Eva Heir (SV): Jeg har følgende spørsmål til handelsministeren:

I Utenriksdepartementets hefte « Spørsmål og svar om Norge og EU » heter det på side 14: « Må vi som EU-medlem godta lavere miljøstandarder enn de vi har i dag? Svar: Nei. EUs prinsipper for miljøvern er de samme som i Norge.

Er statsråden enig i at denne påstanden er feil siden Norge bare har fått beholde miljøstandarder som er høyere enn EUs i en overgangsperiode på fire år? »

Statsråd Grete Knudsen: Flertallet av reglene om miljøvern er minimumsregler som alle landene må oppfylle. Hvert enkelt land kan så velge å innføre strengere regler. Den samlede gjennomgang av EFs regelverk på miljøområdet som fant sted i forhandlingene, viser at det er stor grad av samsvar mellom de overordnede prinsipper og virkemidler i EU og Norge.

Når det gjelder harmoniserte produktstandarder, viser de senere års utvikling at forskjellen i slike bestemmelser mellom Norge og EU stadig blir mindre. På enkelte områder har Norge hatt strengere bestemmelser enn EU, mens på andre områder setter EF-reglene strengere krav til miljøet enn tilsvarende norske regler.

Gjennomgangen av produktstandarder på miljøområdet viser at samlet vil norske miljøstandarder heves ved et EU-medlemskap. Norge kan dessuten opprettholde dagens miljøstandarder på de felter der disse er høyere enn EFs. Resultatet er nedfelt i en fire års overgangsperiode for nasjonale standarder. I løpet av denne perioden har EU forpliktet seg til å revurdere de fellesskapelige bestemmelsene med sikte på å jevne ut forskjellen mellom de norske reglene og reglene i EU. Som medlem vil Norge selv delta fullt ut i dette arbeidet.

Dersom det skulle vise seg at EFs regler på enkelte områder ikke oppnår de ønskede nivå innen utløpet av overgangsperioden, legger Norge til grunn at overgangsperioden vil bli videreført. Norge vil videre kunne anvende « miljøgarantien » i Roma-traktatens artikkel 100A nr. 4. For Norges del vil det ikke være aktuelt å senke nivået på eksisterende nasjonale standarder som berører helse, sikkerhet og miljø.

Betydningen av å fremme et høyt beskyttelsesnivå for helse, sikkerhet og miljø understrekes i tillegg i en felles erklæring mellom Norge og EU. Erklæringen inngår som en del av tiltredelsestraktatens sluttakt. Den viser til betydningen for nye medlemsland av å opprettholde de standarder som er iverksatt på visse områder på grunn av spesielle geografiske og klimatiske forhold.

Eva Heir (SV): Jeg takker statsråden for svaret.

Nå har miljøvernminister Thorbjørn Berntsen satt fingeren på én klar forskjell mellom EUs og Norges prinsipper for miljøvern. Han beskrev det både malende og presist på den måten at EU vil ha liket på bordet, mens Norge er mer føre var. Denne forskjellen er blitt særlig tydelig gjennom prosessen med PCP-saken for Tysklands vedkommende. Der har EU-domstolen krevd inngående dokumentasjon av skadevirkningene for å godta tysk forbud mot PCP. Nå frykter Danmark at de må oppheve sitt forbud mot PCP fordi Danmark, som de andre nordiske land, har praktisert føre var-prinsippet. Derfor blir det vanskelig å dokumentere skadevirkningene.

Danmark, som jo står oss nær miljøpolitisk, har videre gjort sine erfaringer med de såkalte matsminkedirektivene, der de må senke standarder for tilsetningsstoffer i mat, og det samme må vel Norge forventes å gjøre dersom vi blir medlem av EU.

Hva vil statsråden gjøre for å informere om de erfaringene som er gjort i vårt naboland, når det gjelder senking av miljøstandarder?

Statsråd Grete Knudsen: Representanten gikk jo nå langt utover det som spørsmålet egentlig dreide seg om, nemlig det heftet som Utenriksdepartementet har utgitt på bakgrunn av folks vanlige spørsmål til Utenriksdepartementet, og har nå gått langt over i det spørsmålet som kommer senere om miljøgarantien, der vi også naturlig nok kommer inn på saken om PCP. Det det egentlig dreide seg om, var et prosedyrespørsmål, og det går jeg ut fra at representanten her godt vet om.

Men vi er ikke fornøyd når det gjelder miljøpolitikken, verken vår egen eller den som befinner seg i EU og andre steder. Vi vil fortsatt være pådrivere på dette området. Men vi tror ikke at det er noe lettvint arbeid det å forbedre miljøsiden. Vi har sterke krefter å jobbe sammen med - og mot. Derfor må også vårt næringsliv etter hvert, enda mer enn i dag, ta innover seg at miljøsaker skal være en integrert del av hele vårt arbeidsliv.

Eva Heir (SV): Jeg takker for dette svaret også. Men nå gjorde statsråden en forveksling av EU-spørsmålet. Det gjelder ikke Norge innenriks. Det gjelder for så vidt hele EU og det gjelder Utenriksdepartementets svar i dette spesielle tilfellet, som gikk på:

EUs prinsipper for miljøvern er de samme som i Norge.

Da må man sammenlikne prinsipper og man må sammenlikne praksis. Og egentlig kan jeg bare gjenta mitt spørsmål: Hvordan skal denne informasjonen komme ut for å oppklare det behov for informasjon som Utenriksdepartementets svar har skapt?

Statsråd Grete Knudsen: Igjen: Prinsippene er de samme. Men det er ingen som tror at det er lettvint det å arbeide for et styrket miljøvern enten det er her eller andre steder.

Når det gjelder å informere om Danmarks erfaring, kan jeg her vise til Svend Auken, som også har informert om alle de områdene der Danmark faktisk måtte forbedre og har fått forbedret sine miljøstandarder. På enkelte områder har de tapt, men i det store og det hele har de fått forbedret sine miljøstandarder. Det samme gjelder faktisk også oss. Samlet sett vil vi få bedre miljøstandard på de produktene som vi her har vært inne på.