John Alvheim (Frp): Jeg skal få stille den ærede helseminister følgende spørsmål:

Innsatte i norske fengsler med alvorlige sinnslidelser synes å øke. Fengslene har store problemer med å skaffe adekvat psykiatrisk hjelp til innsatte, noe som skyldes varierende interesse fra de innsattes bostedsfylker for å betale for psykiatrisk behandling ved institusjoner utenom eget fylke.

Hva vil helseministeren gjøre for å rette på disse forhold og unngå kritikk fra Europarådets torturkomite for manglende behandling av psykotiske innsatte i Norge?

Statsråd Werner Christie: Lov om psykisk helsevern slår fast at fylkeskommunen har ansvar for utbygging, planlegging og drift av det psykiske helsevern, inklusiv helsetjenester til innsatte med psykiske lidelser.

Sosial- og helsedepartementet har også på dette området ansvar for rammebetingelser for fylkeskommunene og oppfølging av tilbudenes utforming i praksis.

Statens helsetilsyn oppgir at det nå er lettere enn før å få innlagt alvorlig sinnslidende i de psykiatriske institusjoner de fleste steder i landet. Akutthjelp og poliklinisk behandling ytes av vertsfylket der fengslet ligger, og for øvrig i den fylkeskommunen der den innsatte hører til. Innleggelser og utskrivninger av innsatte følger ellers de samme regler og prinsipper som for befolkningen for øvrig.

For å styrke psykiatritilbudet til innsatte med alvorlige psykiske lidelser har staten i tillegg de senere år gitt et tilskudd i form av øremerkede midler på ca. 20 millioner kr til polikliniske tjenester og som et funksjonstilskudd til regionale psykiatriske avdelinger.

Ifølge fylkeslegenes tilsynsrapporter er det psykiatriske helsetilbudet til innsatte tilfredsstillende i halvparten av fylkeskommunene etter dette. I de øvrige fylker oppgis psykiatritilbudet ikke å være optimalt, men fylkeslegene antar at behandlingstilbudet heller ikke er dårligere enn for befolkningen for øvrig.

I Regjeringens svarrapport til Europarådets torturovervåkningskomite gjøres det rede for forslag til endringer i reglene om straffeutilregnelighet og særreaksjoner, som er lagt fram for Stortinget til behandling. Disse vil føre til bedre forhold for lovbrytere med alvorlige psykiske ledelser. Viktigst er forslaget om at en lovbryter som var utilregnelig på handlingstidspunktet fordi han var psykotisk eller hadde en annen alvorlig psykisk lidelse eller handlet under sterk bevissthetsforstyrrelse, skal kunne dømmes til tvungent psykisk helsevern dersom forbrytelsen er alvorlig og det er fare for tilbakefall til ny alvorlig forbrytelse. Dermed vil de altså få plass. Disse forslagene fra Regjeringen vil trolig kunne utløse vesentlig bedre forhold i omsorgen for straffedømte med alvorlige sinnslidelser i fremtiden.

I tillegg viser jeg til det forslaget om en styrking av psykiatrien i kommunene med 100 millioner kr som ligger i statsbudsjettet, som også vil frigjøre kapasitet i de ordinære psykiatriske institusjonene.

John Alvheim (Frp): Jeg takker helseministeren for svaret. 100 millioner kr til psykiatrien på 450 kommuner - da er jeg redd for at nettopp disse klientene vi her snakker om, ikke blir særlig høyt prioritert.

La meg først si at jeg er enig i den endring som har skjedd ved at fengselshelsevesenet nå er lagt inn under det ordinære helsevesen. Jeg tror det er en ordning som blir positiv når den blir skikkelig utbygd og kommer i gang.

Det opplyses fra fengselslegen på Ila i Aftenposten 14. september at seks av 130 innsatte der på det tidspunkt var pasienter med en meget alvorlig psykotisk lidelse. Mitt oppfølgingsspørsmål til helseministeren er: Tar man fengselslegene på alvor når slike rapporter går ut offentlig? Og kan vi være bekjent av at innsatte i norske fengsler i europeiske organisasjoner omfattes av den såkalte torturkomite?

Statsråd Werner Christie: Jeg er enig med representanten Alvheim i at 100 millioner kr til kommunene ikke er tilstrekkelig på lang sikt til å løse dette problemet på noen måte. For at reformer skal få en fornuftig anvendelse, er det imidlertid viktig at opptrappingen skjer gradvis, slik at det er personell tilgjengelig som kan anvende disse midlene. Dermed er det ingen formålstjenlig måte å legge inn enorme beløp på en gang, men en hensiktsmessig måte å gjøre det på, er å trappe opp gradvis, slik at det kan absorberes i kommunene på en konstruktiv måte, og det kan finnes personell.

Når det gjelder fengselstjenesten på Ila og helsetilbudet der, tar vi det meget alvorlig. Det polikliniske tilbudet til denne institusjonen er da også vesentlig styrket i det senere.

Dessuten vil jeg vise til at det at man har en alvorlig sinnslidelse, ikke betyr at man er akutt syk til enhver tid, men i lov om psykisk helsevern kreves det faktisk for å kunne tvangsinnlegge folk at de er akutt syke. Og som for pasienter som bor hjemme, svinger dette også for fengselspasienter, og man må, som sagt, ha hjemmel for å kunne tvangsinnlegge dem.

John Alvheim (Frp): Jeg takker igjen for svaret.

Et problem som er meddelt meg fra ulike hold innen fengselshelsetjenesten, er at en del fylkeskommuner av hensyn til den såkalte gjestepasientordningen vegrer seg for å tillate at den respektive fengselslege sørger for å finne den behandling som passer for de innsatte, de skal på død og liv overføres til bostedsfylket til den innsatte. Vi hadde et grelt eksempel fra Telemark for ikke så lang tid tilbake, hvor en straffedømt for mord ble innlagt og rømte dagen etterpå og var på flukt i over en uke. Vil helseministeren se på disse forholdene og sørge for at også fengslene får et ord med i laget når det gjelder å overføre innsatte som er fengslet for alvorlige forbrytelser til psykiatrisk behandling og på samme tid ta skikkelig hensyn til sikkerheten?

Statsråd Werner Christie: Det er ikke hjemmel i loven for at fengslene selv skal kunne overføre pasienter til tvangsinnleggelse i psykiatriske sykehus, dessverre. Slik er loven. På den annen side vil jeg vise til det lovforslaget som ble fremmet i sommer i samarbeid med justisministeren, der nettopp rettsapparatet kan dømme dertil egnede pasienter til behandling etter bestemte kriterier. Da vil man løse Da vil man løse en stor del av dette problemet med vanskeligste pasientene, i og med at man kan sikre dem behandling når det er mest hensiktsmessig, fremfor oppbevaring i fengsel. Allikevel vil det finnes en del pasienter som i likhet med pasienter utenfor fengsler har en lidelse som svinger. De vil av og til være akutt psykotiske, og de vil være i gode faser innimellom. Vi mener det er riktig at de i sine gode faser behandles likt med andre mennesker i dette land, nemlig at de oppholder seg der de for øvrig skal være.