Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til nærings- og energiministeren:

De siste årene er satsingen på forskning innen nye og fornybare energikilder under Norges forskningsråd blitt kraftig redusert. Dette innebærer en langsom kvelning av innsatsen for alternative energikilder som for eksempel biomasse, avfallsenergi og solenergi.

Hva vil statsråden gjøre for å motvirke en slik uheldig utvikling?

Statsråd Jens Stoltenberg: Våre bevilgninger til forskning og introduksjon av nye fornybare energikilder har variert de senere årene - fra et bevilgningsnivå på omkring 20 millioner kr på midten av 1980-tallet til over 40 millioner kr i forbindelse med den økte innsatsen på enøk i 1992, og noe over 30 millioner kr nå i 1994. I tillegg kommer innsatsen på grunnleggende energiforskning av mer langsiktig karakter. Gjennom de forslagene til tiltak som ligger i Regjeringens næringslivspakke for 1995, er forsknings- og utviklingssiden styrket betraktelig. Midlene til forskning og utvikling i energisektoren er forslått økt med 9 millioner kr, noe som blant annet vil komme forskning på nye fornybare energikilder til gode.

Noe av bakgrunnen for de siste årenes reduserte innsats på området er omorganiseringen av forskningsinnsatsen ved at vi nå har et samlet program for disse energikildene i regi av Norges forskningsråd. Dermed får vi et mer slagkraftig og effektivt program. Det er viktig at innsatsen på dette området konsentreres om de nisjene der vi har best mulighet for å lykkes, og at vi ikke fristes til å spre innsatsen på for mange områder. Den viktigste grunnen til at den offentlige innsatsen på dette området er redusert, er likevel erkjennelsen av at kostnadene ved å ta i bruk nye fornybare energikilder er høye i forhold til prisene på annen energi. Det gjør det vanskelig å konkurrere for dem som arbeider med nye energiteknologier. Til tross for høye kostnader har de nye energikildene samtidig et stort potensial til forbedringer. Derfor har vi kommet til den konklusjon at det langsiktige arbeidet bør fortsette på samme måten som før, men for de teknologiene som skal tas i bruk, må vi konsentrere oss om de som kan ha en sjanse til å konkurrere. Jeg vil i denne sammenheng gjerne nevne at årlig kommer omtrent 10 TWh av norsk energibruk fra konkurransedyktig bioenergi. Det meste av dette er trevirke så som ved og flis.

Utviklingen av nye og miljøvennlige energikilder er i høyeste grad en internasjonal oppgave, og for et lite land er det særlig viktig å delta internasjonalt for å sikre markedsmuligheter. Vi deltar derfor i det internasjonale samarbeidet i programmer både under IEA og EØS for forskning på nye og miljøvennlige energikilder.

Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg takker statsråden for svaret.

Statsråden sa at innsatsen vil fortsette som før. Det er vanskelig å se at dette kan skje når bevilgningene går ned. Hvis en ser på bevilgningen til forskning på nye og fornybare energikilder isolert, har de gått ned fra 31,5 millioner kr i 1992 til 15 millioner kr i 1994, og for neste år er det altså foreslått en bevilgning på 7 millioner kr til dette formålet. Det utgjør en reduksjon på om lag 75 pst. på tre år. På toppen av dette kommer at bevilgningen til introduksjon av nye og fornybare energikilder over budsjettet har blitt halvert fra 1992 til 1995. Det som da er utfordringen, er at vi i en situasjon hvor olje og gass fremdeles er viktig for Norge, men hvor avhengigheten på lang sikt kan bli et stort problem, har en satsing på alternative energikilder som det er verdt å vise til.

Statsråden skal i en dialog med Norges forskningsråd være med på å godkjenne fordelingen av midlene og påvirke Forskningsrådets prioriteringer. Derfor vil jeg spørre statsråden om han vil bruke denne muligheten til å sørge for at bevilgningen til nye og fornybare energikilder økes i kommende budsjetter, og be ham gå inn for i forbindelse med salderingen, at denne økningen på 9 millioner kr, som er prisverdig, nettopp går til nye og fornybare energikilder.

Statsråd Jens Stoltenberg: Bevilgningene til nye fornybare energikilder har variert, og sammenligning med 1992 er en sammenligning med et toppår, fordi det da var en ekstrainnsats på enøk som også bidrog til ekstrainnsats for nye fornybare energikilder.

Når det gjelder de 9 millioner kr vi plusser på til forskning på energisektoren i 1995, sier vi at dette blant annet vil komme forskning på nye fornybare energikilder til gode. Mer enn det tror jeg ikke det er riktig av meg å si nå. Men det innebærer i hvert fall en styrking i forhold til det som opprinnelig lå i budsjettet.