Lars Sponheim (V): Jeg skal få stille følgende spørsmål til justisministeren:

Etter vedtak i Stortinget skal den norske loven om personregister endres på vesentlige punkt. Samtidig er det siste utkastet til EUs personverndirektiv, som nå er til høring i Norge, hemmeligstemplet. Ifølge media kan direktivet føre til store endringer i norsk personvernlovgivning.

Vil justisministeren sørge for at det blir anledning til offentlig innsyn også i de lovendringene som blir foreslått fra EU på dette området?

Statsråd Grete Faremo: Grunnlaget for EUs arbeid med et personverndirektiv er et direktivforslag som kommisjonen la fram i 1992. Dette forslaget er offentlig både her i landet og i EU.

Fra 1. juli i år og fram til folkeavstemningen deltok Norge som aktiv observatør i den arbeidsgruppen under rådet der forhandlingene mellom medlemslandene om direktivutkastet i praksis foregår. Gruppens arbeid var allerede kommet langt da vår observatørperiode tok til, og det er mulig at direktivet kan bli endelig vedtatt før årsskiftet.

Når direktivet er ferdigbehandlet i EU, oppstår spørsmålet om gjennomføring i norsk lovgivning. Dette gjelder selv om Norge nå ikke blir medlem av EU. Direktivet gjelder spørsmål som hører inn under de områdene som EØS-avtalen skal dekke. Når direktivet er vedtatt i EU, vil det derfor komme opp i EØS-komiteen med spørsmål om å inkorporere det i EØS-avtalen. Den videre lovgivningsprosessen vil da foregå på vanlig måte, hvor offentlig høring inngår som et viktig element.

« Høringen » som representanten Sponheim refererer til, var ingen høring, men en ordinær innhenting av råd fra andre departementer og Datatilsynet i utformingen av de norske standpunkter i forhandlingene i arbeidsgruppen. Det er klar hjemmel i offentlighetsloven for å unnta dokumenter fra offentlighet i slike interne avklaringsrunder. Slik intern avklaring foregår daglig i forskjellige saker innenfor sentraladministrasjonen.

Justisdepartementet vurderte nøye om man skulle utøve meroffentlighet i denne saken, men kom etter en konkret vurdering til at offentliggjøring av arbeidsgruppens direktivutkast ville kunne skade vårt forhold til andre land. De direktivutkastene det her er tale om, er foreløpige versjoner som er laget for å lette gruppens arbeid. De gir i og for seg ikke uttrykk for annet enn hva formannen og sekretariatet til enhver tid oppfatter som den fremherskende mening i gruppen.

Det kan være grunn til å nevne at heller ikke norske myndigheter for framtiden vil ha rett til å få se den type interne arbeidsutkast som det her har vært spørsmål om å utøve meroffentlighet i forhold til.

Lars Sponheim (V): Jeg registrerer at et spørsmål som var stilt for en god stund siden - og kanskje var ment å kunne komme opp i spørretimen før EU-avstemningsavklaringen - hadde sin berettigelse også etter at vi har fått en avklaring, fordi dette synes å være et direktiv som får konsekvenser for oss like fullt, som deltakere i EØS-systemet. Nå har det i de spekulasjoner som har gått omkring dette direktivet, kommet fram at det norske systemet med konsesjonsplikt for å opprettholde personregister vil måtte oppheves dersom norsk personregisterlovgivning skal tilpasses dette EU-direktivet. Jeg ber om eventuelt å kunne få dette bekreftet av statsråden. Og i så fall: Hva vil dette innebære av svekkelse av vårt personvern?

Så gjelder det spørsmålet om offentlighet: Det statsråden gir uttrykk for, er selvsagt rett. Like fullt har for eksempel sjefen i Datatilsynet gitt uttrykk for at han beklager denne situasjonen, at den interne saksbehandlingen ikke er offentlig og gir mulighet til den offentlige debatt omkring dette spørsmålet. Deler da ikke statsråden det synet?

Statsråd Grete Faremo: Jeg synes den siste biten av spørrerens tilleggsspørsmål kanskje er den mest interessante. Og jeg vil si at jeg er enig med representanten Sponheim i at direktivutkastet generelt bør sendes på høring her hjemme for at Regjeringen skal kunne få et bredere grunnlag til å utforme de norske standpunktene.

Men i dette tilfellet hadde imidlertid arbeidsgruppen arbeidet med kommisjonens direktivutkast siden 1992. Da Norge fikk observatørstatus i arbeidsgruppen, var arbeidet inne i en slik fase at norske standpunkter måtte klargjøres raskt. En alminnelig høringsrunde ville nødvendigvis måtte operere med relativt romslige høringsfrister, og resultatet av en slik høringsrunde ville dermed sannsynligvis ikke kunne foreligge i tide.

Når det gjelder spørsmålet om meldeplikt eller konsesjonsplikt, har jeg lyst til å si at slik vi ser direktivutkastet, står det åpent opp til oss om vi vil beholde den ene eller den andre ordningen, så langt jeg er kjent med den rettslige vurdering av direktivet.

Lars Sponheim (V): Jeg må få si meg veldig fornøyd med svaret på begge disse to punktene.

For det første avklarer statsråden at vi kan opprettholde norsk praksis omkring konsesjoner for disse registrene. Det er bra og bra for personvernet.

Jeg registrerer også at den situasjonen vi nå har med vårt EØS-medlemskap og vår prosedyre på behandling innenfor EØS-systemet, gir muligheter til en større åpenhet enn det vi kanskje opplevde mens vi var observatører, og eventuelt ville ha opplevd ved et EU-medlemskap.

Så jeg er godt fornøyd med begge disse svarene. Jeg regner med at vi i framtidig EØS-behandling vil oppleve en betydelig større grad av åpenhet etter norsk tradisjon enn det vi kanskje ville ha registrert om situasjonen hadde blitt annerledes i en annen sammenheng.

Statsråd Grete Faremo: Jeg er glad for reaksjonen fra representanten Sponheim og har lyst til å understreke at vi likevel - når vi diskuterer spørsmålet om en meldeordning eller konsesjonsplikt - hele tiden må ha med hva som er den beste ordningen både av hensyn til personvernet og av hensyn til de praktiske spørsmål som er knyttet til dette.

Når det gjelder spørsmålet om vår EØS-avtale gir mulighet for større åpenhet og innsyn enn et eventuelt EU-medlemskap, eller vår deltakelse i det halvåret vi nå har bak oss, har jeg bare lyst til å si: Gå nøye gjennom siste delen av svaret mitt! Jeg beklager faktisk at vi nå ikke kan delta i den viktige prosessen med den endelige utformingen av direktivet. Det ville gitt oss en langt større mulighet for påvirkning enn den vi nå har.