Erling Folkvord (RV):

På bakgrunn av at finansministeren 14. desember 1994 i Stortinget understreket « direktoratets uavhengighet i Airbus-komplekset og spesielt i Torstein Molands skattesak », og på bakgrunn av Finansdepartementets pressemelding av 22. desember 1994, ber jeg statsråden gjøre fullstendig rede for hvilke kontakter det har vært mellom Finansdepartementet og Skattedirektoratet når det gjelder handteringen av Airbus-komplekset.

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Det fremgår av spørsmålet at det er stilet med bakgrunn i et ukorrekt presseoppslag den 22. desember 1994. Dette er kommentert i min pressemelding av samme dato. Der framgår det også hvilken kontakt som var med Skattedirektoratet den 8. november 1994, og min beslutning om å følge den linje jeg har lagt til grunn om verken å påvirke eller å blande meg inn i Skattedirektoratets saksbehandling i Airbus-saken.

I stortingsbehandlingen den 24. mai 1994 sa jeg følgende:

Jeg vurderte videre i august 1993 om skatteundersøkelsen spesielt for Molands del kunne forseres. Å beordre en slik forsering ville etter mitt syn både være prinsipielt betenkelig og praktisk vanskelig, prinsipielt fordi det er viktig å likebehandle grupper at skattytere i en felles undersøkelse. Praktisk sett ville vurderingene i skattesaken i stor grad bero på de samme forholdene for mange impliserte. En ville derfor ikke ha kommet unna det meste av det generelle og tidkrevende arbeidet med undersøkelsen, selv om en i første omgang hadde konsentrert arbeidet om en person. Jeg vil også legge til at finansministeren generelt bør være meget varsom med å blande seg inn i pågående kontrollundersøkelser i forvaltningen. Det er viktig for å passe på forvaltningens integritet i slike saker.

På tross av utålmodighet både i pressen og i det politiske miljøet om framdriften, særlig vedrørende Torstein Molands skattesak, har jeg hele tiden holdt fast ved denne linjen. Finansdepartementet har derfor ikke på noe tidspunkt eller i noen sammenheng prøvd å påvirke eller instruere Skattedirektoratet i Airbus-sakene.

Skatteetaten er med sine 6200 tjenestemenn Finansdepartementets største underlagte etat. Som følge av vanlig forvaltningspraksis er det en omfattende og nærmest daglig kontakt mellom Finansdepartementet og etatens direktorat - Skattedirektoratet. I denne kontakten må begge parter være seg sitt ansvar bevisst slik at det ikke oppstår uklarheter og misforståelser. Kontaktene har som oftest helt andre formål enn å instruere og påvirke. Det generelle samarbeidet mellom departementet og direktoratet krever informasjonsutveksling, drøftelser av tiltak, drøftelser av synspunkter, meninger og kritikk, møteforberedelser, oppsummeringer, påminnelser osv. Den uformelle, muntlige del av dette har et stort omfang.

Det er viktig at dette uformelle og muntlige samarbeid kan foregå under gjensidig respekt og tillit. Hvis man ikke kunne arbeide på denne måten - i tillegg til de formelle kontakter - ville både departementets og direktoratets arbeid bli vanskeliggjort. Både effektivitet og kvalitet kunne bli skadelidende.

Airbus-komplekset er omfattende og har vært behandlet av Skattedirektoratet i lang tid. De politiske sider ved deler av komplekset har medført en særlig forsiktighet og tilbakeholdenhet når det gjelder kontakter mellom departementet og direktoratet. Disse kontaktene har vært knyttet til blant annet ansettelsen av sentralbanksjef i 1993 og behov for bakgrunnsinformasjon knyttet opp mot mange spørsmål fra Stortinget. I tillegg har enkelte avisoppslag og lekkasjesituasjoner foranlediget kontakt med direktoratet, ut fra det ansvar vi har for tillit til skatteetaten, og det ansvar jeg har som overordnet for etaten.

Siden det arbeid ligningsetaten utfører, nettopp skjer under mitt ansvar, må jeg også være opptatt av etatens allmenne omdømme. Direktoratet har selv også tatt kontakt for å orientere om framdrift, habilitetsforhold og utsendelse av pressemelding.

Erling Folkvord (RV): Statsråden har i finanskomiteen sagt frå at han drøfta både mistanken om gjenkjøpsavtale og moglegheita for straffeskatt før han gav Moland sentralbankstillinga. Så Johnsen vart neppe overraska da skattedirektør Ovesen i Dagsrevyen 8. desember 1994 blant annet sa at « vi har funnet ut at her foreligger det gjenkjøpsavtaler som opphever risikoen for skatteyterne ».

