Carl I. Hagen (Frp): Jeg har dette spørsmål til statsministeren:

Den svenske Russland-eksperten Stefan Hedlund mener vi nå må innrette oss på å møte en russisk stat og et russisk samfunn i totalt forfall. Muligheten for en ny totalitær maktovertagelse eller borgerkrig vokser.

Vil Regjeringen sørge for at Stortinget får seg forelagt et grunnlagsmateriale for en debatt om hvorledes Norge skal møte en slik utfordring, herunder hvorledes vi skal stille oss til en russisk masseflukt til Norge eller en borgerkrig i våre nærområder?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Russland preges i dag av store økonomiske og økologiske problemer, nedgang i industri- og energiproduksjon og en økende kriminalitet. Men vi må også være oppmerksom på de framskritt som er gjort i Russland når det gjelder demokratisering, åpenhet og overgang til markedsøkonomi. Samtidig er det klart at demokratiseringsprosessen møter motstand. Begivenhetene i Tsjetsjenia gir grunnlag for sterk bekymring. Det er imidlertid ingen ting i dagens situasjon som tilsier utbrudd av borgerkrig i våre nærområder og masseflukt over grensen til Norge.

Allerede vinteren 1991 ble det utarbeidet en egen plan for hvordan en eventuell massetilstrømningssituasjon over grensen mellom Norge og Russland skulle håndteres. Dessuten er det under ledelse av Kommunal- og arbeidsdepartementet og Justisdepartementet blitt utarbeidet en generell beredskapsplan for massetilstrømning av asylsøkere og flyktninger som ble sendt på høring i november 1994. Planen er offentlig tilgjengelig. En tar sikte på å fullføre arbeidet med planen i løpet av våren 1995.

For øvrig vil jeg understreke at Regjeringen ser det som en hovedoppgave for Norge og andre vestlige land å bygge opp et politisk og økonomisk samarbeid med Russland som kan bidra til å skape stabilitet og trygghet for alle landets innbyggere og motvirke slike skremmende utsikter som representanten Hagen viser til i sitt spørsmål.

Carl I. Hagen (Frp): Jeg takker for svaret, som ikke var svar på spørsmålet, så la meg gjenta det i tilfelle utenriksministeren ikke har hatt anledning til å sette seg inn i det: Vil Regjeringen sørge for at Stortinget får seg forelagt et grunnlagsmateriale for en debatt? Med andre ord: Det er ikke godt nok at utenriksministeren sier at det foreligger en plan fra 1991, og at Kommunaldepartementet har utarbeidet en offentlig tilgjengelig plan. Vil dette komme til Stortinget til behandling? For selv om Regjeringen har en plan, behøver det ikke å bety at Stortingets flertall nødvendigvis slutter seg til Regjeringens vurdering. Så mitt spørsmål gjentas: Vil Stortinget få anledning til å behandle og avgjøre hvorledes Norge skal stille seg i en situasjon med en eventuell borgerkrig i våre nærområder?

Jeg har et tilleggsspørsmål. Utenriksministeren sa at Russland har økonomiske og økologiske problemer. Jeg var meget forbauset over at han ikke la til: politiske problemer. Jeg vil spørre utenriksministeren: Anser han fortsatt situasjonen slik at det er president Boris Jeltsin som er den reelle makthaver i Russland etter at hans kommando om å stoppe krigen i Tsjetsjenia ikke er etterkommet av de militære?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Til det siste er å si at vi legger til grunn at den valgte president har denne kontrollen til det motsatte er bevist. Men det spørsmål representanten stiller, stilles jo nå av mange internasjonale observatører, og vi følger selvsagt situasjonen meget nøye.

Når det gjelder det andre, har jeg selvsagt lest representantens spørsmål før det ble besvart. Det ligger i det svaret jeg gav, at vi ser det som Regjeringens oppgave å ha ansvaret for at beredskapen fungerer til enhver tid. Vi har tidligere orientert Stortinget om det planarbeidet som er på gang. Men hvis det i Stortinget skulle være et utbredt ønske om å ta opp dette på en bredere basis, vil Regjeringen etterkomme det. Det kunne skje i form av en interpellasjon, eventuelt i form av en melding, men vi ser det primært som et regjeringsansvar. Hvis en med utgangspunkt i det offentlig tilgjengelige materiale mener at det er behov for en slik bred gjennomgang i Stortinget, vil vi selvsagt kunne medvirke til det.

Carl I. Hagen (Frp): Jeg forstår det slik at Regjeringen selv på eget grunnlag ikke føler noe behov for å forsikre seg om at de planer man eventuelt har for å møte en situasjon med masseflukt fra Russland, har Stortingets støtte. Regjeringen føler altså ikke noe behov for en stortingsbehandling av dette tema, slik jeg hittil har forstått utenriksministeren. Det må altså bety at dersom Stortinget gjennom vedtak ønsker en slik melding, er det Stortinget som må ta initiativet. Da vil jeg få lov til å spørre en gang til: Er det slik å forstå at Regjeringen ikke vil fremme en melding om denne problemstillingen basert på den utredning som er gjort i Kommunaldepartementets regi, uten at Stortinget ved vedtak ber om en slik melding?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Det er korrekt oppfattet i den forstand at Regjeringen ikke ser det behovet. Det er ikke noe mystisk ved denne situasjonen, og det er ingen grunn til å dramatisere den. Men hvis det i Stortinget er et bredt ønske om å få seg forelagt en stortingsmelding, vil selvfølgelig Regjeringen svare positivt på det.