Annelise Høegh (H): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helseministeren:

Det heter i helsemeldingen at regionsykehusenes evne til å ivareta sine spesielle oppgaver har blitt svekket i løpet av de senere år.

Mener statsråden at den uholdbare situasjonen som er avdekket ved Ullevål sykehus, er et eksempel på dette, og hva vil statsråden gjøre for å sette Oslo i stand til å drive sykehuset på en forsvarlig måte?

Statsråd Werner Christie: Det er riktig at Regjeringen i helsemeldingen gir uttrykk for at regionsykehusene må sikres å kunne ivareta sine oppgaver i forhold til utprøving av ny teknologi, utdanning og det å påta seg en utvidet rolle som kompetansesenter for sine respektive helseregioner. Derfor foreslo også Regjeringen i statsbudsjettet for 1995 en økning på 72 millioner kr øremerket regionsykehusene. At sosialkomiteen i sin behandling av budsjettet har foreslått ytterligere en økning på 40 millioner kr, bør styrke grunnlaget ytterligere for at regionsykehusene blir i stand til å utføre de spesielle funksjonene som disse sykehusene skal ivareta.

Ullevål sykehus ivaretar, i likhet med de andre regionsykehusene, også sentral- og lokalsykehusfunksjoner for befolkningen i sitt opptaksområde. Statens helsetilsyn har registrert det samme mønster ved alle regionsykehus, nemlig at de største problemene i pasientbehandlingen er knyttet til lokalsykehusfunksjonen. Hvorvidt dette har med intern prioritering eller med andre forhold å gjøre, er det foreløpig ikke mulig å trekke endelige konklusjoner om.

På grunn av Oslo kommunes bedrede økonomi, vil det fra nyttår bli åpnet en halv sengepost med 15 senger ved medisinsk klinikk. Budsjettet skal også gi muligheter for å ta i bruk ytterligere en medisinsk post med 28 senger, men dette vil ta noe lengre tid på grunn av utbyggingen av en ny sentralblokk på 11000 m². Samlet vil dette tilføre nesten 100 nye senger ved Ullevål i løpet av 1995.

Gjennom de Samdata-rapportene som utgis hvert år på oppdrag fra Sosialdepartementet, går det fram at det er de store sykehusene som er mest presset innenfor sykehussektoren, blant annet målt ved beleggsprosenten, jf. omtalen i helsemeldingen. Statens helsetilsyn har i høst derfor utarbeidet et tilsynsopplegg ved disse sykehusene som skal utføres ved at fylkeslegene i de respektive fylkeskommunene har befaring ved de ulike sykehusene. Dette tilsynet er varslet ved de medisinske avdelingene og skal gjennomføres etter en felles mal i januar neste år.

Gjennom befaring og intervju av personalet vil fylkeslegene innhente opplysninger knyttet til ressurstilgang, utstyr, pasientbehandling, intern kontroll og kvalitetssikring og pasientrettigheter. For hvert sykehus skal det utarbeides en tilsynsrapport. Jeg vil legge disse rapportene til grunn når jeg til våren vil vurdere hvorvidt det er nødvendig å gjennomføre ytterligere tiltak ved de store regionsykehusene, herunder også Ullevål sykehus.

Annelise Høegh (H): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg må imidlertid konstatere at det er avdekket svært uverdige og uakseptable forhold ved Ullevål sykehus: Døende pasienter som ligger på gangen, en altfor lang ventetid for kreftbehandling og mange korridorpasienter på grunn av et usedvanlig og kanskje altfor høyt belegg. Mye kan nok gjøres internt på sykehuset og mellom sykehuset og kommunen, men mye har også med den nasjonale fordelingen av helseressursene å gjøre. Oslo og Akershus bruker ifølge helsemeldingen ca. 11 pst. mindre enn landsgjennomsnittet på sykehusforbruk, mens Nordland, Finnmark og Sogn og Fjordane bruker nesten 20 pst. mer. Og de har selvsagt ikke problemer med korridorpasienter i disse fylkene. En forskjell på ca. 30 pst. i bruk av sykehusressurser mener jeg er uakseptabelt hvis vi skal holde oppe ønsket om en tilnærmet likhet i bruk av sykehus. Jeg vil derfor spørre helseministeren om han er enig i at Oslo og Akershus har for liten kapasitet og for små ressurser til sin sykehusbehandling.

