Gunn Karin Gjul (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

Det har vært mye uro rundt forvaltninga av kjerneområdene for bjørn i Hedmark og Nord-Trøndelag.

Mener statsråden at denne forvaltninga følger Stortingets intensjoner med rovdyrforvaltninga?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: De store rovdyrene forvaltes ut fra en tosidig målsetting som Stortinget har sluttet seg til. Hovedmålsettingen er å sikre levedyktige bestander av de fire store rovdyrartene bjørn, jerv, ulv og gaupe. Men samtidig skal skader som disse artene påfører bufe- og tamreinnæringene, begrenses mest mulig.

I rovviltmeldingen legges det opp til en forvaltning med utgangspunkt i artenes kjerneområder. Hensikten med kjerneområdene er å legge forholdene til rette for langsiktig levedyktige bestander. Samtidig vil kjerneområdene være prioriterte områder i forhold til målsettingen om et lavest mulig skadeomfang. Av forvaltningstiltak i kjerneområdene kan omfattende bestandsregistreringer og skadedokumentasjon, lisensjakt på jerv, skadefellinger av bjørn og utstrakt bruk av skadeforebyggende tiltak nevnes.

Administrative grenser for kjerneområder for bjørn og jerv ble fastsatt av Miljøverndepartementet den 24. juni i år. Av de fem kjerneområdene for bjørn er ett lokalisert til Hedmark og ett til Nordland/Nord-Trøndelag. Forvaltningen av bjørn i kjerneområdene skjer i henhold til de retningslinjer som fremgår av rovviltmeldingen og behandlingen av denne, som er utdypet i forskrift av 9. juli 1993.

I alle fylker eller regioner som er omfattet av kjerneområder, er det opprettet rådgivende utvalg hvor næringene er representert. Utvalgene har en rådgivende funksjon i forbindelse med utvelgelse og utforming av forebyggende tiltak og ved utformingen av forvaltningsstrategier for disse kjerneområdene.

Jeg er vel kjent med at deler av Nord-Trøndelag og Hedmark er blant de hardest rammede og belastede områdene i landet med hensyn til skader forårsaket av bjørn. Det gis derfor betydelig støtte til forebyggende tiltak i disse fylkene. I år gjelder dette tiltak som for eksempel ekstraordinært tilsyn, forsinket slipp av sau, inngjerding og tidligere innsanking.

Det er et nært samarbeid mellom fylkesmannen, Direktoratet for naturforvaltning og Miljøverndepartementet når det gjelder forvaltningen av de store rovdyrene i de aktuelle fylkene. Jeg er sikker på at denne forvaltningen skjer i tråd med Stortingets intensjoner.

Gunn Karin Gjul (A): Jeg vil takke statsråden for en solid gjennomgang av den forvaltningspraksisen man har rundt kjerneområdene for de store rovdyrene.

Vi har både som enkeltpersoner og i fellesskap et ansvar for at naturen går i arv, og at artsmangfoldet dermed sikres. Men samtidig synes jeg det er nødvendig å understreke behovet for at forvaltningen av kjerneområdene skjer til minst mulig skade for dem som lever av primærnæringene i disse områdene. Storsamfunnet har et stort ansvar for at disse gruppene ikke skal føle at de alene tar hele ansvaret for å sikre artsmangfoldet. Det er ille nok med de økonomiske tapene, men tross dekningen av disse må vi samtidig ha forståelse for at det er en grusom opplevelse å finne husdyrene sine drept av rovdyr.

Jeg ønsker derfor å spørre statsråden om han ser noen mulighet for en felles forvaltning med Sverige for å få tatt skadedyr?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Norge har i mange år hatt et nokså nært samarbeid med Sverige, spesielt når det gjelder forvaltningen av bjørn. Det gjelder både for å registrere hvor bjørn ferdes, hvor store områder den ferdes i, og også for å forsøke å holde best mulig styr på hva som kommer over på norsk side, enten det er hannbjørn eller binner. Det har vært et ønske fra forskjellige hold i Nord-Trøndelag som har blitt tatt opp med departementet, om at vi skulle forhandle med svenskene om at en del av de fellingstillatelsene som svenskene gav på svensk jord, skulle overføres til Norge, slik at vi - for å si det veldig enkelt - også kunne få skyte litt bjørn.

Vi har faktisk tatt det opp, men hittil har det ikke blitt noen løsning på det problemet. Klart er det at det vil bli gitt fellingstillatelse på bjørn når det er helt åpenbart at det er skadedyr ute og går. Vi vil derfor selvfølgelig arbeide videre med denne problematikken i fremtiden.

Presidenten: Da skal vi ta spørsmålene 13 og 14.