Rita H. Roaldsen (Sp): Jeg har enda et spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

Elever i videregående skole som tar et år som utvekslingsstudent i utlandet, har ikke rett til å få lån og stipend for dette året.

Har statsråden tenkt å gjøre noe med dette?

Statsråd Gudmund Hernes: I utgangspunktet kan det etter dagens regler ikke tildeles støtte til utdanning på videregående skoles nivå i land utenfor Norden. Det kan likevel gjøres visse unntak, blant annet dersom utdanningen gir studiekompetanse i Norge, og søkeren, en av foreldrene eller ektefelle av nærmere bestemte årsaker er bosatt i utlandet. Videre kan det gjøres unntak når utdanningen er av yrkesfaglig art og tilsvarende utdanning ikke finnes i Norge. Utdanningen må være faglig tilfredsstillende, og det må være mulig å bruke utdanningen i Norge. Likeledes kan det gjøres unntak for utdanning som gjennomføres ved visse nærmere angitte gymnas i Frankrike og ved skoler organisert som United World Colleges.

Spørsmålet om utvidelse av adgangen til å søke støtte til utdanning på videregående skoles nivå i land utenfor Norden ble behandlet i St.meld.nr.14 (1993-1994), om studiefinansiering og studentvelferd.

Det ble i meldingen formulert en rekke argumenter som taler for å utvide ordningen med støtte til videregående utdanning i land utenfor Norden. Blant annet ble det pekt på

• at utdanning fra utlandet vil sette den enkelte og samfunnet bedre i stand til å møte de krav som den økende internasjonalisering setter
• at den eksisterende ordning har som konsekvens at bare barn fra familier med god økonomi kan reise på utdanningsopphold i utlandet
• at det økende internasjonale samarbeidet gjør det lettere å få sikkerhet for faglig kvalitet ved utenlandsoppholdet
• at samarbeid og avtaler mellom norske og utenlandske læresteder kan sikre at den enkelte får større faglig utbytte av utenlandsoppholdet

Når departementet ikke fant å kunne foreslå en utvidelse, var det med bakgrunn i kostnadene. Som borteboende elever vil hver enkelt under aldersgrensen for behovsprøve koste ca. 30000 kr pr. år i form av stipend. Med et antall på 1000 elever vil dette utgjøre ca. 30 mill. kr. I tillegg kommer eventuelt tilskudd til dekning av skolepenger etter privatskoleloven.

Jeg kan ikke se at Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomite - og heller ikke Senterpartiet - i Innst.S.nr.101 (1993-1994) har hatt merknader til denne konklusjonen.

Rita H. Roaldsen (Sp): Jeg vil bare få lov til å takke statsråden for svaret, og si at jeg ikke har noe oppfølgingsspørsmål.