Inge Myrvoll (SV): Jeg har følgende spørsmål til samferdselsministeren:

Komiteflertallet bad sist høst om at ved revisjon av 1994-budsjettet skulle økte inntekter i forhold til budsjett prioriteres til tiltak for økt sikkerhet og regularitet på kortbanenettet.

Hvordan er dette fulgt opp?

Statsråd Kjell Opseth: Samferdselsdepartementet vil i haustsesjonen fremje forslag til revidert 1994-budsjett for Luftfartsverket. Det vil i denne samanhengen bli vurdert investeringstiltak på kortbanenettet. Tiltaka omfattar navigasjonsutstyr, meteorologisk utstyr m.m. som vil kunne medverke til høgare regularitet på desse plassane. Tiltaka ligg innanfor ramma av dagens teknisk-operative standard.

Eg vil vidare vise til at det er varsla ei melding i haustsesjonen om regional luftfart i Noreg. I denne samanhengen vil Stortinget få grunnlag for å drøfte den teknisk-operative standarden på kortbanenettet på breiare grunnlag.

Inge Myrvoll (SV): I fjor høst hadde vi en til dels heit debatt omkring sikkerhet og regularitet på kortbanenettet. Den resulterte delvis i at komiteflertallet i innstillinga til budsjett sier:

Spesielt bør kortbanenettet oppgraderes, og flertallet viser til at det forsiktige anslag av inntekter vedr. avgifter i luftfarten og at ved revisjon av budsjettet, bør investeringer for økt sikkerhet og regularitet prioriteres.

Det vi vet, er at inntektene på dette området har økt vesentlig på grunn av at flytrafikken har gått til himmels. Samtidig ser vi at prosjekter innenfor budsjettet som skulle vært ferdig, nær sagt ikke er påbegynt. Det har vi eksempler på. For meg virker det som kortbanenettet i disse Gardemoen-tider er nokså nedprioritert av Luftfartsverket.

Vil det være mulig å bruke økte inntekter til å investere, sånn som komiteen ønsker, i sikkerhet og regularitet på kortbanenettet dersom Luftfartsverket har problemer med å få det planlagte budsjettet i havn når det gjelder investeringer i dag?

Statsråd Kjell Opseth: Det er rett som representanten Myrvoll seier, at det er etter måten større inntekter enn det som var føresett i budsjettet, og det er difor vi har valt å gå tilbake til Stortinget med ein proposisjon om korleis desse inntektene skal brukast. Eg er av den meining at det er det tryggaste, ikkje minst for statsråden, at Stortinget får vere med og drøfte korleis desse ressursane skal brukast, og ikkje dra nytte av nokon komitemerknad til bruk av delar av ressursane.

Inge Myrvoll (SV): Jeg merka meg at statsråden ikke kunne svare på spørsmålet om det var sannsynlig at Luftfartsverket var i stand til å bruke merinntekter på investeringer på sikkerhet og regularitet på kortbanenettet. Det burde han kunne. Man bør jo tillegge en flertallsmerknad i komiteen en retningsgivende vekt sånn at grunnlaget er lagt for at man kan gjøre det. Vi går nå inn i den sesongen hvor vi får en masse overflyginger og kanselleringer på kortbanenettet. En del av det kunne vært avhjulpet hvis man i tide hadde investert i innflygningsutstyr, i bedre innflygningslys osv. Men faktisk, som jeg sa, på ting som lå i budsjettet, ser det ut som man har problemer med å følge opp og få gjort investeringene, sjøl om vi veit at dersom Luftfartsverket ønsker å prioritere, er de også i stand til å få gjort det.

Jeg håper at statsråden gir klare signaler tilbake til Luftfartsverket om at man må få litt fortgang i arbeidet med investeringer på kortbanenettet, og i hvert fall får gjort det som står i budsjettet, og legger grunnlaget for en videreoppfølging når Stortinget har fått behandlet proposisjonen til statsråden.

Statsråd Kjell Opseth: Eg vil sjølvsagt ta opp med Luftfartsverket det spørsmålet som representanten Myrvoll no tek opp, at det er investeringar på budsjettet på kortbanenettet som ikkje er gjennomført. Eg kjenner ikkje til det, men eg skal, som sagt, ta det opp med Luftfartsverket.

Når ein ikkje har kome til Stortinget med ein proposisjon om bruken av auka inntekter før no i slutten av året, er det fordi det i løpet av året er usikkert korleis dette går, både med auka utgifter og eventuelt mindre inntekter. Det er rett og slett av tryggleiksgrunnar ein har valt å vente til såpass langt ut i året. Men den slags løyvingar er jo overførbare og vil kome dei ulike formål til gode sjølv om dei blir løyvde seint i budsjettåret.