Håkon Giil (Sp): Eg har fått høve til å stille følgjande spørsmål til handelsminister Grete Knudsen:

Korleis vurderer Regjeringa utviklinga som har vore i den siste tida i bruken av miljøgarantien?

Statsråd Grete Knudsen: Miljøhensyn skal være en integrert del av all EU-politikk. Dette kravet er nedfelt i selve EF-traktaten, der det heter at

Krav til vern av miljøet skal gjøres til en del av utformingen og gjennomføringen av Fellesskapets politikk på andre områder.

Den såkalte miljøgarantien i EF-traktatens art. 100 A nr. 4, gir en ekstra sikkerhet for at ikke hensynet til fritt varebytte mellom medlemslandene går på bekostning av viktige miljøhensyn. Denne artikkelen gir mulighet til å anvende høyere nasjonale miljøstandarder dersom dette er nødvendig for å beskytte helse, sikkerhet og miljø. Betingelsen er at dette er begrunnet i reelle miljøhensyn, og ikke bare er et forsøk på å hindre handel slik vi har sett i flere tilfeller.

Så langt vi har oversikt over, har EU-domstolen aldri underkjent et medlemslands bruk av art. 100 A nr. 4. I den såkalte PCP-saken mellom Tyskland og Frankrike, var det kommisjonens mangelfulle begrunnelse for å godta Tysklands ønske om å anvende strengere regler for bruk og salg av pentaklorfenol som førte til at kommisjonens beslutning ble opphevet i mai i år. Etter dette har kommisjonen behandlet saken på nytt. I september besluttet kommisjonen for andre gang at Tyskland kan beholde sine strengere regler, med henvisning til nettopp miljøgarantien.

Regjeringens vurdering er at miljøgarantien virker i praksis. EUs regelverk, inkludert miljøgarantien i art. 100 A nr. 4, gir grunnlag for å hevde at EUs regelverk ikke vil føre til reduserte miljøstandarder i det enkelte land. Dette betyr selvfølgelig ikke at vi bare er fornøyd med situasjonen på miljøområdet i EU. Selv om tempoet i utviklingen av nye og bedre regler stadig øker, er det fortsatt mye ugjort. Nettopp her kan Norge spille en viktig rolle som pådriver dersom vi blir medlem.

Håkon Giil (Sp): Eg takkar statsråden for svaret.

Svaret stod i ein viss motstrid til dei konkrete problema som ein del av landa står overfor. Eg vil konkret vise til nokre eksemplar der miljøpådrivaren Danmark har spele - og tapt, i EU sin « miljølotto ». Konkret vil eg nemne: Fargestoff som gir allergi er forbode i Noreg, i Danmark er det forbode å forby dei. For det andre: Danmark er ved ei rekkje høve - ti gongar etter mine opplysningar - blitt røysta ned i forsøk på å få lov til å åtvare mot skadeverknader av løysemiddel.

Eit ferskt eksempel er det såkalla matsminkedirektivet, som er vedteke mot Danmarks sine røyster. Danmark må finne seg i å tillate medisin i ost og pølse, meir nitritt i kjøt, og det skal tillatest mellom anna fire nye fargestoff, to nye søtingsmiddel og 68 andre tilsettingsstoff som tidlegare har vore forbode.

Spørsmålet mitt bli: Korleis vurderer handelsministeren dei nye matsminkedirektiva sine moglege verknader for Noreg i tilfelle medlemskap etter overgangstida er ute?

Statsråd Grete Knudsen: Her var representanten inne på et spørsmål som ikke var omfattet av spørsmålet.

Når det gjelder matsminkedirektiver, er det klart at Norge forutsetter at vi skal ha de ordningene vi har i dag. Men samtidig - og det har jeg lyst til å ta opp her overfor representanten - har jo også vi områder, for eksempel vår Jarlsberg-ost, som har stoffer i seg som ikke ville blitt akseptert hvis man skulle avvise absolutt alt som dette skulle inneholde.

Når jeg tar frem dette eksemplet, er det fordi vi i miljøspørsmål hele veien står overfor dragkamper og diskusjoner innenfor vårt næringsliv. Det er ingen som tror at det finnes noen lettvinte ordninger, verken når det dreier seg om å komme lenger her hjemme eller komme lenger ute ved et EU-medlemskap. Når det vises til Danmark, har også Svend Auken veldig klart gjort rede for at de på en rekke områder er blitt nedstemt for de har ønsker på nettopp miljøområdet og flertallsavgjørelser, slik at sinkene skal komme etter - og de kommer ikke etter hvis det er enstemmighet, da vil de hele tiden hindre det. Men på langt de fleste områdene har også Danmark fått høyere miljøstandarder gjennom et medlemskap.

Håkon Giil (Sp): Statsråden har tidlegare i sitt svar til representanten Eva Heir påpeika at matsminkedirektivet kan kome inn under det spørsmålet som eg tek opp, nemleg bruken av miljøgarantien.

Det eg finn grunn til å stille spørsmålteikn ved, er etikken i et direktiv som tvingar land til dømes å opne for ei mengde nye tilsettingsstoff som i mat kan ha skadelege verknader. Dette trass i at føre var-prinsippet er vedteke som eit hovudprinsipp også for EU-lovgivinga. Her må det vere ein motstrid mellom teori og praksis som bør vere til ettertanke for oss alle. Eg imøteser statsråden sin reaksjon på denne refleksjonen.

Statsråd Grete Knudsen: Som jeg også tok opp i tidligere innlegg, er det ikke noen lettvinte svar her. Dersom noen mener seg berettiget til å ha noen enkle og lettvinte svar på hvordan vi skal få til at miljøhensyn blir en vanlig, integrert del av all vår politikk, er det i beste fall naivt. Det er tunge veier å gå. Men når jeg herviser til miljøgarantien, er det også fordi man ikke kan skyte seg innunder og komme unna med å forbedre sin miljøstandard ved å bruke miljøhensyn der hvor en samtidig egentlig har næringsinteresser.

Det spørsmålet representanten Giil her reiser, er vanskelig. Men når det gjelder miljøspørsmålene, kan vi ikke løse dem alene, og Regjeringen er da av den oppfatning at vi løser dem bedre sammen med andre enn ved å sitte alene her.