Geir Thoresen (uavh): Jeg vil stille følgende spørsmål til forsvarsministeren:

I Norge har vi egne forsyningskommandoer for sjø, hær og luft. Geografisk er disse plassert i henholdsvis Bergen, Oslo og Kjeller. Sverige, som de fleste andre land, har samlet sin forsyningskommando ett sted, under en paraply. Dette har medført bedre samordning av innkjøp, høyere kompetanse og bedre utnyttelse av ressursene.

Vil forsvarsministeren ta initiativ til en slik samordning av forsyningskommandoene i Norge?

Statsråd Jørgen Kosmo: I St.prp.nr.53 (1990-1991) Om visse organisasjonsendringer mv i Forsvaret, ble spørsmålet om departementets styringsfunksjon og rolle tatt opp. I denne sammenhengen ble den organisasjonsmessige plassering av forsyningskommandoene og fellesinstitusjonene, som da var direkte underlagt departementet, vurdert. I vurderingen la departementet særlig vekt på følgende forhold: - departementets endrede funksjon og rolle - behovet for en styrking av tverrprioriteringen mellom operativ, styrkeproduserende og forvaltningsmessig virksomhet - klarere ansvarsforhold og enkle, like kommandolinjer i fred, krise og krig.

Departementet konkluderte med at en best ville oppnå en helhetlig ledelse og bedre utnyttelse av de samlede ressurser ved å legge forsyningskommandoene, Forsvarets Sanitet/Materiell og Forsvarets felles materielltjeneste organisasjonsmessig under Forsvarssjefen. I sin innstilling sa forsvarskomiteen seg enig i forslaget, og den organisasjonsmessige endringen ble gjennomført fra 1. januar 1992.

I St.meld.nr.16 (1992-1993), Hovedretningslinjer for Forsvarets virksomhet og utvikling i tiden 1994-1998, legges det opp til at Forsvarets øverste ledelse skal gå gjennom en organisasjonsutvikling med sikte på reduksjon av antall årsverk. Stortinget vil få seg forelagt en omorganisering av Forsvarets øverste ledelse i løpet av 1995. Forsyningskommandoenes organisering, herunder også det spørsmål som tas opp av representanten, vil bli vurdert i lys av dette arbeidet.

Etter at denne organisasjonsendringen ble gjennomført har Forsvaret fått nytt styringskonsept, det er innført mål- og resultatstyring, og Forsvaret gjennomgår en omfattende omstillingsprosess. I forbindelse med dette vurderes ny organisering av Forsvarets ledelse.

Geir Thoresen (uavh): Jeg takker statsråden for svaret. Som tilhenger av et sterkt forsvar og gjerne økte bevilgninger til Forsvaret, er jeg også sterkt opptatt av at de ressursene som tildeles Forsvaret, blir brukt så effektivt som overhodet mulig. Det er klart at de sterke båndene som finnes i våre våpengrener og lojaliteten overfor de forskjellige våpengrenene, er et problem når det gjelder forsyningskommandoene. De fleste av oss som jobber tett med dette, kjenner veldig godt til det, og vi har en rekke eksempler på at dette ikke er spesielt bra samordnet.

Jeg håper og jeg tolket statsråden dithen i hans svar, at dette vil komme tilbake igjen fra departementet i 1995, og hvis det er korrekt, vil jeg bare få bekreftet det.

Statsråd Jørgen Kosmo: Alle er vi opptatt av at de midlene som Stortinget bevilger til Forsvaret, brukes effektivt - effektivt i den forstand at det skal gå til utdanning av soldater og til investering av materiell og utstyr som skal forbedre vår stridsevne. For å få dette til er det helt nødvendig at vi i fremtiden får til en bedre tverrprioritering enn det vi har hatt hittil. Det vil si, at vi i større grad kjøper det materiellet vi mangler mest, først, istedenfor å prioritere prosentvis likt på de ulike forsvarsgrenene. Om man når dette målet ved omfattende organisasjonsendringer av forsyningskommandoene, eller om man når dette målet på annen måte, skal jeg ikke si noe bestemt om i dag, men det kommer vi som sagt, tilbake til i 1995.

Presidenten: Som tidligere besluttet, vil spørsmålene 29 og 30 bli behandlet nå. Disse spørsmålene fra representanten Terje Riis Johansen til handelsministeren, vil bli besvart av nærings- og energiministeren som rette vedkommende.