Einar Steensnæs (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

Hva vil samferdselsministeren gjøre for at en raskere skal få utbedret flere av de svært rasfarlige veiene i distriktene våre?

Statsråd Kjell Opseth: I samband med Norsk veg- og vegtrafikkplan for 1990-93 blei kostnadene med å sikre riks- og fylkesvegar rekna til om lag 6 milliardar kr i 1994-prisar. Kostnader knytte til sikring av riksvegnettet utgjer av dette om lag 3,5 milliardar kr. Ein ville då få sikra dei raspartia langs vegane der det i dag kjem minst eitt ras kvart tiande år. Som ein ser, er det svært omfattande investeringar som skal til.

På fylkesvegar og kommunale vegar er det lokale styresmakter som er ansvarlege for utbetringar.

På riksvegar må prioriteringa av rassikring gjerast innanfor den statlege totalramma til investeringar og drift i kvart einskilt fylke. På denne måten sikrar vi mellom anna at fylkeskommunane får medverke i prosessen med å prioritere sikring mot ras opp mot andre viktige tiltak.

Denne prosessen er nytta i samband med Norsk veg- og vegtrafikkplan 1994-97. Innan 1998 vil dette gje som resultat at lengda på rasfarlege strekningar blir redusert med om lag 20 pst.

Eg ser ingen grunn til no å endre dei prioriteringane som ligg i Norsk veg- og vegtrafikkplan 1994-97. Fylkeskommunane kan ta opp ønske om å gje rassikring høgare prioritet i samband med handsaminga av dei årlege budsjetta. Dette må i så fall skje innanfor dei rammer fylka har fått tildelt.

Einar Steensnæs (KrF): Når det gjelder fylkesveiene, er det jo slik at disse rasfarlige strekningene befinner seg i bestemte deler av landet. Det er også de deler av landet som gjennomgående har størst utgifter til veibygging. Det gjelder Vestlandet - det gjelder Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, som er tre aktuelle fylker i denne sammenheng. Ras skjer uventet. Det gjelder liv og helse, det gjelder skolebarn. Vi vet - som statsråden også sa i sitt svar - at dette er kostbare utbedringer. Veiutbygging bygger på langsiktig planlegging og prioritering, og det er ikke uten videre enkelt for en fylkeskommune når slike ting skjer, å kunne omprioritere. Jeg vil derfor spørre samferdselsministeren, ut fra de ekstraordinære forholdene knyttet til rasfarlige strekninger, om statsråden kan tenke seg å bidra ekstraordinært når det gjelder fylkesveier og kommunale veier for raskere å sikre veistrekninger som betyr en trussel mot liv og helse og mot skolebarn.

Statsråd Kjell Opseth: Representanten Steensnæs kan vere fullstendig overtydd om at eg kjenner alle problem og all den uhygge som følgjer med å ferdast på rasfarlege vegar. Det er stort sett ein del av livet mitt når eg er på heimlege trakter, så det har eg ingen vanskar med å forstå.

Men når det gjeld fylkeskommunane og fylkesvegane, er det der ei deling på ansvaret, der staten tar 60 pst. og fylkeskommunane 40. Eg hadde gjerne sett at fylkeskommunane brukte meir på fylkesvegar. Det ville ha vore i tråd med det som Regjeringa ynskjer, og då hadde vi fylgt opp. Det har dei ikkje makta. Dermed er ramma for fylkesvegar fastlagd i Norsk veg- og vegtrafikkplan.

Når det gjeld kommunale vegar, er staten og Samferdselsdepartementet heilt utan verkemiddel.

Einar Steensnæs (KrF): Jeg hørte av det svaret statsråden nå gav, at jeg traff ham hjemme - i et område hvor han er godt kjent også med de problemene som hefter ved disse rasfarlige strekningene.

Statsråden har også fått et brev fra 20 skole- og barnehagebarn i Frafjord i Gjesdal kommune i Rogaland som en illustrasjon på det som skjer. De er faktisk kommet her for å høre statsrådens svar. De har sendt et brev, og de er nok etter dette spent på å høre svaret. De sitter for øvrig på galleriet, statsråd!

Jeg vil oppfordre statsråden til å arbeide videre med disse spørsmålene med sikte på et samarbeid mellom statlige og fylkeskommunale veimyndigheter, slik at en raskere kan få løst problemene med rasfarlige strekninger. Det er et problem at de fylkene som har disse rasfarlige strekningene, også må prioritere ganske omfattende midler til ordinær veibygging.

Statsråd Kjell Opseth: Ja, det er ikkje noko nytt at dei totale rammene er mindre enn behovet, og rammene til investeringar vart ikkje større etter at budsjettforliket med Kristeleg Folkeparti var gått igjennom her i huset i fjor haust, da ein del av investeringsmidlane til riksvegar gjekk til andre prioriterte tiltak.

Så til dei elevane som måtte sitte på galleriet: Som ikkje berre eg har registrert, har fylkestinget eller fylkesutvalet - det er eg ikkje heilt viss på - i Rogaland prioritert denne vegen innanfor neste vegplanperiode, og det skulle vere interessant å vite om representanten Steensnæs' partifeller var med på det vedtaket.