Eva Heir (SV): Jeg vil ta opp følgende spørsmål fra Børre Rønningen til handelsministeren:

I Utenriksdepartementets hefte « Spørsmål og svar om Norge og EU » heter det på side 17: « Vil vi stå fritt til å bestemme over våre olje- og gassressurser ved et medlemskap? » Svar: « Ja. EU har ingen felles energipolitikk.

Kan statsråden forklare hvorfor EUs planer for en felles energipolitikk, bl. a. gjennom gass- og kraftdirektiv, ikke nevnes? »

Statsråd Grete Knudsen: Først til Utenriksdepartementets hefte « Spørsmål og svar om Norge og EU ». Det er klart at all den reklame som vi nå har fått om heftet, har økt opplaget, som nå er på flere hundre tusen.

Men spørsmålet i heftet, dreier seg her om hvorvidt vi står fritt til å bestemme over olje- og gassressursene våre. Det er ikke tvil om at Norge kan beholde råderetten over olje- og gassressursene akkurat slik vi gjør det i dag. Det er slått fast i Protokoll 4, som er en del av Norges tiltredelsesavtale med EU. Protokollen fastslår videre nasjonal enerett til ressursforvaltning, herunder å bestemme lete- og utvinningstakten samt beskatning av petroleumsvirksomheten. Endringer i rettighetene nedfelt i protokollen, kan bare skje ved traktatendring, noe som vil kreve enstemmighet, altså at Norge i tilfelle selv måtte være helt enig.

Når det gjelder EUs arbeid på energiområdet i dag, så berører det et videre område enn det spørsmålet til Utenriksdepartementet dreier seg om. Og der er viktige målsettinger å øke forsyningssikkerheten og i tillegg gjøre produksjon, overføring og distribusjon av energi mer effektiv. EUs arbeid med det indre marked omfatter også energi. Forslagene til gass- og kraftdirektiver er et ledd i dette arbeidet, men disse forslagene berører ikke medlemslandenes suverene rettigheter og Norges rettighet over naturressursene.

EU har i dag ingen felles energipolitikk. Eventuelle fremtidige bestemmelser om dette må i tilfelle vedtas med enstemmighet, og dette vil tidligst kunne skje i forbindelse med traktatkonferansen i 1996.

Eva Heir (SV): Når leseren leser ordet energipolitikk, så tenker vel også leseren at her gjelder det energipolitikk.

Jeg takker for svaret.

Nå har Regjeringen gitt flere og bedre svar enn det som er referert i spørsmålet mitt. I Regjeringens europautredning, delrapport om norsk økonomi og næringsliv ved ulike tilknytningsformer til EF, gjennomgås forslaget til gassdirektiv, og utredningen slår fast at den økte konkurransen på gassmarkedene vil føre til økt usikkerhet for investorer og nasjonale myndigheter både med hensyn til prisutvikling og volumer. Med andre ord vil mulighetene for politisk styring så vel som langsiktig planlegging bli sterkt redusert.

Det står også i samme utredning om hovedelementene i forslag til kraftdirektiv at begge disse forslagene tar sikte på et fritt EU-marked for gass og kraft, og de gir perspektiver på en avvikling av den folkevalgte styringen med norsk energipolitikk.

Det vil ikke være mulig å selge vannkraft for å erstatte miljøfarlig energiproduksjon. Det vil være ulønnsomt å satse på energiøkonomisering. Det vil også være umulig å ta industripolitiske hensyn i kraftpolitikken fordi tilbud og etterspørsel alene skal styre eksport og import.

Slike perspektiver har Regjeringen selv vært med på å utrede i forhold til den planlagte politikken som EU har tenkt å føre. Og da er mitt spørsmål: Hvordan vurderer statsråden samsvaret mellom utredningen som det her vises til, og det kortsvaret som Utenriksdepartementet har gitt?

Presidenten: Presidenten vil presisere at tilleggsspørsmål må relatere seg til det konkrete spørsmål som stilles til statsråden.

Statsråd Grete Knudsen: Jeg viser igjen til hva spørsmålet dreier seg om. Det dreier seg om vi ville stå fritt til å bestemme over våre olje- og gassressurser, og svaret til det er ja. Det er det vi har forhandlet om, og det er det som også er tatt inn i protokoll 4. Og hvis den skal endres, må altså Norge være enig. Det er det spørsmålet dreier seg om.

Når det så dreier seg om forslagene til nye gass- og kraftdirektiver som kommer frem i en eventuell konferanse i 1996, vil ikke jeg forskuttere dette utover det at Norge er svært interessert i å få selge sin gass også til våre nærmeste naboer.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt: hadde her teke over presidentplassen.

Eva Heir (SV): Da kan man gå tilbake og relatere spørsmålet mitt fra den oppfølgingsrunden til nettopp dette med gassplanene og olje og gass: Hvordan vurderer statsråden samsvaret mellom det som er sagt i kortsvaret fra UD, og i de utredningene som Regjeringen ellers har gitt i sin Europa-utredning?

Statsråd Grete Knudsen: Jeg er glad for at representanten da ikke lenger stilte noen tvil om at svaret som er gitt i heftet, er korrekt, nemlig at vi selv bestemmer over våre olje- og gassressurser.

Når det dreier seg om ulike utredninger som er foretatt i forbindelse med hva som kan bli den fremtidige politikken, vil det inngå som ledd i en helhet som altså skal diskuteres i fremtiden. Men samtidig er - og jeg understreker det - Norges viktigste gassmarked faktisk EU.