Gudmund Restad (Sp): Jeg har følgende spørsmål til administrasjonsministeren:

Den ekstraordinære prisøkningen på bensin og autodiesel i Distrikts-Norge fra 1. januar 1995 - som var et resultat av at Stortinget vedtok å redusere frakttilskuddet - har ført til økt grensehandel i en del distrikter, blant annet i Finnmark. Dette skyldes at bensin og autodiesel er såkalte lokkevarer.

Hva vil departementet foreta seg for å dempe den negative effekten som Stortingets vedtak har påført bedrifter i grenseområder?

Statsråd Nils Olav Totland: Tiltaksgrensen for frakttilskuddsordningen for bensin og autodiesel er fra 1. januar 1995 økt med 13 øre, fra 7 til 20 øre pr. liter. Dette innebærer at det nå blir gitt frakttilskudd der oljeselskapene krever og får godkjent et frakttillegg på 20 øre pr. liter eller mer. I områder hvor oljeselskapenes frakttillegg er mellom 7 og 20 øre pr. liter, vil literprisen isolert sett øke med fra 0 til 13 øre som følge av endringen.

Endringene medfører at bevilgningen for 1995 er 95 millioner kr lavere enn for 1994.

For en personbil - for å ta det som et eksempel - som kjører 10000 km i året og bruker 1 liter bensin pr. mil, vil kostnadene øke med 130 kr i året dersom all bensin tankes der frakttilleggene overstiger 20 øre pr. liter. Det vil etter endringen koste maksimalt 5,20 kr mer å fylle en 40 liters bensintank. Jeg tror ikke at en prisøkning i denne størrelsesorden vil kunne medføre økt grensehandel av betydning.

Jeg er oppmerksom på at grensehandelen i noen distrikter av ulike årsaker kan ha større omfang enn ønskelig. Virkningene for bedrifter i grenseområdene er under stadig vurdering. Det vil være naturlig å vurdere eventuelle virkninger av en nedbygging av frakttilskuddet for bensin og autodiesel i sammenheng med dette.

For øvrig tør jeg bemerke at prisen på drivstoff i grenseområdene bare er en del av bildet. Prisen på andre varer spiller også en vesentlig rolle. Jeg tør særlig nevne priser på matvarer, kjøtt, tobakk og alkoholholdige drikkevarer. Jeg tør også minne representanten Restad om at Senterpartiet foreslo en økning av tobakks- og alkoholavgiftene utover Regjeringens forslag. Videre foreslo Senterpartiet i finansinnstillingen en økning av bensinavgiften på 10 øre utover Regjeringens forslag. Videre er det slik at brorparten av økningen i bensinprisen skyldes økt bensinavgift, noe som Senterpartiet har stemt for.

Gudmund Restad (Sp): Jeg takker statsråden for svaret, som heller bagatelliserte enn anviste en løsning på det problemet jeg tok opp i spørsmålet.

Regjeringen har ved flere anledninger, særlig under EU-kampen, vært opptatt av grensehandel og handelslekkasje, og bensin er, som jeg nevnte i spørsmålet, en typisk lokkevare som påvirker grensehandelen. Derfor var det påfallende at Regjeringen ønsket å øke prisforskjellene på drivstoff ytterligere i norsk disfavør. Og særlig ille er det at drivstoffprisene i grensedistriktene øker så mye som følge av at fraktutjevningsordningen igjen ble sterkt svekket fra årsskiftet. Det kan undergrave eksistensgrunnlaget for mange bensinstasjoner langs grensen.

For å redusere drivstoffprisene i distriktene har jeg i dag levert til Stortinget et Dok.nr.8-forslag som går ut på å opprette et selvfinansierende fraktutjevningsfond og å pålegge oljeselskapene å levere drivstoff til reelt samme pris til alle sine forhandlere, uansett hvor i landet de befinner seg. Hva er administrasjonsministerens umiddelbare reaksjon på et slikt forslag?

Jeg må benytte anledningen til å avvise en påstand i NRK radio i dag tidlig om at reduksjon i frakttilskuddet skulle være vedtatt av Arbeiderpartiet og sentrumspartiene. Det var Arbeiderpartiet med subsidiær støtte fra Høyre og Fremskrittspartiet som utgjorde det flertallet i Stortinget.

Statsråd Nils Olav Totland: Akkurat det representanten Restad refererte til fra dagsnyttsendingen, fikk jeg ikke med meg, men det var en del andre ting som skurret litt i ørene mine og som jeg heller ikke var kjent med, og som jeg kanskje kan komme tilbake til ved en annen anledning.

Jeg prøver på ingen måte å bagatellisere det spørsmålet som er tatt opp, og jeg gjentar og utdyper at vi selvfølgelig er kjent med at bensinstasjoner i grensestrøkene er spesielt berørt av konkurransevridning som følge av avgiftsforskjeller mellom landene. Men til tross for disse problemene og det dette har medført opp igjennom årene, har vi da funnet en løsning uten særskilte og kostbare statlige tiltak.

Så til min umiddelbare reaksjon på det Dok.nr.8-forslaget som er presentert i dag. Jeg vil minne Restad om at dette for så vidt ikke er noe nytt spørsmål, vi har fra departementets side sett litt på det, og tidligere har jo flere frarådet det som en ordning. Det er min umiddelbare reaksjon, men jeg skal jo selvsagt ta det med og se på det.

Gudmund Restad (Sp): Jeg takker statsråden igjen for svaret. Det er jo riktig som statsråden henviste til, at dette ikke er noe nytt forslag, det ble tatt opp første gang for mange år siden. Jeg er kjent med at det har vært en relativt negativ holdning til det i departementet før, men jeg ser et lite håp når statsråden nå i hvert fall ikke uten videre bygger på det departementet tidligere har stablet på beina av motforestillinger. Det burde jo være flere fordeler med et slikt selvfinansierende fraktutjevningsfond. For det første ville et slikt fond, i motsetning til ordningen med fraktutjevningstilskudd over statsbudsjettet, medføre full fraktutjevning. Alle må altså betale sin andel av de totale fraktutgifter, trolig ca. 5 øre pr. liter, uansett hvor drivstoffet fylles. Det medfører kanskje en femtilapp i merutgifter pr. år for folk som bor i sentrale områder, men betyr besparelser på mange hundre kroner for dem som bor i distriktene. Og det burde jo også være en fordel at et selvfinansierende fraktutjevningsfond avlaster statsbudsjettet, idet man med et slikt fond kan fjerne en betydelig utgiftspost. Burde ikke full fraktutjevning uten statlige utgifter være en god løsning, også sett fra statsrådens synsvinkel?

Statsråd Nils Olav Totland: Jeg bygger min foreløpige vurdering på en rapport fra en departemental arbeidsgruppe av mars 1989, som går på fraktutjevning for bensin og autodiesel. Og en av konklusjonene som kommer fram der, og som er begrunnet tidligere - tiden tillater ikke å gå i dybden her nå, men jeg tar de siste to-tre linjer - er følgende: « Ordningen vil altså kunne virke fordyrende og stikk mot sin hensikt. På denne bakgrunn kan det ikke anbefales å innføre en ordning der oljeselskapene pålegges å levere drivstoff til samme pris... »

Dette er sikkert kjente toner for representanten Restad, men jeg gjentar det jeg sa i et tidligere svar her at vi selvsagt skal ta det opp igjen til ny vurdering. Men det ligger her noe bakgrunnsmateriale som antakeligvis er relevant også i dag.

Edvard Grimstad: hadde her gjeninntatt presidentplassen.