Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til nærings- og energiministeren:

Statistikken viser at det i en lengre periode har skjedd en betydelig krafteksport fra Norge til Danmark når prisnivået skulle tilsi det motsatte. Formålet med statens kraftutvekslingsavtaler med utlandet er en gjensidig utveksling av kraft.

Hvilke tiltak vil nærings- og energiministeren iverksette for å hindre at eksisterende og nye kraftutvekslingsavtaler fungerer som eksportavtaler for norsk kraft?

Statsråd Jens Stoltenberg: Staten har to langsiktige avtaler med Danmark. Statistikken for det siste året viser at kraftflyten har gått begge veier mellom Danmark og Norge. I 1994 har vi importert ca. 1,5 TWh og eksportert ca. 0,7 TWh. Importen i år har med andre ord vært større enn eksporten. Vi har dermed vært netto importør av kraft, og kraftutvekslingen med Danmark har bidratt til å redusere de innenlandske prisene.

I lys av kapasiteten på kablene kunne importen vært enda høyere, og kraftutvekslingen har slik sett ikke fungert tilfredsstillende. Statkraft, som er operatør av avtalene, arbeider for å øke importvolumet i henhold til avtalens bestemmelser. Problemene knyttet til kraftutvekslingen skyldes blant annet at avtalepartene har hatt ulik tolkning av avtalene knyttet til ELSAMs forpliktelser til å levere kraft til Norge. I den forbindelse foretar departementet i samarbeid med Statkraft en juridisk gjennomgang av avtalene.

For blant annet å sikre større grad av automatikk i kraftutvekslingen er avtalene med ELSAM til reforhandling. Statkraft reforhandler avtalene på vegne av Norsk Krafteksport og EuroKraft Norge. Selskapene må søke departementet om konsesjon for en reforhandlet avtale.

Myndighetene har gjennom St.meld.nr.46 (1992-1993), om langsiktige kraftutvekslingsavtaler med utlandet, fastsatt klare retningslinjer som skal ivareta at nye langsiktige kraftutvekslingsavtaler ikke fungerer som eksportavtaler for kraft, men faktisk er det de er ment å være: kraftutvekslingsavtaler. Disse retningslinjene vil bli fulgt opp ved myndighetenes konsesjonsbehandling av avtalene og av Norges Vassdrags- og Energiverk, som kontrollerer at konsesjonsvilkårene blir fulgt. I de nye avtalene I de nye avtalene med det tyske kraftselskapet PreussenElektra og det nederlandske kraftselskapet SEP skal den kortsiktige utvekslingen av kraft følge selskapenes marginale kostnader og norsk børspris. Ved etablering av børs i Tyskland eller Nederland vil børsprisene bli lagt til grunn for kraftutvekslingen. Både PreussenElektra og SEP er derfor forpliktet til å eksportere kraft til Norge dersom prisforholdene tilsier det. I praksis betyr dette at dagens prisnivå i Norge ville vært lavere dersom utvekslingsavtalene med PreussenElektra og SEP hadde vært virksomme i dag.

Presidenten: Den reglementsmessige tid for formiddagsmøtet er omme. Presidenten vil foreslå at vi fortsetter møtet til dagens sakskart er ferdig behandlet. - Det anses bifalt.

Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg noterer meg at statsråden ikke er fornøyd med danmarksavtalene, og at en nå forsøker å forbedre dem gjennom reforhandlinger med ELSAM. Disse erfaringene burde imidlertid tilsi større varsomhet også når det gjaldt inngåelse av nye kraftutvekslingsavtaler. Dersom de ikke fungerer etter intensjonen, risikerer vi å selge ut norsk industris komparative fortrinn, tilgang på rimelig energi, til våre konkurrenter. Samtidig risikerer vi et press på økt vannkraftutbygging i Norge. Dette vil ikke være i tråd med Stortingets forutsetninger.

Med PreussenElektra- og SEP-avtalene vil den totale utvekslingskapasiteten mellom Norge og utlandet være på 4700 MW, noe som vil utgjøre om lag 25 pst. av vår samlete energiproduksjon. Tyskerne og nederlenderne skal levere kraft til Norge når marginal produksjonskostnad er lavere enn børspris i Norge. Problemet er imidlertid at marginalkost er et lite presist begrep. Disse selskapene kan i stor grad selv regulere egne marginalkostpriser. I PreussenElektras årsrapport fra i fjor fremgår det også at en faktisk regner med en import fra Skandinavia på mellom seks og sju TWh.

