Erling Folkvord (RV): Eg skal få stille eit spørsmål til sosialministeren om konfiskasjonsparagrafen i sosialtenestelova:

Sosialkontorene inndrar nå tilbakebetalt skatt fra sosialhjelpsmottakere. Det har vist seg umulig å praktisere loven og samtidig oppfylle kravene til individuell og skjønnsmessig behandling. Dette fører blant annet til svært ulik praksis innen den enkelte kommune og fra kommune til kommune.

Vil sosialministeren ta initiativ til å fjerne retten til å ta fra sosialhjelpsmottakere tilbakebetalte skattepenger eller forandre reglene slik at individuell behandling blir mulig?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Stortinget vedtok i forbindelse med den nye sosialtjenesteloven å gi kommunene adgang til å inndra tilbakebetalt skatt fra folk som har mottatt sosialhjelp det samme året som ligningen gjelder for. Flere kommuner har tatt i bruk denne muligheten, og det har vakt reaksjoner.

Nå skyldes nok mange av de sterke reaksjonene at det i år er første gang kommunene er gitt denne muligheten, og at mange derfor først fikk vite om ordningen da de skulle ha fått utbetalt pengene. Dette tyder på at informasjonen rundt ordningen har vært for dårlig, og Sosial- og helsedepartementet har derfor anbefalt at sosialkontorene informerer om refusjonsadgangen allerede når vedtak om støtte fattes.

Etter å ha sett på virkningene av bestemmelsen det første året har vi likevel funnet grunn til å se nærmere på om bestemmelsens intensjoner er godt nok ivaretatt. Spesielt har personer som kun har mottatt sosialhjelp en kort periode av året, oppfattet det som urettferdig at skattepenger har blitt inndratt.

I forarbeidene til sosialtjenesteloven ble det lagt vekt på årsakssammenheng mellom utbetalt sosialhjelp og for høyt skattetrekk. En slik årsakssammenheng forutsetter at man kan gå tilbake til det tidsrom da sosialhjelpen ble utbetalt for å se om skattetrekket i det samme tidsrommet var for høyt. Men dette viste seg å være svært vanskelig. Blant annet er det vanskelig å påvise for høyt skattetrekk i en bestemt periode av året, fordi ligningsåret ikke kan deles opp i bestemte tidsperioder.

Et annet forhold er at det går svært kort tid fra ligningen legges fram til vedtaket om refusjon må fattes. På denne korte tiden skal det ofte behandles mange saker, noe som selvfølgelig legger begrensninger på den skjønnsmessige behandlingen. De to krav til individuell vurdering som da gjenstår, er at personen har mottatt sosialhjelp, og at personen skal ha tilbakebetalt skatt for samme år.

Det gir med andre ord kommunene adgang til å skjære alle over én kam, slik at også de sakene hvor det ikke nødvendigvis er en sammenheng mellom skattetrekk og sosialhjelp, omfattes av refusjonsadgangen.

Jeg mener at det fortsatt bør være adgang for kommunene å inndra tilbakebetalt skatt, og da må vi også akseptere at kommunene i ulik grad benytter seg av denne muligheten. Jeg vil likevel vurdere innholdet i denne bestemmelsen nøye og eventuelt komme tilbake til endringer dersom det viser seg at dagens ordning også videre vil gi urimelige utslag.

Erling Folkvord (RV): Denne konfiskasjonsparagrafen har mellom anna ført til at byrådet i Oslo har brote teieplikta for 28000 innbyggarar ved på lovstridig vis å sende ei personliste over sosialhjelpsmottakarar til kemnerkontoret.

Oslo har i same omfang brote loven ved å la Kemnerkontoret fatte vedtak som etter Datatilsynets lovtolking « må fattes av kompetent sosialfaglig myndighet », og fleire kommunar har handla lovstridig ved å fremme refusjonskravet og føreta innkrevjing samtidig, sjølv om Datatilsynet slår fast at

lovverket er ... til hinder for at dette skjer i en og samme operasjon

Tilbakebetaling, som er forsørgjarfrådrag for funksjonshemma barn, og som skulle kome barnet til gode, er blitt inndratt, og enkeltbeløp på over 20000 kr har blitt inndratt for å dekke sosialhjelp på 1500 kr. Kort sagt, ei lovlaus, vilkårleg behandling som nokså treffsikkert rammar dei som har minst.

Mitt spørsmål blir da: Er statsråden einig i dei lovtolkingane Datatilsynet har gitt i brev til Oslo kommune og Bærum kommune, som eg delvis siterte? Og i så fall, korleis skal lovbrota og krenkingane kunne rettast opp overfor ofra?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Jeg må be om forståelse for at et kort tilleggsspørsmål ikke gir meg nok innsyn verken i hva Datatilsynet har ment om praksisen i Oslo, og heller ikke i detaljer om hvordan Oslo kommune faktisk har praktisert denne ordningen i høst.

Jeg har altså i mitt første svar til representanten Folkvord klart gitt uttrykk for at også departementet og statsråden ser uheldige virkninger av den praksis som har vært i høst når det gjelder denne lovbestemmelsen, og jeg har også understreket at vi vil følge nøye med og se på eventuelle nødvendige tiltak. Men jeg finner det ikke riktig slik på sparket å gå inn på lovtolkingen i Datatilsynets brev til Oslo kommune.

Erling Folkvord (RV): Eg takkar for svaret og tar det som eit teikn på at statsråden nå vil gå inn i og sjå på dei vurderingane Datatilsynet har gjort. Eg trudde det var kjent for statsråden ut frå den merksemda saka har fått tidlegare. Både innhaldet i konfiskasjonsparagrafen og måten den blei til på, er jo spesiell, men enda verre er det at sosialministeren sjølv, i Rundskriv I-24/94, nokså openlyst oppmuntrar kommunane til å bryte lov og god forvaltingsskikk ved å skrive at både « reglene om enkeltvedtak » og « god forvaltningsskikk » berre bør følgjast « i den grad sosialtjenesten har rutiner og kapasitet til dette ».

Vil sosialministeren straks sende ut eit nytt rundskriv som fastslår at det er kommunens ansvar å følgje reglane om enkeltvedtak og god forvaltingsskikk overfor kvar enkelt innbyggjar som blir vurdert etter konfiskasjonsparagrafen?

Og heilt til slutt, for det var litt velvilje i sosialministerens første svar: Kan enkeltpersonar som kan påvise at dei har vore utsette for grove krenkingar, rekne med at sosialministeren vil høyre på dei erfaringane dei har med denne paragrafen? Og vil statsråden vurdere desse erfaringane i det vidare arbeidet med dette sakskomplekset?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Jeg vil først si at bestemmelsene om inndragning av skatt i sosialtjenesteloven er omfattet av de øvrige generelle bestemmelsene som gjelder for håndtering av sosialtjenesteloven i forvaltningen.

Når det gjelder siste del av spørsmålet, hvorvidt statsråden vil lytte til de signalene som kommer fra dem som føler seg rammet og urettferdig behandlet av denne bestemmelsen sist høst, vil jeg få understreke at grunnlaget for mitt første svar var nettopp den kjennskap departementet har fått gjennom sine mange erfaringer med håndtering av denne lovbestemmelsen i høst, både på kommunenivå og fra et brukersynspunkt.

Presidenten: Vi går nå tilbake til spørsmål 22.