Ola T. Lånke (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til justisministeren:

Rapporter viser en stadig mer utrygg og forverret situasjon når det gjelder menneskerettighetene i Kosovo. Tall fra Kommunal- og arbeidsdepartementet viser at det pr. 30. september 1994 satt 1.491 personer i statlige mottak som hadde fått avslag på sine asylsøknader, mens 784 ventet på behandling. I tillegg sitter en del i kirkeasyl.

Hva vil justisministeren gjøre for å bedre den vanskelige situasjonen disse er oppe i?

Statsråd Grete Faremo: Vi er kjent med at menneskerettighetssituasjonen for spesielle grupper i Kosovo i den senere tiden er blitt vanskeligere. Situasjonen er bekymringsfull og følges nøye. Det er likevel ikke slik at den samlede albanske befolkning i Kosovo utsettes for forfølgelse som tilsier krav på beskyttelse etter FNs flyktningkonvensjon. Våre utlendingsmyndigheter forholder seg derfor fortsatt til den enkelte sak og foretar en individuell vurdering av beskyttelsesbehovet. Jeg har sett det som mindre hensiktsmessig å gå nærmere inn på de tall fra september 1994 som spørreren har brukt, og har verken gått nærmere inn på hvilke land personene i mottakene har kommet fra, eller om noen i september fortsatt oppholdt seg i mottak, selv med innvilget oppholdstillatelse.

Ca. 2500 kosovoalbanere fikk anledning til å få fornyet vurdering av sine søknader som følge av fellesuttalelsen fra Justisdepartementet og de kirkelige organisasjonene i november 1993. Av disse har nå ca. 2000 personer fått innvilget oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, mens 60 personer har fått avslag. De resterende sakene forventes ferdigbehandlet i løpet av februar-mars. Jeg antar at forholdet mellom innvilgelser og avslag for den gjenstående gruppen vil være omtrent som hittil.

Pr. i dag sitter ca. ti kosovoalbanere i kirkeasyl, og Justisdepartementets holdning til dette er ikke endret.

Ola T. Lånke (KrF): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg er glad for at så mange av dem som var omfattet av denne avtalen mellom Justisdepartementet og Kirken, har fått opphold i Norge. Men jeg er skuffet over at justisministeren ikke vil gå nærmere inn på tallene når det gjelder de mange som sitter i statlige mottak i dag, og si noe om disse. Jeg mener å vite at det fortsatt sitter et ganske stort antall i statlige mottak som ennå ikke har fått avklart sin situasjon.

Jeg har lyst til å minne om at Norge stadig gir inntrykk av å være et land som er opptatt av internasjonal brobygging og vern om menneskerettigheter. I dag sa også bistandsministeren noe om at Norge lå på toppen når det gjaldt forholdet til u-landene. Jeg syns dette står i litt kontrast til den svært defensive holdning Regjeringen viser i forhold til asylsøkerne. Så mitt tilleggsspørsmål blir: Kan ikke justisministeren nå tenke seg å skjære gjennom i denne saken, vise medmenneskelighet og la dem som ennå sitter i mottak eller kirkeasyl, få amnesti eller opphold i landet?

Statsråd Grete Faremo: Jeg kjenner meg ikke igjen ved bruken av uttrykket « defensiv », for i 1994 gjennomførte vi faktisk den største dugnad noen gang i Norge når det gjelder å bosette flyktninger. Vi har også hatt mottakstall de senere årene som er høyere enn enkeltår tidligere.

For dem som søker om asyl i Norge, skal det være sikkert at de får sin sak vurdert på individuelt grunnlag. Vi har normer for den saksbehandlingstid som bør brukes i disse sakene, og vi har også gått konkret inn og sett på om de rutinene som anvendes på utlendingssiden - ikke minst ved Oslo politikammer - kan bedres og bemanningen styrkes. Slik sett syns jeg ikke det er dekning for den betegnelsen spørreren brukte.

Ola T. Lånke (KrF): Jeg takker igjen statsråden for svaret. Jeg konstaterer imidlertid at hun egentlig ikke svarte på mitt tilleggsspørsmål, men gikk i forsvar for Regjeringens politikk - og det tar jeg til etterretning. Allikevel har jeg lyst til å utfordre:

Det er en kjensgjerning at strømmen av asylsøkere har avtatt, og det er ikke, tror jeg, lenger grunnlag for å frykte at Norge vil bli oversvømt av flyktninger, i hvert fall ikke fra det tidligere Jugoslavia. Og da vil jeg spørre: Mener ikke statsråden det nå er grunnlag for å føre en åpnere linje overfor flyktninger fra dette området, og kan det for eksempel være aktuelt å oppheve visumplikten for personer fra Bosnia?

Statsråd Grete Faremo: Jeg syns spørreren her tok opp svært sentrale spørsmål, og jeg har lyst til å si at vi fra norske myndigheters side har vært opptatt av situasjonen både i Bosnia og i hele det tidligere Jugoslavia. Vi var sågar blant initiativtakerne i Europarådet med sikte på å få til et samarbeid om flyktningspørsmål, hvor byrdefordelingsspørsmålet stod helt sentralt. Som søkere om medlemskap i EU kunne vi registrere at dette spørsmålet allerede var satt på dagsordenen av det tyske formannskapet, og vi så også EU som et mulig virkemiddel for et større felles krafttak for byrdefordeling.

Når det er sagt - vi ble jo ikke medlemmer av EU - vil vi fra norsk side selvsagt likevel prøve å få satt disse spørsmålene mer ettertrykkelig på den internasjonale dagsordenen. Visumspørsmålet vedrørende Bosnia var nettopp et eksempel på hva et lite land som Norge måtte gjøre når landene rundt oss introduserte visumplikt.