Jeg vil derfor spørre statsråden: Hvilke tiltak vil han sette i verk som kan garantere at kraftutvekslingsavtalene vil fungere etter intensjonen, og forhindre at også de nye avtalene blir gjenstand for ulike tolkninger mellom partene?

Statsråd Jens Stoltenberg: Jeg tror det er viktig å skille mellom ELSAM-avtalen med Danmark og de avtalene vi nå har inngått ned Nederland og Tyskland. ELSAM-avtalen er en gammel avtale bygd på et helt annet konsept enn de kraftutvekslingsavtalene vi nå har laget med Tyskland og Nederland.

Men selv ELSAM-avtalen, som vi ikke er godt nok fornøyd med i dag, innebærer at vi har lavere kraftpris i Norge enn vi hadde hatt dersom vi ikke hadde hatt den avtalen.

Mitt hovedpoeng var at vi har importert 1,5 TWh og eksportert 0,7 TWh til Danmark i løpet av 1994. Det betyr at uten den avtalen ville vi hatt en mindre krafttilgang til Norge, og dermed ville vi hatt enda høyere priser enn det vi har i dag. Så selv den avtalen vi ikke er helt fornøyd med, bidrar til å dempe prispresset i Norge. Det vil være enda mer tilfelle for avtalene med PreussenElektra og SEP, og man kan godt diskutere hva som er på øret marginalkostnad i Nederland og i Tyskland. Men jeg tror nok alle er enige om at når man har ledig produksjonskapasitet som man for eksempel har om natten, er marginalkostnadene lavere enn de 23 ørene man har i Norge i dag. Dermed ville det strømmet kraft til Norge fra Tyskland og Nederland, og prisene ville blitt dempet på grunn av det.

Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg takker statsråden for svaret.

Siden 1. juli skulle det ha skjedd en import etter statistikken og etter prisnivået. Det har ikke skjedd. Derfor er det grunn til bekymring.

Statsråden sier at de nye kraftutvekslingsavtalene vil gi lavere energipriser i Norge. Tyskland har i dag de høyeste markedsprisene på elektrisk kraft innen EU. I lys av at en maksimal utnyttelse av kabelen som vil utgjøre 25 pst. av Norges energiproduksjon, ville det være interessant å høre om ikke en prisutjevning mellom tysk og norsk markedspris vil være et mer sannsynlig resultat.

I tillegg vil jeg stille et spørsmålstegn ved organiseringen av kraftutvekslingsavtalene. Statkraft sitter med ansvaret for begge danmarkskablene. Det er også forutsatt at selskapet skal disponere over kablene under de nye avtalene. Statkraft er i dag et kommersielt selskap som skal ivareta sine egne kommersielle interesser og vil ha lite incitament til å fremme import av kraft til Norge for å bringe markedsprisen på kraft ned. Dersom kraftutveksling skal skje etter intensjonene, betinger det større hensyn til samfunnsøkonomisk lønnsomhet og helhetlige vurderinger. En kan spørre om NVEs kontrollfunksjon her er tilstrekkelig.

Mener statsråden at dagens organisering av utenlandshandelen med kraft er tilfredsstillende, eller burde andre organisasjonsformer vurderes?

Statsråd Jens Stoltenberg: Her var det mange spørsmål på en gang, og jeg opplevde også en god del misforståelser.

Hvorvidt Tyskland har høy eller lav kraftpris, er helt avhengig av hvilken kraftpris i Tyskland man snakker om. Det som er hele poenget med kraftutvekslingsavtalene, er at kraftprisene i Tyskland er høy midt på dagen fordi der må de bygge ut ny kapasitet for å skaffe til veie den ekstra kraften. Om natten er det ledig kapasitet. Da står verkene og går for halv maskin. Da er det billig å produsere litt ekstra kraft.

Hele ideen med kraftutvekslingsavtalene er at vi skal selge dyr kraft til Tyskland om dagen, og så skal vi kjøpe billig kraft tilbake om natten. Det er en god deal for Norge. Det er en god deal for Tyskland, og det er framfor alt en god deal for miljøet, fordi dermed demper vi presset på utbygging av ny kraft i Norge. Det er det som er å utnytte Norges komparative fortrinn. Det er det som er å sikre at vi får en fornuftig avkastning av vannkraftressursene våre istedenfor å drive med det vi drev med i gamle dager, nemlig å selge ut store volumer til meget lave priser.