Inga Kvalbukt: Jeg vil stille følgende spørsmål til helseministeren:

Privatklinikken Volvat Medisinske Senter i Oslo har tatt i bruk en ny prøverørsmetode uten at søknad om tillatelse er behandlet og innvilget av departementet.

Hva vil statsråden gjøre med dette?

Statsråd Werner Christie: Metoder for befruktning utenfor kroppen, i første rekke prøverørsbehandling eller såkalt IVF-behandling, ble opprinnelig tatt i bruk for å avhjelpe kvinnelig ufruktbarhet. Teknikker for utføring av befruktning utenfor kroppen utvikles raskt, og kunnskapene øker nå slik at mulighetene stadig utvides. Det finnes allerede behandlingsmuligheter både for kvinnelig, mannlig og uforklarlig ufruktbarhet. Det er utviklet flere mikroinjeksjonsteknikker for behandling av dårlig sædkvalitet, hvor sædcellen plasseres inne i egget for lettere å oppnå befruktning. Disse metodene er således en variant av prøverørsbefruktning, særlig rettet mot mannlig ufruktbarhet. De ble første gang tatt i bruk i klinisk sammenheng i utlandet i 1993. Det er en slik metode som nå er tatt i bruk ved Volvat Medisinske Senter, og som flere offentlige norske sykehus ønsker å anvende.

En fordel ved mikroinjeksjon er blant annet at metoden ventelig vil redusere behovet for sæddonasjon ved fremmed giver. Verken tidligere eller nåværende lov har særlige bestemmelser om godkjenning av behandlingsmetoder for befruktning utenfor kroppen.

Spørsmål om innføring av mikroinjeksjon reiser flere etiske, prioriteringsmessige og økonomiske spørsmål som etter mitt syn bør underkastes en forsvarlig offentlig beslutningsprosess før et slikt behandlingstilbud blir igangsatt for alvor.

Etter min anmodning foretok derfor fylkeslegen i Oslo tilsynsbesøk ved Volvat Medisinske Senter allerede 9. november i år. Han konkluderer i sin rapport med at sentrets IVF-avdeling for så vidt er innenfor rammene for forsvarlige legevirksomhet, men bekrefter at virksomheten reiser vanskelig prinsipielle spørsmål som ikke er avklart.

Jeg har derfor også anmodet Bioteknologinemnda og Den nasjonale forskningsetiske komite for medisin om å vurdere hvorvidt innføring av mikroinjeksjon kan anses som forskning og dermed rammes av forbudet mot forskning på befruktede egg, og også bedt om å få belyst de øvrige prinsipielle sidene ved dette spørsmålet.

Inntil disse forskningsmessige og etiske sidene er vurdert, vil jeg i medhold av sykehusloven § 9 a nr. 3 nedlegge et midlertidig forbud mot at mikroinjeksjon benyttes i prøverørsbehandlingen i Norge. Forbudet vil omfatte alle sykehus som har godkjenning for å utføre kunstig befruktning, inklusiv Volvat Medisinske Senter. Varsel om at departementet vil fatte et slikt vedtak, er allerede sendt sykehusene.

Inga Kvalbukt (Sp): Jeg takker statsråden for et positivt svar.

Det er med glede jeg har registrert at noe har begynt å skje med denne saka siden jeg innleverte dette spørsmålet for fem uker siden. Statsråden har nå tydeligvis tatt affære og fått en ulovlig medisinsk praksis stanset.

Jeg finner det svært betenkelig at en klinikk faktisk i flere måneder har holdt på med en ny teknologi før tillatelse er gitt, og før en har grundig nok dokumentasjon for de medisinske sidene, som også statsråden var inne på i sitt svar. Dette er en eksperimentell behandlingsmetode, og jeg mener det er nødvendig med både en medisinsk og etisk vurdering og bred politisk debatt før det kan foreligge tillatelse om å ta den i bruk.

Jeg vil gjerne få stille følgende tilleggsspørsmål til statsråden: Hvordan er rutinene for oppfølging og kontroll av det som skjer av behandlingstilbud ved private klinikker, og hvorfor tok det så lang tid før statsråden grep inn?

Statsråd Werner Christie: Det tok nøyaktig én dag fra statsråden ble informert om at denne virksomheten foregikk i Norge, til fylkeslegen fikk beskjed om å undersøke virksomheten ved Volvat Medisinske Senter og til vi varslet de offentlige sykehusene om at vi ønsket å se nærmere på denne saken, og at de skulle vente med å starte og sende søknad før de startet med en slik behandling.

Rutinene slik de er etablert i bioteknologiloven, er klare på alle nye områder. På dette området er det, som det fremgår av mitt svar, den gamle prøverørsbefruktningsloven som i hovedtrekk fortsatt gjelder, og her er det ikke skilt mellom de ulike spesifikke metoder for prøverørsbefruktning. I hvilket omfang det er hensiktsmessig, kan nok diskuteres. Men rutinene vil være slik at også private helsesentre i størst mulig grad skal varsle når de setter i gang med ny, utprøvende behandling, og få dette skikkelig vurdert i de dertil egnede organer.

Inga Kvalbukt (Sp): Jeg takker igjen statsråden for dette svaret. Av det finner jeg at vi nok har for dårlige kontrollrutiner med hensyn til hva som foregår på de private klinikkene. Når det gjelder såkalt eksperimentelle behandlingsmetoder, syns jeg det er veldig viktig å understreke at vi må ha full oversikt over hva som foregår. Dette er så følsomme områder at vi må ha trygghet for at lovverket følges.

Det var enda en ting jeg fant litt merkelig i statsrådens svar. Han sier at han satte i gang én dag etter at han fikk rede på dette. I intervju i Vårt Land i dag svarer statsråden på spørsmålet om hvorfor det har tatt så lang tid, at han har handlet så raskt som mulig og hadde fått rede på dette for noen dager siden. I oppslag i Dagbladet den 1. november i år står det under hovedoverskriften « Lager ulovlige prøverørsbarn »:

Men helseminister Werner Christie ønsker etter det Dagbladet forstår ikke å be Volvat-klinikken stoppe behandlingen med den nye prøverørsteknologien.

Og de offentlige sykehusene har oppfattet det slik at privatklinikken fikk drive med dette - med et klapp på skulderen fra statsråden - og de skal etter de foreliggende opplysninger ha drevet med dette siden juli. Jeg vil gjerne ha en kommentar til det.

Statsråd Werner Christie: Det representanten Kvalbukt nå refererte fra Dagbladet, bekrefter jo at vi handlet raskt da denne saken kom på bordet, i og med at jeg og opinionen for øvrig ble kjent med den ca. 1. november og jeg varslet fylkeslegen umiddelbart om at han skulle foreta et tilsynsbesøk der, hvilket han gjorde allerede den 9. november. Arbeidet med denne saken har altså vært i gang fra første øyeblikk.

De offentlige sykehusene har også fra sakens begynnelse fått anmodning om å søke. Jeg fant det riktig å avvente fylkeslegens vurdering av hva som foregikk og hvordan det foregikk på Volvat Medisinske Senter, før vi gikk til fornødne tiltak - og det syns jeg er helt i samsvar med en forsvarlig saksbehandling. Dette gjelder også pasienter, og det er viktig å være klar over hva man gjør, før man griper til drastiske tiltak, og det har vi da fulgt opp. Saksbehandlingen kan ikke anses lang; dette har nå skjedd i løpet av snaut en måned

Presidenten: Presidenten vil her ta opp spørsmål 6.