvikling og sikring av folks muligheter til å delta i politiske og økonomiske prosesser som påvirker deres liv. Vi er spesielt opptatt av å fremme kvinners aktive deltakelse i det politiske, sosiale og økonomiske liv og å sikre kvinner adgang til helse- og utdanningstilbud. Dette er ikke bare viktige mål i seg selv, men de er av grunnleggende betydning i arbeidet for bærekraftig utvikling, og disse diskusjonstemaene stod sentralt på befolkningskonferansen i Kairo. Vi vil også fra norsk side bidra til at toppmøtet ivaretar hensynet til funksjonshemmedes situasjon og tar opp viktigheten av å forebygge rusmiddelmisbruk. Norge vil være en pådriver for at alle land erkjenner sin forpliktelse til å prioritere en sterk satsing på sosiale sektorer, og at forpliktelsene formuleres så konkret som mulig. I tillegg til at det enkelte land har et ansvar, må det internasjonale samfunn inngå en forpliktelse om å støtte opp de fattigste landenes egne prioriteringer på området. Forslaget om at 20 pst. av nasjonale budsjetter og 20 pst. av bistanden skal gå til sosial utvikling, diskuteres nå i forberedelsene.

Det tredje forberedende komitemøtet for å diskutere sluttdokumentene fra møtet, en erklæring og et handlingsprogram, vil finne sted over de to neste ukene. Det gjenstår fortsatt en god del før dokumentene har fått et godt nok innhold, og det må forventes at diskusjonen vil trekke over til møtet i København.

Fra myndighetenes side har vi oppmuntret til engasjement i toppmøtet, og Regjeringen planlegger blant annet å gi tilskudd til norsk deltakelse på forumet for private organisasjoner som arrangeres parallelt med toppmøtet. Utenriksdepartementet har det siste året invitert interesserte organisasjoner til et kontaktforum om det sosiale toppmøtet. I går deltok jeg selv på et slikt møte, som var meget godt besøkt. Vi har også invitert private organisasjoner til å delta i departementsutvalget som forestår forberedelsene på norsk side, i den norske delegasjonen til de siste forberedende komitemøtene og til selve toppmøtet. Det er gledelig å se at mange norske organisasjoner nå har engasjert seg i toppmøtet. Stortinget er også invitert til å delta i den norske delegasjonen til toppmøtet. Etter hvert som toppmøtet blir mer kjent, håper jeg også det blir et bredere engasjement i Norge.

Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg takker statsråden for svaret. Det er positivt at det nå har skjedd endringer i forberedelsene til toppmøtet fra norsk side. Den manglende vilje til å trekke frivillige organisasjoner og NGO-er aktivt med i forarbeidet og ikke minst den svært snevre strategien Regjeringen opprinnelig la opp til for toppmøtet, ser nå ut til å være forlatt, og det er bra. Men jeg synes bistandsministeren var svært lite konkret i sin redegjørelse. Det kan nemlig ikke avholdes et slik toppmøte uten konkrete forslag til tiltak for å løse fattigdomskrisen i den tredje verden. Det gjelder gjeld og handel, tiltak for å løse gjeldskrisen for de fattigste utviklingslandene og kompensasjonsordninger for det de samme landene taper på resultatet av Uruguay-runden i GATT. Det gjelder bistand, en norm på 0,7 pst. fra i-landene og oppfølgingsmekanismer for innfrielse av det. Det gjelder prioritering av offentlige budsjetter, dette 20 pst.-forslaget fra FN-organisasjonene som bistandsministeren selv refererte til. Jeg vil gjerne spørre henne: Støtter Norge dette forslaget? Og det gjelder forbruk, oppfølging av agenda 21 fra miljø- og utviklingskonferansen i Rio og det som sies om forbruk der. Da vil jeg gjerne spørre bistandsministeren om hun vil sørge for at en fra norsk side foreslår slike tiltak i forbindelse med toppmøtet.

Statsråd Kari Nordheim-Larsen: Først vil jeg understreke at det har vært Regjeringens målsetting at de private organisasjonene skulle trekkes inn i arbeidet til forberedelse av denne konferansen, som det har vært ved tidligere konferanser. Jeg oppfatter samarbeidet på det punktet som positivt.

Så til de helt konkrete spørsmålene om diskusjonen. Jeg har allerede kommentert dette 20/20-pst.-forslaget. Det er et forslag som Norge har stilt seg positiv til og vil markedsføre aktivt inn i forberedelsene.

Når det gjelder de andre spørsmålene - gjeld, handel og det internasjonale samfunns totale bistand, FNs mål om 0,7 pst. av hvert lands brutto nasjonalprodukt - er det det å si at forberedelsene, som jeg antydet i mitt svar, så langt har kommet kort, det går kanskje an å si bekymringsfullt kort. De helt konkrete diskusjonstemaene og hvor de forskjellige land plasserer seg i forhold til disse konkrete sakene, er det derfor ennå ikke mulig å si noe mer om. Men jeg håper at diskusjonen skal komme betydelig videre i det forberedelsesmøtet som starter til mandag.

Når det gjelder norske holdninger, vil vi, som vi har vært det i andre sammenhenger, være pådriver både i gjeldsspørsmålet og i handelsspørsmålet.

Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg takker statsråden for svaret, og jeg registrerer at hun sier man har kommet kort når det gjelder en del av disse store spørsmålene. Da vil jeg vise til at det har nok Norge selv et ansvar for. Etter det jeg har fått opplyst, var man i utgangspunktet opptatt av to hovedspørsmål, forholdet for de funksjonshemmede og forholdet for narkotikaofre, og kjørte det som en hovedposisjon fra norsk side. Det er vi positive til, men vi kan altså ikke utelukke de store rammevilkårene, som er hovedårsakene til fattigdomsproblemene i den tredje verden. Dette følger i rekken av den lunkenhet vi nå opplever fra Regjeringens side når det gjelder nord-sør-spørsmål. De er i ferd med å bli marginalisert i norsk utenrikspolitikk. De prioriteres ikke på samme måte som man gjorde før. Det paradoksale er at vi ser at Storbritannia og til dels Sveits ligger langt foran Norge når det gjelder initiativ på gjeldsområdet for eksempel

Nå kom bistandsministeren med et positivt signal og sa at Norge vil støtte 20/20-fordelingsforslaget fra FN-organisasjonene. Det er positivt. Da vil jeg igjen ta opp det spørsmålet som jeg også nevnte, om hun konkret vil arbeide for forslag som oppfordrer i-landene til å sanere de fattigste utviklingslandenes gjeld i forbindelse med forberedelsene for toppmøtet.

Statsråd Kari Nordheim-Larsen: Først må jeg ta avstand fra den beskrivelsen som her ble gitt av norsk bistandspolitikk. Norge ligger i front i verden når det gjelder både nivå og en offensiv holdning for å gi utviklingslandene bedre rammevilkår.

Så til spørsmålet om gjeld. Også her har Norge i internasjonale debatter vært i front. I den såkalte Paris-klubben, der man jobber med gjeldsreduksjon, har Norge vært et av de landene som har ønsket 80 pst. gjeldsreduksjon, mens 50 pst. til nå har vært det gjeldende. Dette bare som et eksempel.

Jeg har ikke kunnet anbefale en sletting av all gjeld til utviklingsland. Det tror jeg vil være feil bruk av bistandsmidler. Men vi må se på ordninger som kan hjelpe de fattigste utviklingslandene som sitter dypest i det vi kan kalle gjeldskrisen, slik at de kan få et bedre utgangspunkt for sin egen utvikling.