Om Moland og KS Airbus har det altså ikkje kome andre fakta på bordet enn dei alternativa som finansministeren tok standpunkt til i august 1993. Men hadde offentlegheita fått Skattedirektoratet sin konklusjon i mai i staden for i november/desember, hadde den politiske situasjonen framfor mistillitsdebatten vorte meir prega av fakta og mindre av spekulasjonar.

Ut frå det finansministeren nå har sagt, ber eg han svare heilt presist på om det i tilknyting til behandlinga av Airbus-komplekset i Skattedirektoratet si skatteavdeling frå 10. desember 1993 til 8. desember 1994 har vore nokre andre former for kontakt eller formidling av synspunkt eller signal enn den kontakten som var den 8. november 1994.

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Jeg har lest en artikkel som representanten Folkvord i dag har i Dagbladet, hvor det også nærmest framstilles som om statsminister og finansminister m.v. skulle ha en interesse av at saksbehandlingen tok lengst mulig tid. Og som jeg også sa i svaret jeg gav på en tilleggsmerknad fra representanten Kristin Halvorsen, er det selvsagt ren fantasi - for å bruke et slikt uttrykk. Som jeg har sagt tidligere, og jeg vil gjenta det nok en gang: Det har aldri vært aktuelt for meg å påvirke eller å blande meg inn i Skattedirektoratets behandling av det såkalte Airbus-komplekset verken når det gjelder tempoet i selve skattebehandlingen, og selvsagt heller ikke når det gjelder realitetene i selve ligningsbehandlingen, der Skattedirektoratet har en særlig og spesiell kompetanse som et forberedende organ for dem som skal fatte den endelige beslutning i slike spørsmål, nemlig ligningsnemnda i vedkommende kommune.

Erling Folkvord (RV): Trass i tankar og sjelsliv, som ikkje kan kontrollerast, er det eit objektivt faktum at finansministeren har hatt politisk fordel av at Skattedirektoratet sin konklusjon blei kjend så seint. Når det går nær 12 månader frå fakta i ei KS-sak er ferdig undersøkt av kontrollavdelinga til skatteavdelinga i Skattedirektoratet sender saka over til likningskontoret, er det etter mitt syn eit tydeleg avvik frå det vanlege. Det er eit påfallende tidsforbruk.

Meir påfallande er det at skattedirektøren to gonger har ytra seg uriktig eller usant om forhold som gjeld saksbehandlinga.

Til VG sa skattedirektøren den 26. september 1994 at

Skattedirektoratet har gått inn i saken fordi de involverte bor i forskjellige kommuner, og at det dermed oppstår behov for en avgjørelse som slår likt ut for alle

Dette er ei feilaktig grunngjeving.

Den 22. desember 1994 nekta skattedirektøren overfor Dagens Næringsliv kategorisk for den kontakten som var mellom Finansdepartementet og Skattedirektoratet om Airbus-saka den 8. november 1994.

Til slutt: Dette er så påfallande at det blir nødvendig med ei fullstendig undersøking av kvifor skatteavdelinga brukte eit år på saka. Eg tar for gitt at finansministeren, av respekt for vanlege veljarar og skattytarar, medverkar til at ei slik undersøking blir gjennomført av personar som alle kan ha tillit til.

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Generelt er jeg, som overordnet for skatteetaten, opptatt av at folk kan ha full tillit til at den ligningsbehandling som foregår i skatteetaten, skjer på en upartisk måte, og at alle har krav på den rettssikkerheten som skal ligge i en slik behandling. Det var punkt 1.

Punkt 2: Nå er det ikke uvanlig at skattesaker tar lang tid. Og som representanten Folkvord sikkert er kjent med, er Airbus-saken en veldig komplisert sak, som det også vil ha framgått av blant annet Stortingets behandling i forbindelse med selve ansettelsessaken. Jeg vil her vise til blant annet uttalelser fra skattedirektør Ovesen i pressen i løpet av fjoråret der han sa at det var naturlig for Skattedirektoratet å avvente blant annet undersøkelser i Økokrim før de gjorde seg ferdig med selve behandlingen.

Ellers må jeg si at jeg ikke er helt i stand til å få oversikt over hva jeg nå kritiseres for. Går kritikken på at jeg ikke grep inn? Burde jeg ha grepet inn? Det er ikke så lett å få tak i det. Men det er antakeligvis slik at det blir flere runder om nettopp dette spørsmålet.

Presidenten: Vi går så til spørsmål 14.