Øystein Djupedal (SV): Jeg kunne gjerne tenke meg å fortsette den debatten vi akkurat nå avsluttet, men jeg skal stille et nytt spørsmål:

I Utenriksdepartementets hefte « Spørsmål og svar om Norge og EU » sies det på side 39: « Europakommisjonen har omlag 18.500 ansatte. Til sammenligning har Oslo kommune 49.000 og Statoil 14.000.

Mener statsråden at disse størrelsene kan sammenlignes, og i så fall hva sier denne sammenligningen? »

Statsråd Grete Knudsen: Tallene for antall ansatte i kommisjonen er holdt opp mot antall ansatte i Oslo kommune og i Statoil for å gi en illustrasjon på omfanget av antall ansatte i kommisjonen.

En slik sammenligning gir et godt bilde av størrelsen på kommisjonen når man tar i betraktning at det er et organ som betjener 12 land med til sammen 347 millioner innbyggere.

Øystein Djupedal (SV): Jeg takker statsråden for svaret. Det var et overraskende kort svar. Men jeg registrerte at statsråden mente at dette gav et godt bilde, og at sammenligningen var relevant.

Det må jeg si jeg opplever som relativt utrolig! Handelsministeren vet utmerket godt at byråkratiet i Brussel er et problem. Ikke bare størrelsen er et problem, men også det å trenge igjennom. Byråkratiet er skjelt ut av samtlige land innenfor EU - av den vanlige mann og kvinne, av politikere og av byråkrater i andre EU-land. Når handelsministeren i heftet tillater seg å sammenligne kommisjonens antall ansatte med antall ansatte i Statoil og Oslo kommune, sier jo det etter mitt skjønn mest om hvilket useriøst nivå det heftet er på. Den sammenligningen har selvfølgelig ingen relevans, for Oslo kommune utfører serviceoppgaver for byens befolkning, hvilket byråkratene i Brussel ikke gjør.

Og jeg gjentar mitt spørsmål til handelsministeren: Mener virkelig handelsministeren at det er relevant å sammenligne Oslo kommunes virksomhet med byråkratiet i Brussel?

Statsråd Grete Knudsen: Det er i grunnen en litt merkelig situasjon at en på venstresiden i norsk politikk har så lite til overs for byråkrati, for hvis vi skulle ta den diskusjonen, er det klart at det å sikre at både lover og forskrifter blir holdt, har vært noe vi på venstresiden ikke har hatt noe imot - snarere tvert om. Men når det gjelder det som representanten her går inn på, dreier jo det seg om selve arbeidsformen. Og selve arbeidsformen innad i EU, i kommisjonen, kan vi ha mye å si om. Kanskje er det mange endringer som vi ville gjøre på den. Men ved å snakke om at antall ansatte er for mange, når man blant annet har enormt mange på oversettelsessiden, på tolkesiden - som er nødvendig rett og slett for å få forståelige dokumenter over til alle de tolv landene - tror jeg at representanten skyter langt over målet. Men å gå inn på selve arbeidsformen er en helt annen sak. På det punkt er jeg langt på vei enig i at mye kan gjøres.

Øystein Djupedal (SV): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg oppfattet vel helt på slutten av hennes innlegg at det var et ørlite snev av innrømmelse om at byråkratiet i Brussel kanskje ikke bare var av det gode, men jeg oppfattet ikke et snev av innrømmelse om at sammenlikningen var relevant. Og det var det mitt spørsmål i utgangspunktet dreier seg om.

Jeg har ikke noe imot at det finnes et byråkrati, som også handelsministeren var inne på. Det må vi selvfølgelig ha. Men å sammenlikne Oslo kommune eller Statoil med byråkratiet i Brussel, blir like relevant som at jeg skulle sammenlikne det med min gamle arbeidsplass, Wennbergs trykkeri med 23 ansatte, Det sier ingen ting og har ingen relevans. Og jeg må si at når det i et hefte utgitt av Utenriksdepartementet, og ikke av det kongelige norske arbeiderparti, presenteres som en relevant sammenlikning på spørsmål stilt av en nysgjerrig norsk mann eller kvinne, må jeg si at jeg er veldig overrasket. Jeg er også svært overrasket over at handelsministeren ikke tar det som er mitt åpenbare poeng. Men jeg registrerer jo at siden handelsministeren gav meg en liten åpning, at hun kanskje ikke må stå på hodet, i likhet med sin statsminister, for å finne noe negativt å si om EU.

Statsråd Grete Knudsen: Som det er sagt i Regjeringens stortingsmelding, ønsker vi et medlemskap også for å påvirke og være med å videreutvikle det nye Europa.

Men det er svært mange som har ringt og kontaktet Utenriksdepartementets grønne linje om at det er veldig mange ansatte i Brussel. Og det bekrefter jo nå også representanten her, at det er egentlig ikke det saken dreier seg om, men det er arbeidsformen han er ute etter, ikke at det er for mange ansatte i Brussel. Det er for å gi en illustrasjon at vi også sammenliknet hvor mange ansatte det er i en rekke større bedrifter her i Norge og også i vår største kommune. Verre er det ikke. Men jeg er faktisk glad for at det ikke er antall ansatte i Brussel, men snarere arbeidsformen, og den kan vi være med å bidra til å gjøre noe med, hvis også Sosialistisk Venstreparti som har så fine internasjonale tradisjoner, vil være sammen med oss.