Eli Sollied Øveraas (Sp): Eg skal få stille følgjande spørsmål til kulturministeren:

Kva tiltak vil statsråden setje i verk for å engasjere foreldre og skole i handlingsplan mot vald i bildemedia?

Statsråd Åse Kleveland: Kulturdepartementet er nå i sluttfasen av utarbeidelsen av en treårig handlingsplan mot vold i billedmediene. Denne skal settes i verk fra 1995. Over Kulturdepartementets budsjett er det foreslått bevilget 3,5 millioner kr til gjennomføring av planen.

Jeg skal generelt nevne at tiltakene blant annet vil omfatte holdningsskapende arbeid, ulike bransjetiltak for å få bukt med økende voldstendenser i billedmediene, gjennomgang av aktuelle lover, tilskudd til forskning omkring voldsproblematikk, utarbeidelse av læremateriell til skolen og ulike tiltak i regi av politi og tollvesen.

Det er tanken å opprette et sekretariat som i treårsperioden skal ha ansvaret for de pågående tiltak, samt være et knutepunkt for informasjon mellom publikum, forskning, skoleverk, bransje og forvaltning.

I løpet av november vil vi på bakgrunn av den omfattende kontakt vi har hatt med ulike offentlige instanser og frivillige organisasjoner, sluttføre drøftingene med disse. Og i samråd med andre departementer, i denne sammenheng spesielt Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, legger jeg stor vekt på at foreldre og skole trekkes aktivt med. Men disse drøftingene er som nevnt ikke sluttført, og jeg ber derfor om forståelse for at jeg på det nåværende tidspunkt ikke kan være så konkret som jeg gjerne ønsket.

La meg likevel nevne som eksempel på elementer i en slik plan, landsomfattende kursvirksomhet for lærere, med voldsproblematikk som tema. I den forbindelse vil det også bli satt av midler til utvikling av kursmateriell. Det norske filminstitutt vil produsere en video beregnet på småbarnsforeldre. Den skal omhandle hva foreldre kan gjøre med barns medievaner. Filminstituttet vil videre lage to undervisningsopplegg om vold, ett for 4.-6. klasse og ett for ungdomsskolen. Og Skolefilmutvalget skal lage et liknende opplegg for videregående skole.

Jeg finner det også naturlig med et nært samarbeid med Foreldreutvalget for grunnskolen, en organisasjon som har direkte kontakt med alle grunnskoleforeldre. I tillegg til dette vil en rekke organisasjoner som arbeider aktivt overfor skole og foreldre, kunne få støtte til ulike prosjekter fra handlingsplanen.

I det forberedende arbeid hittil har vi hatt kontakt med en rekke organisasjoner, og vi har møtt en positiv holdning og ønsker om aktiv medvirkning. Det er jeg glad for, og det gir grunn til optimisme. Nettopp kontakten med skolene og foreldrene vil måtte stå sentralt i det arbeidet vi nå står foran.

Eli Sollied Øveraas (Sp): Eg vil takke statsråden for svaret, og eg vil gje uttrykk for at det høyrdes svært positivt ut at ho legg vekt på no å prioritere dette arbeidet. I Senterpartiet har særleg Senterkvinnene i mange år engasjert seg og freista å sette dette på dagsorden, og vi i Senterpartiet er innstilte på å bidra til eit breitt og konstruktivt samarbeid når det gjeld dette. Særleg synest vi det med skule og barn er eit viktig element, og det har jo statsråden med i sitt innlegg. Men eg vil stille statsråden

Meg eg vil stille statsråden følgjande spørsmål: Er statsråden klar over den moglegheita som elektroniske oppslagstavler gir til å hente ut rå vald? Den Norske Dataforening opererer med eit tal på 2500 når det gjeld talet på oppslagstavler, der barn i alderen 9 til 18 år kan hente ut slike program. Og for å sleppe unna telefonrekningar til foreldra har dei utvikla kjennskap til å belaste andre sine abonnement, så dei gjer seg altså til kriminelle utøvarar. Har statsråden planar om iverksetjing av tiltak for å minske denne aktiviteten?

Statsråd Åse Kleveland: I forbindelse med arbeidet med handlingsplan mot vold i billedmediene vil det også bli vurdert en del lovendringer, som gjør at vi i større grad enn i dag kan regulere de nye mediene, dvs. mye av det som er knyttet til data, og der en del ting i dag faller i en gråsone rent lovmessig. Det arbeides det med. Kulturdepartementet og Justisdepartementet arbeider sammen nettopp på dette området. I tillegg vurderes det forskjellige ansvarsregler i forhold til de elektroniske oppslagstavlene. Vi har også etablert et samarbeid med de seriøse aktørene på dette området, for de elektroniske oppslagstavlene kan også brukes til mye positivt, og de er selv svært opptatt av at man får til en opprydding i dette miljøet. Det som nå skjer, er at man lett skjærer alle over en kam. Jeg ser derfor klart for meg at vi skal kunne få en bedre oversikt og en bedre kontroll på dette området.

Eli Sollied Øveraas (Sp): Eg vil gjerne takke statsråden for svaret. Det er godt å høyre at ho synest å vere godt orientert på dette området og er villig til å gå inn og sjå på noko som eg ser på som svært alvorleg. Eg vart verkeleg sjokkert då eg fekk kjennskap til kor lett tilgjengelege slike dataprogram er, og eg er sikker på at det er veldig mange foreldre som treng informasjon om kva som skjer på dette området.

Tidlegare har statsråden gitt uttrykk for at det både i Kultur- og Justisdepartementet har vore ei høgt prioritert oppgåve å arbeide for kontrolltiltak og haldningsskapande arbeid. Det har ho gitt uttrykk for her i innlegga sine. Men ho sa i spørjetimen den 26. januar 1994 at dette feltet må delast opp i fleire omgangar for å få til ei løpande behandling, og der vart det tatt tak i kortsiktige og langsiktige løysingar. Mitt spørsmål er då: Har statsråden ei kortsiktig løysing på gang?

Statsråd Åse Kleveland: Jeg ønsker jeg kunne si til representanten at jeg hadde en - ikke bare - kortsiktig, men en rask løsning på dette som er et veldig stort problem.

Den handlingsplan vi kommer med nå, vil bestå av en rekke forskjellige virkemidler, fra de rent lovmessige og til holdningsskapende arbeid. Noen av disse, spesielt de som er knyttet til lovregulering, er det klart at man ville kunne sette i verk relativt raskt. Men jeg vil samtidig være forsiktig med å si at dette er noe som lett kan løses. Jeg tror at et av de viktigste poengene også på dette området er at Norge må delta i det internasjonale arbeidet som nå er på gang nettopp på dette området, fordi et av problemene med dagens medier er at de passerer grensene på en måte som gjør at de er stadig vanskeligere å regulere med nasjonal lovgivning. Det ene er det vi gjør på nasjonal basis, men samtidig må vi være aktive sammen med land som har samme holdninger som oss selv, spesielt de nordiske landene.

Møtet hevet kl. 15.50.