Asmund Kristoffersen (A): Jeg skal få stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

Det viser seg å være store korrosjonsskader blant annet på grunn av saltinntrenging på mange bruer som er bygd særlig på 1970-tallet i kystfylkene. Dette gjelder både fylkesvei- og riksveisamband.

Hva mener statsråden kan gjøres for å komme i gang med rehabiliteringsarbeidet, og hvilke finansieringsordninger ser statsråden som aktuelle?

Statsråd Kjell Opseth: Statens vegvesen har arbeidd med dei problema representanten Kristoffersen peikar på, sidan kartlegginga starta i 1991. Totalt har vi 277 større kystbruer på riks- og fylkesvegnettet. Av desse er så langt 25 reparerte for totalt 150 millioner kr. 80 bruer treng større eller mindre reparasjonar, rekna til å koste 300 millioner kr. Desse reparasjonane børe vere utførte seinast om ti år. Dei resterande ser ut til å tole miljøpåkjenninga bra. I Samferdselsdepartementet sin budsjettproposisjon for 1995 blei det opplyst at behovet for midlar til ekstraordinært bruvedlikehald på riksvegnettet var rekna til om lag 500 millioner kr. Nye utrekningar viser at behovet for både riks- og fylkesvegnettet er på til saman 450 millioner kr.

Vedlikehald av riksvegbruene blir finansiert over kap.1321 Drift av statens veger m.v. Ved større ombyggingar kan kap.1322 Statens veganlegg nyttast.

Det økonomiske ansvaret for vedlikehald av fylkesvegbruene er fylkeskommunalt. Fylkeskommunane kan innafor kap.1323, som gjeld forsterkningsprogram for fylkesvegar, prioritere forsterkning av skadde bruer. Fylkeskommunen må då dekkje minst 40 pst. av kostnadene.

Asmund Kristoffersen (A): Jeg takker statsråden for svaret. Statsråden har godtgjort at det allerede er satt inn store midler til utbedring. Det er likevel grunn til å bekymre seg over de store skadene, og dernest de store kostnadene, både for fylket og Statens vegvesen.

Jeg kjenner forholdene i Møre og Romsdal aller best, og har fått opplyst fra veisjefen at det er registrert og kostnadsberegnet skader på riksveibruene for ca. 130-150 millioner kr, og på fylkesveibruene for et beløp på mellom 60 og 100 millioner kr. Ett eksempel er en fylkesveibru hvor den ene kjørebanen nå faktisk er stengt. I løpet av 1995 må en sette inn ytterligere tiltak, eventuelt sette inn fergedrift.

Mitt tilleggsspørsmål til statsråden er da: Ser statsråden noen mulighet for at staten kan ta sin andel dersom fylkeskommunene prioriterer forsterkning av skadde fylkesveibruer?

Statsråd Kjell Opseth: Dersom fylkeskommunen prioriterer utbetring av fylkesvegbruer i komande vegplanperiode, altså for åra 1998-2001, vil staten kunne følgje opp. Dersom dei skal ha gjort utbetringar i inneverande periode, må det for det første vere rammer innafor vegplanen til den slags tiltak i Møre og Romsdal. Er det det, kan fylkeskommunen foreslå ei omprioritering, og det vil i tilfellet departementet sjå positivt på.

Presidenten: Spørsmålene 15 og 34 vil så bli besvart.

Spørsmål 15, fra representanten Gudmund Restad til finansministeren, vil bli besvart av samferdselsministeren som rette vedkommende.