Inge Myrvoll (SV): Jeg har følgende spørsmål til administrasjonsministeren:

Regjeringens forslag til redusert bevilgning til pristilskudd, kap. 1580, ble vedtatt med støtte fra Høyre. Dette har medført en betydelig økning i prisforskjellene på blant annet bensin mellom sentrale strøk og distriktene.

Mener statsråden at denne prisforskjellen er tilfredsstillende, og hvilke eventuelle tiltak vil statsråden vurdere for å redusere uønsket store prisforskjeller?

Statsråd Nils Olav Totland: Ordningen med fraktutjevning for bensin ble innført i 1963. Da ble den finansiert av Prisdirektoratets alminnelige prisreguleringsfond. Fra 1970 har ordningen vært finansiert over statsbudsjettet. Da ordningen kom inn på statsbudsjettet, ble de godkjente fraktutgifter for bensin og autodiesel i Nord-Norge dekket fullt ut, og godkjente fraktutgifter utover 4 øre pr. liter eksklusiv merverdiavgift ble dekket i Sør-Norge. Sistnevnte tiltaksgrense er faktisk høyere enn dagens når vi tar hensyn til utviklingen i prisnivået siden den gang. Siden 1970 har ordningen blitt utvidet gjennom at tiltaksgrensen har stått stille i lengre perioder med prisstigning. Selv med en tiltaksgrense på 20 øre for 1995 vil de fleste distrikter få et større bidrag til dekning av fraktutgifter enn da ordningen kom inn på statsbudsjettet i 1970. Og jeg vil streke under at vi altså ikke er mindre distriktsvennlig i dag enn den gang.

I en tid hvor det er nødvendig å husholdere på statsbudsjettets utgiftsside - og det er vårt felles ansvar - har Regjeringen på denne posten valgt å foreta en innsparing. Men samtidig har en beholdt et nivå som fortsatt tar de største toppene av fraktutgiftene. Bruken av bevilgningen blir på denne måten konsentrert til de områder hvor fraktutgiftene er høyest. Jeg synes de priskonsekvenser dette får, er forsvarlige. Prisøkningen av endringen i fraktstøtteordningen blir maksimalt 13 øre pr. liter, slik jeg sa i mitt hovedsvar på forrige spørsmål. I dag varierer bensinprisene etter bensinkvalitet, blant annet er avgiftene differensiert for ulike typer. Og for å ta et annet regneeksempel enn jeg gjorde til representanten Restad: Går vi ut fra en bensinpris på 8 kr pr. liter, utgjør dette vel 1 1/2 pst.

Slik frakttilskuddsordningen er i dag, kan prisene variere med inntil 20 øre pr. liter på grunn av frakt fra ett sted i landet til et annet. Lokale konkurranseforhold kan også påvirke prisbildet. Videre finnes det en rekke rabattordninger. Disse forhold kan gi et vel så stort bidrag til prisforskjeller som fraktutgiftene.

En vil i tiden som kommer, følge med i utviklingen i drivstoffprisene. Virkningen av endringen i tilskuddsordningen og andre forhold som påvirker prisene, vil bli vurdert.

Inge Myrvoll (SV): Jeg takker for svaret, som var litt mer skuffende enn jeg hadde forventet tidligere på dagen etter ei melding i NRK, som dessverre viser seg å være feilaktig, om at man var villig til å vurdere dette på nytt.

Det som er litt skremmende, er tankegangen bak - ikke nødvendigvis økningen i ører for hver gang, men at man gir opp et forsøk på et likhetsprinsipp som man har praktisert. Man gir en budsjettbegrunnelse for det, at det er for å spare penger, men det kunne man ha gjort ved å legge inn en jevn avgift som hadde fungert likt over hele landet. Dersom det er sånn at det er ønskelig med prisdifferanser på drivstoff, burde det faktisk ha vært motsatt, at det var billigst i distriktene, hvor man ikke har et kollektivt alternativ, så dette blir det en omvendt logikk i. Men hvorfor skal det på de fleste områdene koste mer og mer å bo i distriktene? Har Regjeringen gitt opp å bruke virkemidler ut fra den gamle tankegangen om by og land hand i hand? Er det sånn at man ønsker gradvis å gjøre det vanskeligere å drive næringsliv og å bo i distriktene?

Statsråd Nils Olav Totland: Hvis en nå ser mer samlet på de hovedsvar jeg har gitt representantene Inge Myrvoll og Restad, med de tilleggsopplysninger som er gitt, så er jeg litt forbauset over at representanten Myrvoll gir inntrykk av at vi har oppgitt våre prinsipper, når jeg etter evne prøver å gi uttrykk for at regnestykkene i dag er enda mer til fordel for Distrikts-Norge enn da ordningene ble gjennomført.

Arbeiderpartiet har på ingen måte gitt opp - for å gjenta det uttrykket - å drive en aktiv distriktspolitikk, og det går jammen fram av mange av de andre tiltakene som Stortinget etter Regjeringens forslag har lagt inn i budsjettbehandlingen. (Presidenten klubber.) Så nå må jeg appellere til at man også ser helheten og ikke lar seg forblinde av en økning på i verste fall 13 øre pr. liter bensin.

Presidenten: Presidenten vil understreke at både spørgerens og statsrådens merknad skal begrenses til 1 minutt.

Inge Myrvoll (SV): Det er ikke bare de 13 ørene som gjør at man blir bekymret. Tidligere i dag fikk jeg inntrykk av at statsråd Opseth har gitt opp det nasjonale mobiltelefonnettet. Vi har en stor debatt om Posten på gang, om nedbygging av postnettet i distriktene.

Her er det snakk om fraktutjevning. Vi driver fraktutjevning i Norge. Når vi for eksempel frakter krafta fra distriktene til sentrale strøk, driver vi fraktutjevning, men her hvor man skal prøve å gi distriktene muligheter og rammebetingelser for næringsliv og bosetting, så fjerner man steg for steg de ordningene som gjør at distriktene skal ha levelige kår. Det som bekymrer meg, er at dette er et av mange steg i en prosess. Jeg lurer da på, når statsråden viser til andre rabattordninger som er et vel så godt bidrag til prisforskjeller, om ikke det også er slikt som ikke kommer distriktene til gode, men stort sett er rabattordninger som nettopp nyttes i sentrale strøk. Med andre ord: Det er mange ting som gjør at distriktene også på dette området kommer dårligere ut enn sentrale strøk.

Statsråd Nils Olav Totland: Jeg får prøve å gi et kort svar denne gangen. Det går da ut på at ser man helheten i budsjettbehandlingen totalt sett når det gjelder Distrikts-Norge - og det er det representanten Myrvoll nå inviterer til - synes jeg at vi trygt kan se Distrikts-Norge « i øynene », ikke minst når det gjelder tiltakene knyttet til den styrkingen av kommuneøkonomien som har skjedd.