Tor Nymo (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

Sjømåling i nordområdene er og har vært en nedprioritert oppgave. Sjøkartverket har kompetanse og topp utstyr til å løse oppgaven, men mangler økonomiske midler.

Er statsråden tilfreds med denne situasjonen, eller vil departementet bevilge de nødvendige økonomiske ressurser, slik at de som trafikkerer disse områdene og har sin arbeidsplass i nordområdene, får den sikkerhet de har krav på?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Jeg går ut fra at representanten Nymo særlig sikter til kartsituasjonen ved Svalbard.

Vestsida av Svalbard har en brukbar kartdekning, mens områder nord og øst for Svalbard er dårlig dekket. Sjøkartverket, som nå er en del av Statens kartverk, har de siste årene prioritert de kystnære områdene som har størst betydning for sikkerheten for skipsfarten i området. Ikke minst har det vært viktig å få fram kart som under ekstreme vær- og isforhold gir alternative « rømningsveger » sørover for fiskere som opererer på nordsida av Svalbard. Således blir det i løpet av vinteren gitt ut nye sjøkart som for første gang gjør det mulig å gå rimelig trygt gjennom Hinlopenstredet.

I neste omgang prioriteres nødhavner på nord- og østsida av Svalbard. Med støtte fra Fiskeridepartementet gjennomføres det årlig sjøkartlegging for i underkant av 4 millioner kr ved Svalbard. Det legges opp til å videreføre dette nivå også i 1995.

Sjøkartleggingen ved Svalbard gjennomføres nå med et mindre fartøy, som er bedre egnet til oppmåling av grunne, kystnære områder. Sjøkartverket disponerte inntil nylig et større fartøy for måling i dypere farvann, M/S Lance. « Lance » var imidlertid også anskaffet for polarforskning, og det har i praksis vist seg vanskelig å kombinere sjøkartlegging i nordområdene og polarforskning, fordi begge aktiviteter krever tilgang til fartøyet i sommermånedene. « Lance » er derfor nå overført til Polarinstituttet, men spesialutstyret for sjømåling tas ikke vekk, slik at « Lance » kan settes inn i sjømåling igjen dersom det skulle bli behov for det.

Jeg er fullt klar over at det hadde vært ønskelig med en raskere framdrift av kartleggingen ved Svalbard. Likevel er det slik at muligheten for å redusere antallet grunnstøtinger ved å ta i bruk moderne sjøkart er enda større når det gjelder norskekysten. Det skjer ca. 100 grunnstøtinger på norskekysten hvert år. Det Norske Veritas har gjennomgått disse og har kommet til at 15 til 40 pst. av grunnstøtingene kan unngås ved å ta i bruk elektroniske sjøkart i kombinasjon med satellittbasert posisjonering. Det er derfor en topp prioritert oppgave for Sjøkartverket å få fram elektroniske sjøkart for norskekysten. Ved salderingen av budsjettet for neste år er det lagt inn ytterligere 4 millioner kr til dette programmet. Når norskekysten er dekket tilfredsstillende, vil det kunne frigjøres midler til å øke innsatsen i nordområdene.

Tor Nymo (Sp): Jeg takker statsråden for svaret, og er for så vidt også glad for at han gir uttrykk for at det vil være ønskelig med en sterkere satsing på sjømåling i Svalbard-området.

Situasjonen er den at det er en sterk økning av fiskeriinteresser og turisttrafikk med svært store fartøyer i området rundt Svalbard, et område som må karakteriseres som urent og vanskelig. Kartlegging i disse områdene er helt nødvendig for å oppnå tilfredsstillende sikkerhet. Hvis man skal vente til man har fått kartlagt norskekysten, tror jeg faktisk at det vil vise seg å være for sent. Jeg viser også til gjentatte krav fra fiskerne og deres organisasjoner om å få økt satsing på sjømåling i disse områdene.

Har statsråden forslag til konkrete tiltak for å prioritere dette viktige arbeid?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Som jeg sa i mitt første svar, har kartleggingen rundt Svalbard i år og for neste år fått en opptrapping, nettopp ut fra det som representanten Nymo peker på, at kartleggingen og sjøkartene rundt Svalbard og i Svalbard-området ikke er tilfredsstillende.

Fra Miljøverndepartementets side vil vi arbeide for at vi skal ha et tilfredsstillende tempo på dette kartleggingsarbeidet, og vi vil også arbeide for å få en øking av tempoet. Men selve prioriteringene vil nok bli sånn som jeg antydet, iallfall i den nærmeste tida, med større fart på kartleggingen av norskekysten nettopp for å få utviklet systemet med elektroniske sjøkart.

Men alt i alt deler jeg i en viss utstrekning den bekymringen som spørreren gir uttrykk for. Kartsituasjonen burde vært bedre.

Tor Nymo (Sp): Jeg takker for positiv holdning fra statsråden når det gjelder disse spørsmålene.

Hvis det skjer en ulykke med for eksempel oljesøl i disse områdene, vil det, slik situasjonen er, få enorme konsekvenser. Hvis for eksempel Kystvakten skal inn for å hjelpe, er det ikke kart til å stole på. Sist sommer opplevde vi at cruiseskipet « Polaris » gikk på grunn. Der den gikk på grunn, skulle det være 70 m sjø under båten. Men ved måling ved lodding etterpå viste det seg at det var 2,3 m ned til den grunnen den gikk på.

Jeg er glad for at statsråden erkjenner at sjømåling i disse områdene er en viktig oppgave, og at den når det gis anledning, vil få høy prioritet. Det har faktisk de som trafikkerer disse områdene og har sin arbeidsplass der, krav på, ikke minst med tanke på sikkerheten.