Per-Kristian Foss(H): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til finansministeren:

Den 22. januar 1992 lovet finansministeren i spørretimen at han i april samme år skulle rydde opp i forskjellsbehandlingen i budbilbransjen, men saken er fortsatt ikke løst. Det foreligger nå en byrettsdom som klart slår fast at budbilsjåførene burde vært registrert som næringsdrivende.

Vil finansministeren sørge for at denne saken nå avsluttes slik at forskjellsbehandlingen som har pågått i 8 år, opphører?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Innledningsvis vil jeg bemerke at den dom det vises til, bare tok stilling til om en konkret budbilsjåfør var å anse som næringsdrivende i forhold til merverdiavgiftslovens bestemmelser. Fylkesskattekontorets vedtak om å nekte registrering i avgiftsmanntallet ble kjent ugyldig. Det ble videre gitt pålegg om å registrere transportvirksomheten i avgiftsmanntallet. Jeg vil bemerke at dommen ikke er rettskraftig, og at avgiftsmyndighetene nå vurderer om dommen skal påankes.

I brev av 15. juli 1992 til Skattedirektoratet tok departementet på generelt grunnlag opp vilkårene for at budbilsjåfører skal kunne anses som næringsdrivende i forhold til skatte- og avgiftslovgivningen. En gikk i brevet først inn på de generelle vilkårene for å kunne anses som næringsdrivende. Deretter gikk en igjennom hvilke vurderinger som må foretas med hensyn til hvilke momenter som må antas å være særlig aktuelle for budbilnæringen. Det ble understreket at spørsmålet om hvorvidt en budbilsjåfør skal få status som næringsdrivende, beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering.

En bad samtidig Skattedirektoratet sørge for et bedre samarbeid mellom blant annet likningskontorene og fylkesskattekontorene med sikte på å unngå mulig forskjellsbehandling.

Jeg vil ellers understreke at det ikke uten videre er galt at en gruppe budbilsjåfører behandles som næringsdrivende, mens en annen gruppe behandles som lønnstakere. Det innebærer ikke nødvendigvis Det innebærer ikke nødvendigvis usaklig forskjellsbehandling fra avgiftsmyndighetenes side, men kan skyldes at sjåførene har forskjellige kontraktsforhold som tilsier at de skal behandles forskjellig. Jeg viser også til at det i grensetilfeller kan være små forskjeller som blir utslagsgivende når det gjelder det konkrete skjønn.

Jeg vil bemerke at departementet selvsagt ikke har mulighet til å gå inn i den enkelte sak og overprøve de lokale og sentrale skatte- og avgiftsmyndigheters skjønn, men departementet vil og skal bidra til en mest mulig ensartet praksis på det området, slik at like tilfeller blir behandlet likt.

Departementet har bedt Skattedirektoratet om å utarbeide utkast til veiledende retningslinjer vedrørende klassifisering av yrkesutøvere innen spesielle bransjer, herunder sjåførnæringene. Direktoratets forslag til retningslinjer er nå til vurdering i departementet, og disse vil foreligge i løpet av høsten, slik at vi da forhåpentligvis har løst den saken som, det er riktig som representanten Foss sier, har pågått en viss tid.

Per-Kristian Foss (H): Jeg er klar over at den aktuelle byrettsdom - slik dommer må - forholder seg til den sak gjaldt, men saken har ganske stor prinsipiell betydning.

Da finansministeren svarte på et tilsvarende spørsmål i januar i 1992, lovet han at det han nå kaller veiledende retningslinjer for Skattedirektoratet skulle foreligge på basis av en uttalelse fra samme direktorat i april i år - altså april 1992. Det gjør den ikke. Jeg må derfor oppfatte statsrådens påpeking av at det har tatt en viss tid som en slags form for understatement, for det har det sannelig gjort. Mitt spørsmål til slutt er om statsråden vil bidra til at de som lider økonomisk av at dette har tatt meget lang tid, vil bli behandlet på beste måte når de veiledende forskrifter foreligger.

Statsråd Sigbjørn Johnsen: I og med at saken har tatt lang tid, vil en i utarbeidelsen av de veiledende forskrifter selvsagt måtte ta tilbørlig hensyn til de som har ventet og følt en utrygghet i forhold til hva som vil bli den endelige status. Men mer detaljert å gå inn på hva som vil ligge i de veiledende forskrifter, finner vi ikke tiden inne til å gjøre nå. Men som jeg sa i mitt hovedsvar, vil disse forskriftene nå foreligge så raskt som mulig, og forhåpentligvis vil de bli utformet på en slik måte at de kan bli tatt imot med tilfredshet hos dem som vil bli berørt og som har ventet lenge på å finne en løsning på saken.

Presidenten: Vi går nå videre til spørsmål nr. 28, fra representanten Morten Lund til handelsministeren. Spørsmålet vil bli besvart av finansministeren som rette vedkommende.