Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Mitt spørsmål til kulturministeren lyder slik:

Kva område innan norsk kulturpolitikk må endrast ved ein eventuell norsk EU-medlemskap som fylgje av EU sine konkurransereglar og reglane for ikkje-diskriminering?

Statsråd Åse Kleveland: EUs konkurranseregler og regler om ikke-diskriminering ble gjort gjeldende i Norge allerede ved iverksettelsen av EØS-avtalen. Det innebærer at det ikke må foretas endringer i norsk kulturpolitikk som følge av disse reglene ved et eventuelt norsk medlemskap i EU.

Når det gjelder konkurranseregler, er disse omtalt i artikkel 92 i Traktater om opprettelse av Det europeiske fellesskap og om Den europeiske union. Der presiseres det at statsstøtte som virker konkurransevridende, eller som truer med å vri konkurransen, ikke er forenlig med opprettelsen av et felles marked når støtten påvirker samhandelen medlemsstatene imellom.

I samme artikkel gjøres det nærmere rede for hvilke statlige støtteordninger som er forenlig med et felles marked. Her heter det blant annet:

Forenlig med det felles marked skal være støtte til fremme av kulturen og vern av kulturarven, når slik støtte ikke endrer vilkårene for samhandelen og konkurransen i Fellesskapet i en utstrekning som strider mot de felles interesser.

Etter en gjennomgåelse av de norske støtteordningene på de ulike kulturområdene i forhold til EUs konkurranseregler, er min konklusjon at det ikke er behov for endringer av disse støtteordningene. Jeg vil for ordens skyld presisere at dette også gjelder bøker som EU-landene kan opprettholde nasjonale særordninger for.

EUs regler om ikke-diskriminering er som nevnt også en del av EØS-avtalen. Det er derfor blitt gjennomført og besluttet gjennomført endringer i norske ordninger for stipend, garantiinntekter og vederlag for kunstnere. Endringene gjelder de bestemmelser i regelverket som har favorisert norske statsborgere eller direkte presisert at støtte bare kan gis til norske borgere. Disse er blitt endret slik at det nå stilles krav om bruk av norsk språk, eller at det er satt betingelser om boplikt og/eller virkeplikt i landet. Denne type regler er tillatt når formålet for eksempel er å styrke egen kultur.

På noen områder som kan berøre norske ordninger, må vi vente direktivforslag, for eksempel om kassettvederlag og rett for kunstnere til å få andel i verdistigning ved salg av kunstverk. Disse direktiver som gjelder det immaterielle, vil med all sannsynlighet bli en del av EØS-avtalen, og blir dermed gjeldende for Norge uavhengig av medlemskap. I tilfelle medlemskap vil Norge få anledning til å delta i utformingen av slike direktiver. Vi vil i den sammenheng kunne arbeide for både videreføring og ikke minst en utvikling av særnorske ordninger.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): I Senterpartiet meiner vi at siktemålet med kulturpolitikken må vera å gje folk eit rikare liv gjennom moglegheit til oppleving og egen aktivitet. Kulturpolitikken er for oss ein av grunnpilarane for arbeid for eit samfunn med større vekt på livskvalitet. Vi legg vekt på at kulturen òg må skapa og forvalta, ikkje berre vera noko vi bruker.

No er det slik at kultur er eit av dei områda som vert vigde minst merksemd i statsbudsjettet. Dess viktigare er det at bruken av desse midlane vert nøye vurdert.

Eg vil gjerne ha ein kommentar frå statsråden på om det ikkje for henne òg kan verka omstendeleg, tungvint og lite målretta at det er EU sine konkurransereglar, dynamikken i EØS-avtalen og i EU sitt regelverk som til alle tider skal vera bestemmande for korleis vi i Noreg forvaltar våre midlar på dette området.

Statsråd Åse Kleveland: Grunnen til at det er så viktig at Maastricht-avtalen også omfatter kultur, er jo nettopp at Maastricht-avtalen fastslår hvert lands forpliktelse til selv å sørge for utviklingen av sin egen kultur. Maastricht-avtalen fastslår at det kultursamarbeid som skjer innenfor EU, skal komme i tillegg til den nasjonale kulturpolitikken, det skal ikke komme istedenfor.

Jeg vil gjenta det jeg sa i sted, at konkurransereglene i marginal grad vil få betydning for norsk kulturpolitikk nettopp fordi EUs utgangspunkt er at på kulturområdet har vi en rekke unntak som gjør at det blir holdt utenfor.

Jeg vil altså understreke at de fleste andre land i EU er minst like opptatt av å føre en nasjonal kulturpolitikk som Norge er - det er grunnen til at Maastricht-avtalen er som den er - men at norske kunstnere og de som jobber i kulturlivet, gjennom et EU-medlemskap vil få mulighet til å delta i en del programmer som kommer i tillegg til det vi klarer å få til innenfor vårt nasjonale budsjett.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Vi i Senterpartiet ynskjer at statlege midlar skal vera incitament til kulturtiltak som gjev kunnskap og identitet, eit grunnlag, ja ein tryggleik òg til å vera opne for andre kulturar og folkeslag. Slik sett er det eit godt utgangspunkt at både EU-landa og Noreg er opptatt av kultur. Men når framhaldet då er at EU sine direktiv til alle tider er med på å bestemme korleis vi brukar våre statlege midlar, vil eg gjerne ha ein kommentar til dette: Kva vil endringa verta når det gjeld statsstøtte til film, til kinodrift? Kan vi risikera ei kommersialisering på det området, slik som vi i dag ser i Europa? Kva med bibliotekvederlag og moglegheita for å føra den same offensive politikken for å sikra norsk språk og norsk litteratur?

Statsråd Åse Kleveland: I likhet med representanten er jeg bekymret for den kommersialisering som skjer av kulturen, men den er ikke først og fremst noe som kommer fra Brussel. Den kommersialiseringen av den internasjonale kulturen som skjer i dag, skjer ved at store internasjonale selskaper sitter og styrer både mediebildet og svært mye av det kommersielle kulturbildet fra meget lukkede kontorer, de samme kontorer som i dag styrer en stor del av både varehandel og kapitalhandel, og som EU ønsker å sette opp et regelverk for.

Jeg understreker igjen at det ikke vil legges begrensninger på våre muligheter til å gi statsstøtte til våre teatre, til våre symfoniorkestre osv.

Jeg vil derimot nevne at på mitt skrivebord ligger det store bunker med flotte prosjekter på kulturområdet, ikke minst i Utkant-Norge, som man ønsker å realisere. Kulturområdet er det området som hittil innenfor EU har fått den største andelen av strukturmidlene, over 3 milliarder kr i fjor. Jeg tror at det hadde vært et godt bidrag til norsk kulturliv om vi kunne fått noen av de midlene til å realisere noen av de prosjektene.