Statsråd Werner Christie: Jeg deler representanten Høeghs vurdering av at forholdene slik de nå er beskrevet ved Ullevål sykehus, er svært lite tilfredsstillende. Det er derfor gledelig at det allerede på nyåret kan åpnes for flere senger, som kan avhjelpe noe av dette problemet. Det er som kjent den viktigste løsningen i en situasjon med korridorpasienter.

Jeg er også kjent med og bekymret over de tall som fremkommer når det gjelder sengedekning i Oslo og Akershus-området. De må allikevel vurderes i forhold til at dette området samtidig er det området som samlet har størst legeressurser og en god del privatpraktiserende spesialister som i noen grad kan avhjelpe situasjonen. Man sammenlikner også med Nordland og svært desentraliserte fylker, som har spesielle problemer som man er enige om at man i noen grad skal kompensere for.

Endelig vil jeg også vise til at det er håp om at ressurser tilflyter Oslo, særlig gjennom den formidabelt økte skatteinngangen, hvor merskatteinntektene bare i Oslo i 1994 kan anslås til litt over 1 milliard kr.

Annelise Høegh (H): Jeg tror det er viktig nå å prøve å rette opp den mangel på ressurstilgang som gjelder våre fylker, og jeg håper at statsråden vil komme tilbake til det. Men det er jo faktisk slik at også i internasjonal sammenheng har ikke Norge så mye å rose seg av. Vi bruker relativt lite penger på helsetjenester sammenlignet med andre land, og vi er vel det nordiske landet som bruker minst dersom vi trekker ut bevilgningene til eldreomsorg, og det bør vi gjøre i denne sammenhengen.

Nå har jo Regjeringen både i helsemeldingen og i det siste budsjettet foreslått å øke bevilgningene til helsesektoren. Stortinget har fulgt opp og har faktisk økt bevilgningen ytterligere. Men det er klart at det er vanskelig for sykehuseierne å planlegge virksomheten dersom man ikke en tid på forhånd vet hva man kan forvente å få. Jeg synes derfor det var interessant at statsråden ville komme tilbake til fylkeslegerapportene og vurdere ytterligere tiltak når de er klare. Men jeg vil be om han da kan vurdere å legge frem en opptrappingsplan for sykehussektoren, slik at ikke bare Oslo og Akershus, men også andre deler av landet kan planlegge på en for pasientene bedre og mer verdig måte enn det de er tvunget til i dag.

Statsråd Werner Christie: Vi har grunn til å håpe at de bevilgninger som er gitt i Stortinget, i noen grad vil kunne bedre forholdene. Disse bevilgningene må dessuten ses i forhold til det øvrige inntektsnivået i de forskjellige fylkeskommuner, og der er det nok - særlig ut fra de store endringene i renter og skatteinntekter siste år - svingninger som langt overgår de svingninger som utløses av bevilgninger gitt i direkte øremerkede tilskudd i denne sal. Det er derfor vanskelig helt og fullt å sikre fylkeskommuner, i likhet med all annen virksomhet av dette omfang, helt stabile arbeidsforhold, og noen justeringer må man være forberedt på å ta. Derfor har vi da også administrasjon og ledelse med kompetanse på dette området. Men vi vil, som det er bebudet, følge opp forholdene, særlig når det gjelder regionsykehusene. I tillegg vil representanten Høegh være kjent med at det i alle helseregioner nå foregår en intens planlegging som vil avklare regionsykehusenes rolle i forhold til de øvrige sykehusene, og i den sammenheng også deres behov for kapasitet og ressurser.