Marit Tingelstad (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til landbruksministeren:

Hvilke følger mener landbruksministeren at EU-forbudet mot karantene ved import av dyr vil ha dersom Norge blir EU-medlem?

Statsråd Gunhild Øyangen: Ved opprettelsen av det indre marked la EU om reglene for kontroll av levende dyr og animalske produkter ved handel medlemslandene imellom. Hovedprinsippet i omleggingen går ut på at den kontrollen som tidligere fant sted på grensestasjonene, skal skje på varens opprinnelsessted og ved mottak av varen. Regelverket inneholder imidlertid ikke forbud mot privat karantenering eller isolasjon av dyr ved mistanke om smittsomme sykdommer. Ved et eventuelt medlemskap i EU vil det samme prinsippet bli fulgt ved import av levende dyr til Norge.

Dette innebærer at alle som ønsker å importere, må melde fra om dette til veterinærmyndighetene for å bli ført inn i en oversikt over alle som ønsker å handle med dyr. Vedkommende vil bli gjort kjent med de gjeldende reglene for import og sykdomssituasjonen i de områdene det er aktuelt å importere fra. Et viktig punkt i EUs regler for handel er kravet om identitetsmerking av dyr det skal handles med. I Norge er oppgaven med dette tenkt delegert, trolig til én eller flere av husdyrorganisasjonene.

Når kjøper har funnet det dyret eller de dyrene vedkommende ønsker å importere, skal disse undersøkes av en offentlig veterinær på avsenderstedet for å kontrollere at dyrene oppfyller reglene for handel, inkludert eventuelle tilleggsgarantier. I tillegg vil det bli kontrollert om eventuelle krav som kjøper som privatperson ønsker å stille i tillegg til myndighetenes krav, er oppfylt. Dersom kravene er oppfylt, vil det bli utstedt en attest som skal følge dyrene på deres ferd til Norge.

I tillegg vil det senest 24 timer før innførsel gå en melding til norske myndigheter om hvilke dyr som er underveis, og hvor de skal. Veterinærmyndighetene vil varsle den lokale distriktsveterinæren samt den husdyrorganisasjon som skal foreta den obligatoriske merkingen av dyret ved ankomst. Distriktsveterinæren på stedet vil kontrollere dokumentene og dyrene og eventuelt ta ut prøver for nærmere undersøkelse. Dette kan skje som følge av konkret mistenke om smittefare eller som ledd i en stikkprøvekontroll. Landbruksdepartementet har under vurdering hvilke tiltak som rent konkret skal iverksettes. Erfaringene fra enkelte EU-land viser at disse har gått meget langt i utviklingen av nye kontrolltiltak som erstatning for den tidligere grensekontrollen. Dersom det foreligger mistanke om at dyr som er underveis til Norge, fører med seg smittsomme sykdommer, kan det også tas prøver av dyrene under transport før de når ankomststedet. Selgere eller kjøpere som ikke følger reglene for handel, kan straffes eller svartelistes og eventuelt tape sin rett til å handle med dyr.

De regler som er fastsatt for handel med levende dyr, danner et minimumsnivå som myndighetene i de enkelte medlemsland er forpliktet til å følge. I tillegg kan den enkelte importør som kunde stille de krav vedkommende måtte ønske, for å oppnå ytterligere sikkerhet mot innførsel av smittsomme sykdommer. Landbruksdepartementet har lagt opp til et nært og godt samarbeid mellom myndighetene og de berørte næringene i forbindelse med handel med levende dyr. Målsettingen med dette samarbeidet er å opprettholde bondens etiske holdning til dyrehelsen, og at alle som handler, skal være seg bevisst i forhold til risikoen for å spre smittsomme sykdommer. Fra myndighetenes side er en innstilt på å benytte de muligheter regelverket gir, for å hindre slik spredning. Det er videre av avgjørende betydning at det offentlige veterinærvesenet gjennom tilsyn, ulike undersøkelsesprogrammer og en god generell beredskap er i stand til å oppdage eventuelle sykdomstilstander før de sprer seg og volder stor skade.

Marit Tingelstad (Sp): Jeg takker statsråden for det fyldige svaret. Jeg skjønner at det er nødvendig å få fram alt dette, for det er en dramatisk endring i forhold til de reglene vi nå har, at karanteneplikten blir fjernet hvis det blir EU-medlemskap.

Norge har en særs god dyrehelse. Vi er fri for smittsomme sykdommer som andre land sliter med. Dette gir mange fordeler, som blant annet at vi unngår produksjonstap, unngår å bruke penger på kostbare bekjempingsprogrammer, unngår å miste tillit i markedet, og at vi sparer dyr for lidelser samt at smitterisikoen for sykdom som går på folk, reduseres. Den aller viktigste årsaken til dette er at vi har hatt et veldig strengt regelverk. Nå vet jeg at det ved et EU-medlemskap er opp til den enkelte importør å stille krav ut fra EUs regelverk. Mener virkelig statsråden at dette er god nok sikring for at vår gode dyrehelse kan opprettholdes?

Statsråd Gunhild Øyangen: Som jeg redegjorde for i mitt svar, er det en meget solid kontroll det er lagt opp til ved de nye bestemmelsene - kontroll på opprinnelsesstedet, kontroll ved ankomststedet, muligheter for tilleggsgarantier osv. Med det nye opplegget mener Regjeringen at mulighetene for å opprettholde Norges gode dyrehelsestatus er gode, også ved et EU-medlemskap.

Marit Tingelstad (Sp): Jeg takker statsråden for svaret.

Fri flyt av varer er en av de fire friheter, og heretter er altså dyr også en vare. Da kan en spørre seg: Er det også fri flyt av smittestoffer, slik det står i en del avisartikler nå om dagen?

I St.meld.nr.40 (1993-1994), står det på side 208 om forhandlingsresultatet:

For BSE har EU forpliktet seg til å revurdere regelverket for handel med levende dyr slik at det er i overensstemmelse med anbefalinger som er gitt av O.I.E (verdens dyrehelse-organisasjon).

Dette er ganske alvorlig, altså at ikke engang regelverket i EU er så godt som det som kreves her.

Videre står det:

I en overgangsperiode på tre år kan Norge kreve at svin som innføres fra områder hvor det har vært svinepest de siste 12 mnd før handel finner sted, skal testes med negativt resultat.

Altså en overgangsperiode på tre år. Dette gjør meg ikke trygg. Jeg vil høre hva statsråden har å si til dette.

Statsråd Gunhild Øyangen: Jeg vil gjøre oppmerksom på at ingen vil bli tvunget til å handle med dyr om Norge blir medlem av EU. Det må jo være etter eget ønske. Og der en da som sagt lagt opp til meget gode og solide kontrollrutiner.

Ellers merker jeg meg at i denne saken, som i en del andre saker, er det lett å spille på sykdommer og følelser i den forbindelse. Og det er klart, vi snakker her om et landbruk som er 100 ganger så stort som det norske, og da kan det også nødvendigvis bli noen flere sykdommer - i et større omfang med et større landbruk. Og er er det slik at vi er opptatt av dyrenes helse og dyrenes ve og vel i resten av Europa, synes faktisk jeg at vi må inn i EU for å prøve å påvirke regelverket i tilfelle vi ikke synes det er godt nok. Det er den mest naturlige konklusjonen, sett fra mitt ståsted.

Presidenten: Spørsmål 34 er allerede besvart.