Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har følgende spørsmål til helseministeren:

Bruk av sterke kjemikalier - karbamidperoksid - til hjemmebleking av tenner kan gi store skader på svelg, magesekk og spiserør hvis blekemidlet svelges. Dette hjelpemidlet fås kjøpt pr. postordre og brukes i skinner. På grunn av overfylling kan blekemidlet trenge ut av skinnen og svelges.

Hva mener statsråden bør gjøres for å hindre at brukerne skades?

Statsråd Werner Christie: Bruk av blekemidler for å gjøre tenner hvitere har fått en relativt omfattende utbredelse i de senere årene. Bruken er spesielt stor i USA, men blekemetodene er kjent og brukes også i mange europeiske land, blant dem Norge.

Behandling ved hjelp av blekemidler kan foregå på tre forskjellige måter:

Første metode er at forbrukeren kjøper et « blekesett » direkte fra forhandler, ofte gjennom postordre. Forbrukeren bruker så blekemidlet uten råd fra tannlege.

Dernest kan bleking foregå på den måten at man hjemme etter anbefaling av en tannlege bruker midlet, da ved hjelp av individuelt tilpassede skinner som tannlegen har bistått med.

For det tredje kan bleking foregå på tannlegekontor under kontroll av og med bistand direkte fra tannhelsepersonell.

Det mest anvendte midlet er, som representanten Hedstrøm påpeker, karbamidperoksid, normalt i en styrke på 10 pst. Ved bruk skiller karbamidperoksid ut hydrogenperoksid, såkalt vannstoffhyperoksid, som er den blekende substansen. Styrken kan da bli betydelig høyere. Norske helsemyndigheter har hittil ikke fått innrapportert bivirkninger som følge av slik bruk av blekemidler.

Men det er kjent at hydrogenperoksid har en viss etsende virkning på slimhinner. En spørreundersøkelse blant tannleger i USA viser at de har registrert at blekemidlene kan gi bivirkninger, blant annet i form av økt følsomhet i tennene, irritasjon i tannkjøttet, sår hals og mageproblemer.

Det er utført få undersøkelser på mennesker, men dyreforsøk på mus viser blant annet mulighet for skader på mageslimhinnen. Skadene har naturlig nok sammenheng med konsentrasjonen av blekemidlet.

I Norge regnes hydrogenperoksid som et kosmetisk produkt, og det reguleres derfor av forskrift om produksjon, import og frambud m.v. av kosmetiske produkter. Forskriften forvaltes av Statens næringsmiddeltilsyn. Bruksområdet for hydrogenperoksid er ifølge forskriften behandling av hår, hud og negler. Hydrogenperoksid er også angitt som munnpleiemiddel, men da med en øvre grense på 0,1 pst. styrke.

Vi er kjent med at de svenske bestemmelser om kosmetiske og hygieniske produkter fra 1. juli 1994 inneholder forbud mot salg av tannblekingsmidler som inneholder hydrogenperoksider over 0,1 pst. Forbudet gjelder for så vel yrkesmessig som privat anvendelse. I begrunnelsen for forbudet er det lagt vekt på at det i en del sammenhenger er påvist uheldige virkninger av hydrogenperoksid, og at risikoen ved langvarig bruk ikke er tilstrekkelig utredet.

Jeg har derfor forsikret meg om at Statens næringsmiddeltilsyn og Statens helsetilsyn allerede har satt i gang et samarbeid om denne saken, der en også vil vurdere et eventuelt behov for ytterligere reguleringer. Uansett vil Statens næringsmiddeltilsyn følge opp saken løpende i samsvar med den gjeldende kosmetikkforskriften, som altså begrenser styrken til 0,1 pst.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg anser for å være relativt tilfredsstillende. Han var inne på disse undersøkelsene i USA, som jo har indikert at det her kan inntreffe skadevirkninger.

Håndkjøpspreparater som anskaffes pr. postordre eller i parfymerier gir gjennom reklameteksten i ukeblader og på TV et inntrykk av at produsenten ser bort fra muligheten for bivirkninger. Det reklameres med at preparatet er helt ufarlig, selv om risikoen for bivirkninger ved bruk av blekemidler med karbamidperoksid er reell. Forsøk viser at uten informasjon og faglig veiledning kan for eksempel mageslimhinnen skades, som også statsråden var inne på når det gjaldt dyreforsøk og resultatene der.

Mener statsråden slik behandling bare bør foretas under kontroll av tannlege eller annet kvalifisert helsepersonell?

Statsråd Werner Christie: Det er et spørsmål av en faglig karakter som det neppe er gitt en statsråd å ha ad hoc-meninger om. Men som sagt har vi satt i gang en vurdering av dette spørsmålet, og i tillegg vil vi sørge for at det frambud og den bruk av dette midlet som forekommer i Norge, skjer i samsvar med de retningslinjer som allerede er gitt.

I den sammenheng er det viktig å påpeke at styrken på det midlet som brukes, er ganske avgjørende for hvorvidt midlet er farlig eller ikke. Et giftstoff er som kjent ikke bare navnet på et stoff, men et stoff som opptrer i gal sammenheng, i gal styrke og til gal tid. Dermed er sammenhengen, styrken og omstendighetene like viktig som selve stoffet, og det vil være avgjørende for hvordan forskriftene eventuelt skal se ut, i den grad det er behov for endring av disse.