Øystein Djupedal (SV): Jeg vil stille følgende spørsmål til handelsministeren:

I Utenriksdepartementets hefte « Spørsmål og svar om Norge og EU » heter det på side 6: « Kampen mot arbeidsledigheten er også et sentralt mål i EUs samarbeid, selv om sysselsettingspolitikk i hovedsak er det enkelte medlemslands eget ansvar. Medlemskap vil gi større muligheter for verdiskaping og dermed flere arbeidsplasser.

Kan statsråden dokumentere påstanden om at det blir flere arbeidsplasser ved et EU-medlemskap? »

Statsråd Grete Knudsen: Hvorvidt det blir flere eller færre norske arbeidsplasser i fremtiden henger sammen med verdiskapingen og utviklingen i norsk økonomi, og også at det fins stabile forhold i land utenfor oss, nemlig de landene vi handler med, og svært mange av dem er nettopp EU-land. Dette gjelder altså både om Norge blir medlem av EU eller om vi ikke blir det.

Det Regjeringen har sagt i St.meld.nr.40 (1993-1994) Om medlemskap i Den europeiske union, er at:

Hvis Norge står utenfor EU, vil trolig veksten bli svakere enn lagt til grunn i langtidsprogrammet og i budsjettdokumentene blant annet fordi investeringene vil kunne bli lavere.

Og videre:

Selv om utslagene både på budsjettpolitikken, rentene og omstillingene i deler av næringslivet er usikre, er det grunn til å tro at dette sammen med lavere investeringer kan føre til at det i de nærmeste årene blir svakere vekst i verdiskapingen og sysselsettingen enn Norge vil oppnå innenfor EU.

Dette er forhold norsk industri har tatt innover seg, og som NHOs ledelse uttalte seg om i går.

Oppslagene i media i dag om en rapport fra enkelte forskere ved Statistisk sentralbyrå om norsk økonomi ved medlemskap, gir derimot inntrykk av at medlemskap vil føre til økt ledighet. Rapporten bygger på en rekke forutsetninger som ikke er holdbare. Den baserer seg på en modell basert på historisk atferd for å si noe om fremtiden. Og når det gjelder vår fremtid, er det i hvert fall én ting vi kan si om den, og det er at den ikke er statisk. Den tar som gitt at EØS-samarbeidet for eksempel blir uendret selv om vi i dag allerede vet at Østerrike og Finland blir EU-medlemmer. Den tar ikke høyde for virkninger av den økte usikkerheten knyttet til investeringer i Norge om vi står utenfor.

Det rapporten derimot fremhever i henhold til presseoppslag i dag, er at dersom norsk eksport øker med ca. 0,4 pst. ved et EU-medlemskap, er konklusjonen en annen. Da reduseres ledigheten, og driftsbalansen styrkes sammenlignet med EØS-alternativet.

Jeg er overbevist om at mulighetene for å øke norsk eksport er større innenfor enn utenfor EU. Det betyr større muligheter også for nye arbeidsplasser i Norge.

Øystein Djupedal (SV): Jeg takker statsråden for svaret. Det er interessant å legge merke til at handelsministeren omtaler den modellen som ligger til grunn for disse beregningene som SSB har gjort, som upålitelige, for det er den samme modellen vårt nasjonalregnskap og statsbudsjett regnes ut fra.

Regjeringens strategi for å få det gjenstridige folket inn i EU, er en kombinasjon av skremsler og lovnader. Og dette er enda en udokumentert påstand som slenges fram fra Regjeringen, nemlig at det skal skapes flere arbeidsplasser i EU. Rapporten fra Statistisk sentralbyrås fire forskere i dag viser nettopp at resultatet vil bli det motsatte. Her er konklusjonen at hvis Regjeringen strammer inn finanspolitikken og lar utgiftene til medlemskap bli økt underskudd, vil det føre til at arbeidsledigheten vil øke med 25000 mer enn den ellers ville gjort, og underskuddet vil øke til 19 milliarder kr. Et enda verre scenario er at hvis underskuddet skal reduseres, kan arbeidsledigheten øke med opp til 50000 mer. Og jeg gjentar mitt spørsmål til statsråden: Kan statsråden dokumentere påstanden som står i heftet, om at det skal bli flere arbeidsplasser i EU?

Statsråd Grete Knudsen: Jeg får igjen vise til meldingen der en har gått inn på spørsmålet om sysselsetting, nemlig at på kort sikt vil ikke de store endringene vise seg enten vi er innenfor eller utenfor. Men på lengre sikt, ved at vi også stabiliserer vår økonomi, vil man kunne få en investeringslyst også i Norge. Samtidig har faktisk forskningsinstitutter som jobber med fiskeindustri, vært veldig klar på at man vil kunne få nye arbeidsplasser på det området. Og selv om kanskje ikke representanten liker Og selv om kanskje ikke representanten liker arbeidsgivere, er arbeidstakere faktisk avhengig av at det finnes arbeidsgivere. Arbeidsgiverne har uttalt hva de selv mener er mulig for sine områder. Det må også veie tungt, for jeg tror ikke at representanten har så veldig mange andre grupperinger å vise til når det gjelder investeringslyst i Norge ved å stå utenfor.

Øystein Djupedal (SV): Jeg takker for svaret.

SV har ikke noe imot arbeidsgivere - det må vi ha. Men jeg synes det er interessant å legge merke til at statsråden fester større lit til en spørreundersøkelse blant NHOs egne bedrifter, som sier at hvis vi står utenfor, vil det føre til et ras på 100000 industriarbeidsplasser, enn til den modellen som Regjeringen selv bruker for utregning av sitt eget statsbudsjett. Det må jeg si er oppsiktsvekkende! Og det dokumenterer vel det tospannet vi nå har fått i norsk politikk, nemlig at Regjeringens eneste allierte i spørsmålet om EU er NHO.

Helt til slutt: De internasjonale trendene viser at arbeidsledigheten øker. Den har økt i alle land i Europa med få unntak og er nå rekordstore 18,6 millioner innenfor EUs område. Jeg har bedt statsråden dokumentere at arbeidsledigheten vil gå ned i Norge. Det har hun etter mitt skjønn ikke klart, og jeg vil spørre handelsministeren: Hvorfor skulle utviklingen bli forskjellig i Norge innenfor unionen enn den har blitt i Danmark og alle andre europeiske land innenfor unionen?

Statsråd Grete Knudsen: Til det siste er det å si at det ikke finnes noen EU-arbeidsledighet. Arbeidsledigheten er forskjellig fra land til land, og det er den faktisk innenfor EFTA-landene også. Det er land innenfor EU som faktisk har lavere ledighet enn det Norge har, og det er land innenfor EFTA-biten som også har større ledighet enn det Norge har, og det enkelte EU-land har. Det går derfor ikke an å snakke om en EU-ledighet. Det er helt meningsløst. Arbeidsledigheten avgjøres av det enkelte land selv. Vi ønsker å stabilisere vår økonomi og ha mer sikre og forutsigbare forhold, blant annet for vårt næringsliv i de markedene som vi normalt mest handler med.

Til sist - bare for å si litt om den SSB-modell som her er brukt: Det er mange forhold den ikke har tatt hensyn til. Den er helt bakoverskuende i sin karakter. Dens referanseramme er EØS, og vi vet at den avtalen blir svekket når det er flere land som går med i EU. Og den sier heller ikke noe om hva som vil skje innenfor jordbruket og næringsmiddelindustrien ved et EU-medlemskap.