Øystein Djupedal (SV): Jeg vil stille kommunal- og arbeidsministeren følgende spørsmål:

Gjennom oppslag i Nationen 6. desember 1994 går det frem at 16-åringer som har praksisplass, ikke skal få kursstønad under opplæringen. Begrunnelsen fra departementet er at det ikke skal lønne seg å droppe ut av skolen.

Mener statsråden at disse 16-åringenes motivasjon for å skaffe seg jobb og utdannelse blir større ved at de blir fratatt kr 146 dagen?

Statsråd Gunnar Berge: Reform 94, som skal sikre all ungdom i alderen 16 - 19 år tilbud om tre års videregående opplæring, trådte i kraft 1. august i år. Målet med reformen er at all ungdom skal fullføre tre års videregående skole.

Regjeringens ungdomsgaranti, som sikrer tilbud om arbeidsmarkedstiltak til all ungdom under 20 år som ikke har skoleplass eller har fått tilbud om arbeid, videreføres under Reform 94. Arbeidsmarkedsetaten tilbyr praksisplass til dem som eventuelt ikke ønsker å benytte seg av retten til videregående utdanning.

Som representanten Djupedal sier, får enkelte deltakere på praksisplass ikke lenger kursstønad. Stortinget ble informert om dette i budsjettforslaget fra Regjeringen som ble lagt fram den 4. oktober. I St.prp.nr.1 (1994-1995) for Kommunal- og arbeidsdepartementet heter det følgende:

Kursstønaden og eventuelle tilleggsytelser for personer på praksisplass avvikles for hvert årskull etter som de kommer inn under retten til videregående opplæring som følge av Reform 94.

Kursstønaden fjernes for disse gruppene fordi erfaringene viser at denne øker incentivene for enkelte til å velge arbeidsmarkedstiltak framfor videregående skole. Dette gjelder spesielt ungdom som er lite skolemotiverte eller som i utgangspunktet ønsker seg en kortvarig utdanning eller opplæring. Jeg vil i den forbindelse vise til evalueringsrapporten om forsøket med oppfølgingstjenesten. Der peker en på at flere ungdommer har sagt fra seg plassen sin i videregående skole til fordel for arbeidsmarkedsetatens praksisplasstilbud for å få kursstønad.

Hensikten med praksisplasser er ikke at deltakeren skal utføre en ordinær jobb. Praksisplasser skal gi deltakerne opplæring og praksis fra arbeidslivet, og målet er overgang til ordinær jobb eller utdanning. Deltakeren er utplassert i en bedrift i seks måneder. Det er ikke gitt at deltakerne skal få stønad under denne type opplæring. Elever på samme alderstrinn i videregående skole får ingen form for stønad.

Intensjonen med Reform 94 er at all ungdom bør ha tre års videregående opplæring for å møte de krav som arbeidslivet stiller i dag. Praksisplasser gir ikke deltakerne formell kompetanse. Selv om praksisplasser kan bedre enkelte ungdommers muligheter til å få arbeid eller utdanning, er ordinær utdanning det beste vi kan tilby ungdommen. Mange ungdommer opparbeider seg såkalte tiltakskarrierer, og statistikk viser at det er de uten formell kompetanse som blir den tapende parten i kampen om stabile arbeidsplasser.

Regjeringen ønsker å gi ungdom en sikker framtid på arbeidsmarkedet. Vi mener at en avvikling av kursstønaden fører til at flere ungdommer starter i videregående opplæring, slik at de står bedre rustet til å møte de krav som arbeidslivet stiller til hver enkelt i dag.

Øystein Djupedal (SV): Jeg takker statsråden for svaret - et svar jeg ikke var tilfreds med. Jeg synes det er veldig smålig overfor dem som er på praksisplass - og jeg understreker at det er veldig få. Målsettingen er jeg helt enig med statsråden i, målsettingen er ungdommen skal delta i et treårig løp gjennom Reform 94. Et fåtall av de elevene er skoletrøtte og ramler utenfor. De kommer da innunder Oppfølgingstjenesten, og Oppfølgingstjenesten har en rekke muligheter til å tilby de få ungdommene et eller annet fornuftig å holde på med. Et av de tilbudene er altså praksisplass. Der får de, som en kursstønad, 146 kr dagen for å delta. Dette er, som statsråden helt riktig sier, ikke et ordinært arbeid.

Jeg synes dette er svært smålig, og jeg ser ikke poenget. Motivasjonen fra departementet er åpenbart ikke å spare penger, men at de få ungdommene nærmest skal straffes for at de er skoletrøtte. Jeg tror at resultatet av denne politikken er at disse ungdommene velger å ligge under dyna istedenfor å delta i et eller annet som sosialiserer dem. Jeg vil stille statsråden følgende tilleggsspørsmål: Vil statsråden vurdere å endre vedtaket i Kommunaldepartementet?

Statsråd Gunnar Berge: Når det kommer en henstilling gjennom Spørretimen om å se nærmere på eller vurdere et spørsmål, stiller jeg meg vanligvis positiv til det. Men problemet selvfølgelig også ved å stille seg positiv i slike sammenhenger, er at det kan skape forventninger på sviktende grunnlag og gi feilaktige signaler. Og da må jeg si rett ut at Regjeringen har ingen aktuelle planer om å endre denne bestemmelsen.

Øystein Djupedal (SV): Jeg tror at det er en svært uklok beslutning fra departementet. Det er altså ikke økonomisk motivert med underskudd på statsbudsjettet, det er rett og slett motivert ut fra at de ungdommene skal straffes. Oppfølgingstjenesten er under oppbygging. Oppfølgingstjenesten har en rekke tilbud den kan gi de ungdommene. Jeg er helt enig med statsråden og departementet i at det er svært viktig at de kommer inn under ordnede forhold og ikke ligger hjemme under dyna, hvilket for de fleste vil være alternativet. Men det å komme ut i praksisplass betyr at de ungdommene får en mulighet til å være ute i arbeidslivet, ikke på ordentlig, men i hvert fall nesten på ordentlig. Det betyr at en ikke tilhører en « lavkaste », men at en er ute og treffer en del andre, og at en sosialiserer seg til å kunne bli en dugande arbeidskar, hvilket jo er hele poenget. Jeg synes det er veldig smålig, og jeg vil faktisk gå så langt som til å si at det er litt skammelig, at de få ungdommene vi her snakker om - for det er veldig få ungdommer - skal straffes av departementet, og at departementet innbiller seg at mennesker er så enkle at 146 kr dagen er tilstrekkelig til at de dropper ut av skolen.

Jeg vil gjenta spørsmålet: Vil ikke statsråden allikevel vurdere dette?

Statsråd Gunnar Berge: Nei, svaret er at det ikke er aktuelt å vurdere å omgjøre denne bestemmelsen. For meg har det overhodet ikke vært spørsmål i det hele tatt om at alternativet er at de unge skal ligge hjemme under dyna - eller ligge andre plasser. Her skal en være klar over at det dreier seg om en gruppe som får et konkret tilbud om tre års videregående utdanning, og da bør de velge det tilbudet. Det alle mine analyser viser, er nemlig at de unge som får problemer på arbeidsmarkedet - og de melder seg kanskje ikke med en gang, men etter hvert - er de som dessverre har forsømt muligheten til å skaffe seg en solid grunnutdanning. De får de største problemene på arbeidsmarkedet, og de kan melde seg ganske snart. Derfor vil det være i alles interesse og ikke minst i de enkelte ungdommenes egen interesse at de velger det skoletilbudet som de har krav på, og som de får tilbud om.