Unn Aarrestad (Sp): Eg vil få stilla dette spørsmålet til nærings- og energiministeren:

Ifylgje nyhetene i NRK Dagsnytt 21. oktober 1994 har mest alle kontraktane på leveransar til det nye gassanlegget på Kollsnes ved Bergen gått til utanlandske bedrifter.

Kva meiner statsråden er grunnen til dette?

Statsråd Jens Stoltenberg: Det at en opplysning blir gjengitt i NRK, gjør ikke at opplysningen av den grunn blir riktig. Det er feil at de fleste kontraktene har gått til utlandet, og opplysningen blir altså ikke riktigere av at NRK valgte å gjengi den.

Troll-utbyggingen er en stor utbygging med totale investeringer på rundt 30 milliarder kr. Så godt som alle kontraktene er nå tildelt for Troll-plattformen og landanlegget på Kollsnes. Oppdrag for over 20 milliarder kr er tildelt norsk industri. Den norske andelen ligger dermed på rundt 65 pst. Sysselsettingsvirkningene i Norge er på vel 60000 årsverk i perioden 1989-96. Totale investeringer for landanlegget ligger på rundt 11 milliarder kr, og herav har norske bedrifter fått oppdrag for nesten 7 milliarder kr. Den norske andelen ligger på rundt 60 pst. Det medfører derfor ikke riktighet at nesten alle kontraktene for landanlegget har gått til utenlandske bedrifter.

Den norske andelen av tildelte kontrakter for landanlegget er noe lavere enn den norske andelen for Troll-utbyggingen samlet sett. Jeg vil likevel understreke at dette ikke kan sies å være en lav norsk andel. At den er noe lavere enn for utbyggingen totalt sett, skyldes bl. a. at landanlegget på enkelte områder stiller andre krav til spesialkompetanse enn en vanlig feltutbygging. Dette er en kompetanse vi ikke alltid har i Norge. Vi må derfor trekke på egnet kompetanse der den fins, for å sikre en lønnsom og sikkerhetsmessig forsvarlig utbygging. Som et lite land kan ikke Norge selv besitte all kompetanse og forestå alle typer produksjon.

Norge har i flere år hatt åpen internasjonal konkurranse for leveranser til norsk olje- og gassvirksomhet. Dette har gitt oss bedre og billigere løsninger. Jeg er glad for at norsk industri har vist seg meget dyktig i denne konkurransen og sikret seg en betydelig andel av leveransene. Det har også vært tilfellet ved Troll-utbyggingen, samlet sett en andel til Norge på 65 pst; ser vi på landanleggene, en andel til Norge på 60 pst. Begge andeler er høye og er helt på linje med den andelen som er gått til norske bedrifter på 1980- og 1990-tallet.

Unn Aarrestad (Sp): Eg rekna eigentleg med dette svaret, for det statsråden synte til, går stort sett til landanlegget på Kollsnes. Det dreier seg om anleggsarbeid av godt, gamalt merke. Eg har anbudslistene her og veit kva det går til.

Eg er særleg opptatt av fabrikasjonskontraktane, altså kontraktane for det ein treng spesialkompetanse til, der Noreg etter kvart har vorte konkurransedyktig i høve til utlandet. Det var på dette planet den norske industrien tapte kontraktane denne gongen. Og spørsmålet er då: Tapte norske verkstadbedrifter fordi dei er for dyre, eller er det fordi dei manglar kompetanse? Kom statsråden for seint inn i biletet for å kunna gjera noko med dette?

Statsråd Jens Stoltenberg: Man kan selvfølgelig splitte opp oppdragene slik man vil, og få det bilde man ønsker. Mitt hovedpoeng er at dersom vi ser på Troll-utbyggingen totalt, er 65 pst. gått til norske bedrifter. Det er helt på høyde med - kanskje litt over - det som har vært normal andel norske leveranser.

Ser vi da bort fra plattformen og dropper det som er på sjøen, men ser på det som har skjedd på land, så er den norske andelen noe lavere, 60 pst. Det er også helt på høyde med det som har vært tidligere. Jeg forklarte årsakene til det. Årsakene er bl. a. at vi ikke har noe særlig erfaring med å bygge den type landanlegg. Vi er gode til havs, men vi er ikke like gode når det gjelder å bygge den type installasjoner på land som vi vanligvis bygger på plattformer. Derfor er det slik at av de 31 kontraktene på over 10 millioner kr som ikke gikk til Norge, og vi har gått gjennom alt sammen, så var det elleve tilfeller der det ikke var norske anbydere overhodet simpelthen fordi de sannsynligvis ikke hadde noe å by. Det andre er at i flere tilfeller var det galt produkt. I to tilfeller var det ikke kapasitet, i fem tilfeller hadde man ikke nok erfaring, og i atten tilfeller var det for høy pris.

Det har sin helt logiske og fornuftige forklaring hvorfor nordmennene ikke fikk alle oppdragene, men stort sett fikk de ganske bra med oppdrag likevel.

Unn Aarrestad (Sp): Eg takkar for svaret igjen. Men ein må vera klar over at her er det stor fare for permitteringar og oppseiingar som fylgje av akkurat desse tildelingane. Og mange av dei 80000 arbeidsplassane som er tilknytte oljenæringa, finst langs vestlandskysten. Eg er opptatt av at viktige industrikunnskaper og arbeidsplassar vert her i landet. Dersom denne industrien missar oppdrag, vil utviklinga av kompetansen lett stoppa opp og etter kvart smuldra opp, fordi ein ikkje får noko å gjera og ingen ting å utvikla seg på. Kva vil statsråden gjera for å motverka dette?

Paragrafane 3 og 54 i petroleumslova har klart hjelpt fram norske leverandørindustriar. Etter EØS-avtalen gjeld ikkje dei lenger. Hadde desse paragrafane noko med det som no har skjedd, å gjera?

Statsråd Jens Stoltenberg: Svaret på det siste spørsmålet er nei.

Hvor mange arbeidsplasser det er i norsk offshore- eller oljeindustri, er avhengig av to ting. Det ene som avgjør det, er hvor mye vi samlet sett investerer, og det andre er hvor stor prosentandel av den potten som går til Norge. Vi har ligget på femti til noenogseksti prosent når det gjelder norsk andel gjennom hele 1980- og 1990-tallet. Når det nå er fare for arbeidsplasser i norsk leverandørindustri, skyldes det ikke at den norske andelen går ned, for den greier vi å holde oppe, men det det skyldes, er at investeringene totalt sett går ned. Vi går jo fra et nivå i oljeinvesteringene på nær 60 milliarder kr i året til omtrent 30 milliarder kr i løpet av få år. Vi skal altså halvere oljeinvesteringene. Og det som er pussig, er at representanten Aarrestad representerer et parti, Senterpartiet, som mener at Arbeiderpartiet investerer for mye i oljevirksomheten, og så går hun på talerstolen og er bekymret for alle arbeidsplassene som forsvinner fordi det ikke investeres nok i oljevirksomheten.

Det er nødt til å være en sammenheng, og det er det ikke i denne saken.

Presidenten: Vi går så tilbake til spørsmålene 11 og 12.