Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har følgende spørsmål til helseministeren, som skal svare på vegne av justisministeren:

Fergekatastrofen i Østersjøen aktualiserer også beredskapen i Oslofjorden. Hvert døgn befinner det seg ti tusen mennesker om bord på ferger og andre fartøy i Oslofjord-området, men det finnes ikke et eneste større redningshelikopter eller en brannberedskap som kan settes inn på kort varsel.

Hva kan statsråden bidra med for å styrke beredskapen?

Statsråd Werner Christie: Katastrofen med passasjerfergen « Estonia » i Østersjøen for kort tid siden var et sjokk for oss alle. Våre tanker går først og fremst til alle de pårørende som har mistet sine nærmeste ved denne ufattelige ulykken. Men vi må også bruke anledningen til å lære av det som skjedde, og kritisk gå igjennom norske regler, rutiner og sikkerhetsopplegg. På denne måten kan vi - så langt det er menneskelig mulig - forsikre oss om at noe tilsvarende ikke skal få lov til å skje igjen.

Redningshelikopterberedskapen i området Oslofjorden/Skagerrak, som representanten Hedstrøm stiller spørsmål om, dekkes av basen på Sola. Videre har 720-skvadronen på Rygge pålegg om generell redningsberedskap i Oslofjorden, og helikopteret der er blant annet utstyrt med redningsheis.

En regjeringsoppnevnt arbeidsgruppe vurderte i 1992 beredskapsforholdene i redningshelikoptertjenesten, og arbeidsgruppens anbefalinger er fulgt opp ved at det nå er utplassert et redningshelikopter på Svalbard, og to nye Sea King helikoptre er bestilt og vil bli levert i løpet av 1996.

Stortinget bad i desember 1992 Regjeringen om å vurdere innleie av et flerbrukshelikopter på Vigra. Berørte departementer vurderte dette og kom til at beredskapen på Stadlandet var tilfredsstillende dekket fra basene på Sola og Ørland.

I salderingsdebatten den 17. desember 1993 fattet imidlertid Stortinget et vedtak der de bad Regjeringen legge fram forslag om stasjonering av et flerbrukshelikopter på Vigra. Dette blir nå fulgt opp. Regjeringen vurderer fortløpende redningshelikopterberedskapen generelt.

Når det gjelder brannvesenets redningsoppgaver til havs, sorterer dette under Kommunal- og arbeidsdepartementet. Lov om brannvern ble endret på bakgrunn av « Scandinavian Star »-ulykken, slik at brannvesenet etter anmodning har plikt til å bistå ved branner og andre ulykkessituasjoner i sjøområder i eller utenfor norsk territorialfarvann. En prøveordning som innebærer at visse regioner blir spesielt opplært og utstyrt til slik innsats, er også utredet. Denne prøveordningen vil bli iverksatt i 1995.

Oslo, Larvik, Kristiansand og Bodø er forutsatt å inngå i prøveordningen. I løpet av neste år vil røykdykkere fra de nevnte brannvesen få spesialopplæring, trening og utstyr for å kunne bistå ved redningsaksjoner til havs hvor det er behov for spesialopplært mannskap. Det er foreslått bevilget 3 millioner kr til interkommunalt samarbeid på budsjettet for 1995. Midler avsatt til dette formålet forutsettes også brukt til å finansiere denne prøveordningen.

Jeg vil presisere at det er skipets ansvar å ha en forsvarlig brannberedskap om bord, og at de spesialopplærte mannskapene er ment å yte bistand der skipets egne ressurser blir utilstrekkelige.

Ulike norske myndigheter følger nå med stor oppmerksomhet det granskingsarbeid som skjer fra estisk, finsk og svensk side. Justisdepartementet har tatt initiativ overfor finske myndigheter for å få en orientering om redningsarbeidet i forbindelse med « Estonia »-ulykken. Vi er svært interessert i hva som blir konklusjonen når det gjelder årsak til ulykken og vurderingen av hvordan de ulike redningstiltak fungerte. Vi skal bruke all den informasjon og erfaring ulykken fremskaffer, til å gjøre vårt til at det ikke skal kunne skje igjen.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Hovedredningssentralen prioriterer nå beredskapen med helikopter i Oslofjorden og Skagerrak basert på denne regionens befolkningstetthet og aktivitet. Forsvaret har mellomstore helikoptre på Rygge, men ingen av dem har akseptabel kapasitet ved en større katastrofe. De er ypperlige til søk og enklere redningsoppdrag, men er lite egnet til søk og redning i dårlig vær over sjø. Et egnet Sea King redningshelikopter fra Sola, Ålborg eller Gøteborg kan inklusiv reaksjons- og flytid bruke nær tre timer for å nå Færder, og tidsfaktoren er viktig.

Ved « Scandinavian Star »-brannen i 1990 var det et Puma helikopter fra Torp i Sandefjord som først nådde havaristen. Det ble benyttet som en reservemaskin fordi Rygge-helikoptrene var på service.

For få dager siden hevdet Jan Harsem i Støttegruppen etter « Scandinavian Star »-ulykken at svært få av løftene som var blitt gitt den gang om å forebygge og forhindre tragedier, var blitt oppfylt. Mener ikke statsråden nå, også i kjølvannet av « Estonia »-ulykken, at det må tas et krafttak når det gjelder redningsberedskapen i Oslofjorden? I hovedsvaret kom det ingenting konkret. Er det mulig for statsråden å si noe mer om dette?

Statsråd Werner Christie: Som det fremgikk av mitt forrige svar, er det bestilt to nye Sea King helikoptre som vil bli levert i 1996. Den endelige plasseringen av disse er ikke avgjort, men en styrking av helikopterberedskapen i Oslofjorden/ytre Skagerrak vil bli vurdert i denne sammenhengen i samråd med Forsvarsdepartementet.

I tillegg finner jeg grunn til å nevne at også i dag kan Oslofjorden nås fra Sola ved maksimum 90 minutters flytid, slik at det også er mulig å bistå fra denne stasjonen.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker for tilleggssvaret fra statsråden. Ja, vi får håpe at det nå blir de riktige prioriteringene som blir gjort når man får de to nye Sea King helikoptrene.

Regjeringen ønsker nå å styrke den landbaserte beredskapen med 3 millioner kr, som statsråden nevnte. Hvis man skal ha røykdykkere, utstyr og annet brannpersonell om bord på båtene, så trenger man helikoptre, og ikke noen kjede blir sterkere enn det svakeste ledd i kjeden. Jeg håper derfor at man også tar med disse synspunktene når man vurderer plasseringen av nye redningshelikoptre.