Syver Berge (Sp): Eg vil stille fylgjande spørsmål:

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond har fordelt 900 millionar kroner til omstillingsmidlar for den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien. Mønsteret ved tildelinga er at det i hovudsak vert satsa på store sentrale foredlingsanlegg.

Har SND så gjennomarbeidde planer at dei har ei dødsliste over foredlingsanlegg som det offentlege meiner ikkje har framtid?

Statsråd Gunnar Berge: Jeg vil for ordens skyld peke på at SND ikke har fordelt 900 millioner kr, men 875 millioner kr, som var det beløp som Stortinget forutsatte at SND skulle disponere. Resten ble stilt til disposisjon for Godt Norsk. Både større og mindre foredlingsanlegg har fått støtte over omstillingsbevilgningen. Anlegg er lokalisert både i sentrale strøk og i mindre sentrale strøk. Støtteintensiteten varierer, fra laveste sats i sentrale strøk, til høyeste sats i Nord-Norge. SND har i prioriteringen mellom prosjekter lagt vekt på lønnsomhetspotensialet i det enkelte prosjekt, samt prosjektets betydning for bedret konkurransesituasjon for næringen. Her har SND i samråd med søkerne prioritert prosjekter i anlegg som søkerne sjøl har prioritert.

SND har basert sine vurderinger på en grundig analyse av næringen, en analyse som påpeker at næringen sliter med et lønnsomhetsproblem på grunn av for store produksjonskostnader sett i forhold til konkurrentene i våre nærmeste naboland. For å bedre konkurranseevnen til næringen, er det påpekt at det er behov for tiltak som vil gi bedre utnyttelse av dagens produksjonsutstyr. Med utgangspunkt i hovedkonklusjonene i analysen har SND diskutert strukturelle problemstillinger og utfordringer med søkere som har flere produksjonsanlegg. Flere av søkerne hadde også klare oppfatninger om en framtidig struktur allerede før søknadstidspunktet, noe som har vist seg ved en klar anleggsprioritering i søknaden til SND ved søknadsfristens utløp den 1. september 1994. Andre søkere har under høsten jobbet med slike spørsmål, og har foretatt prioriteringer underveis parallelt med søknadsbehandlingen i SND.

Som det fremgår av det jeg allerede har sagt, har SND selvfølgelig ingen dødsliste over foredlingsanlegg i den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien. SND har i samsvar med forutsetningene i St.prp.nr.60 (1993-1994) behandlet søknadene basert på bedriftenes egne planer og strategier. Den informasjon som måtte foreligge om anlegg som er planlagt nedlagt, er således informasjon som er kommet fra bedriftene selv. Jeg finner grunn til å understreke at det er næringen selv, og ikke SND, som har ansvar for anleggsstrukturen.

Syver Berge (Sp): Grunnen for mitt spørsmål er at sterke distriktsanlegg som er leiande industribedrifter i sitt distrikt, som til dømes Otta slakteri, som var av dei fyrste anlegga i landet som starta varmskjering, og som økonomisk går svært godt, får avslag når dei søkjer om tilskot for å tilpasse si varmskjeringsline til EØS-krava som er vedtekne i dette hus. Informasjonssjefen i SND, Geir Øvrevik, har uttala til Hamar Arbeiderblad: « Det er ikke lønnsomt å varmskjære kjøtt på Otta. Vi tror det vil være mer rasjonelt å foreta denne produksjonen et annet sted »

Byggjer denne trua til SND på å sentralisere samvirkebedriftene på ei bedriftsøkonomisk vurdering eller på ei samfunnsøkonomisk vurdering? Vi skal vere klåre over at Hed-Opp, som eig slakteriet i Otta, ønskjer å halde fram her. Då blir mitt spørsmål: Vil distriktsanlegg som no ikkje vart med i tildelinga, for framtida vere svartelista også når ordinære tilskot frå det offentlege gjennom SND blir delte ut? Ein annan ting er - der er eg ikkje samd med statsråden i det han sa: Det er jo dei sentrale organ som dirigerer strukturen.

Statsråd Gunnar Berge: Jeg er alltid litt forsiktig med å ro meg for langt utpå når jeg svarer på vegne av en statsrådkollega. Men jeg kan iallfall si det rent generelt at en virksomhet som er bedriftsøkonomisk lønnsom, som regel også er å foretrekke for distriktenes del. Slik at denne sterke grensedragningen mellom hva som er bedriftsøkonomisk fornuftig og samfunnsøkonomisk fornuftig, har jeg for min del ikke alltid så stor sans for. Det vil også gå fram av de dokumenter om norsk regional- og distriktspolitikk som har vært lagt fram og som jeg er ansvarlig for.

Når det gjelder denne uttalelsen som det ble referert til fra informasjonssjefen i SND, er ikke jeg kjent med den og kan følgelig ikke kommentere den. For øvrig er det meg bekjent heller ikke slik at det opereres med svartelister i denne sammenheng. Jeg skal selvfølgelig informere næringsministeren om de synspunkter som er tatt opp her.

Syver Berge (Sp): Eg takkar for svaret. Eg håper at dei anlegg som ikkje vart med i vurderinga no, blir med i vurderinga når det gjeld ordinære tilskot seinare. For det er viktig dette med sysselsetjingseffekten. Eg stiller spørsmålet: Kva skal ein i distrikta sysselsetje folk med dersom dei ikkje skal foredle sine eigne varer? Det er dette som er så håplaust når vi stadig trekkjer ut foredlingsanlegg. Og er det i tråd med dei distriktspolitiske retningslinene som vi arbeider etter i dette huset når det blir ymta om at Hed-Opp på Rudshøgda kan få større summar om ein legg ned anlegga på Otta og Tynset?

Statsråd Gunnar Berge: Jeg antar at bedrifter som ønsker å søke om støtte via de virkemidler som er stilt til disposisjon for SND, selvfølgelig også kan gjøre det i framtiden. Det er klart at mulighetene til å få innvilget slike søknader var ulike mye større når Stortinget hadde bevilget et så vidt stort beløp konkret til dette formål, men for øvrig må det vel foretas - vil jeg anta - en konkret vurdering av søknader som måtte komme inn.

Når det gjelder striden mellom anlegget på Rudshøgda og anlegg i Oppland, tror jeg ikke jeg tar sjansen på å gå nærmere inn i en vurdering av dette. Det får heller representanten Syver Berge ta opp senere direkte med næringsministeren.