Lars Sponheim (V): Jeg vil få stille følgende spørsmål til nærings- og energiministeren:

Det er utarbeidet nye prinsipper for beregning av kostnader for overføring av elektrisk kraft. Det nye punkttariffsystemet innebærer at kraft som produseres og forbrukes lokalt, belastes kostnadene med overliggende nett - sentralnett og regionalnett - selv om det ikke gjøres bruk av dette nettet. Dette fratar store deler av Distrikts-Norge et av de få fortrinn som er igjen til kraftkildene.

Vil statsråden ta initiativ for å få rettet opp denne skjevheten?

Statsråd Jens Stoltenberg: Det norske kraftsystemet er knyttet sammen i et landsomfattende overføringsnett. Overføringstjenestene tarifferes gjennom såkalte punkttariffer. Punkttariffene består i hovedsak av tre ledd: tilknytningsledd, effektledd og energiledd.

Et godt utbygd sentralnett og regionalnett er basisen for sikker energiforsyning til hele landet. Enkeltdistrikter kan ikke betraktes isolert, selv om de har overskudd av egen kraftproduksjon. De er avhengig av et landsomfattende nett for å ha sikker kraftforsyning. Produsentene er også avhengig av nettet for å få kraften ut på det landsomfattende markedet. Produsentene og de lokale netteierne betaler for markedsadgangen og leveringssikkerheten gjennom en mindre tilknytningsavgift, som er uavhengig av faktisk kraftutveksling.

Størstedelen av punktavgiften til sentralnettet faktureres på grunnlag av faktisk bruk av nettet gjennom energileddet og effektleddet. I distrikter med kraftproduksjon vil derfor grunnlaget for å beregne avgift til overliggende nett bli lavt dersom kraften kun nyttes lokalt. Når kraften mates inn i lokale nett, betaler produsentene energiavgift og effektavgift til lokale netteiere, slik at midlene blir værende i distriktene. Produsentenes innmatingsavgift bidrar til å dekke deler av kostnadene for den lokale netteieren. Når nettet skal drives til kostnadsdekning, vil dette bidra til å redusere nettkostnadene som belastes forbrukerne. I områder uten kraftproduksjon må forbrukerne bære hele nettkostnaden.

Energileddet i sentralnettstariffen er utformet slik at avgiften for å levere kraft inn i overliggende nett er relativt høy i overskuddsområder. Årsaken er at tapet i nettet øker med kraftutvekslingen. Dersom kraften går ut av distriktet, må energiavgiften betraktes som en avgift for den faktiske bruken at det overliggende nettet. Denne er det produsentene som betaler. Høy energiavgift for innmating til overliggende nett kan på den annen side premiere lokalt kraftforbruk i områder med kraftoverskudd.

Distrikter med kraftunderskudd er avhengig av å få tilført kraft fra overliggende nett. Energiavgiften ved uttak av kraft fra overliggende nett er satt høyt i slike områder, og effektavgiften faktureres på hele forbruket i området hvis det ikke finnes lokal produksjon. Områder som produserer kraft som forbrukes lokalt, betaler en mindre del av kostnadene ved å bygge og drive overliggende nett enn distrikter som er mer avhengig av å bruke det overliggende nettet.

Etter min oppfatning bidrar det nye punkttariffsystemet til at distrikter med kraftoverskudd beholder fordelene ved nærheten til kraftkildene. Avgiftene til overliggende nett blir lavere jo større del av kraften som nyttes lokalt. Den delen av sentralnettstariffen som er uavhengig av bruken av overliggende nett, utgjør kun 0,2 øre/kWh i 1994 for en produsent med 5000 brukstimer. Dette må betraktes som en beskjeden avgift for den sikkerhet som ligger i tilknytningen til resten av kraftsystemet.

Lars Sponheim (V): Jeg takker statsråden for svaret. Punkttariffer har skapt sterke reaksjoner i distriktene både fra lokale kraftverk, kommuner med konsesjonskraftrettigheter og større regionale verk. Det gjelder også store verdier, og jeg kan nevne at for eksempel Lyse Kraft er påført en kostnad på mer enn 8 mill. kr pr. år.

Det er sagt at man for å fremme fri omsetning av kraft har tatt sikte på å innføre frimerkeprinsipp for transportkostnadene. Det kan i og for seg ha mye for seg, men i dag er det bare sentralnetts- og regionalnettskostnadene som utjevnes, som statsråden nevnte i sitt svar. Kostnadene ved lokalt nett belastes kundene i det enkelte distrikt, og disse er ofte betydelig høyere i grisgrendte strøk med lange avstander enn i sentrale strøk. Samtidig utgjør kostnadene i distribusjonsnettet samlet sett ca. 70 pst. av nettkostnadene.

Dagens system fører altså til at distriktene beholder sine naturgitte ulemper, men har mistet sine naturgitte fortrinn. Jeg finner dette ikke bare distriktsfiendtlig, men også som et konkurransehinder og konkurransevridende for de deler av næringen som rammes. Det er også til stor skade for næringslivet og for bruken i distriktene, så jeg vil få stille følgende tilleggsspørsmål: Finner statsråden dagens punkttariffsystem å være i samsvar med Regjeringens distriktspolitikk, som blant annet forutsetter at distriktene utnytter sitt eget inntektsgrunnlag?

Statsråd Jens Stoltenberg: Det jeg forsøkte å få fram i mitt svar, var at distriktene som har kraftproduksjon, ikke mister sitt naturlige fortrinn. Riktignok betaler de en innmatingsavgift, men den er altså vesentlig lavere for de distriktene der man bruker all kraften selv, fordi man bare belastes en liten del av sentralnettstariffen - den delen som er uavhengig av den faktiske bruken av nettet. Og den er vesentlig lavere enn for de distriktene som har kraftutveksling og faktisk bruker sentralnettet, slik at distrikter med kraftproduksjon beholder sitt naturlige fortrinn, og mer enn det. Det de betaler til det lokale og regionale nettet, bidrar jo til å redusere kostnadene brukerne må betale, fordi dette baserer seg på selvkost. Så når produsentene er med på å betale for et lokalt eller regionalt nett, blir det mindre kostnader på kundene i de samme distriktene. Alt i alt kan jeg ikke se at dagens punkttariffsystem er i strid med distriktenes interesser - tvert i mot, det er et bidrag til et langt bedre og mer effektivt kraftmarked, og det er i alles interesse.

Lars Sponheim (V): Jeg tror kanskje det kan være noe uenighet mellom statsråden og meg på dette punktet, og det er nok ikke en sak som blir avsluttet med denne runden.

En annen tilnærming til dette - utjevning av prisene mellom forbrukere - var et sentralt motiv da vi fikk den nye energiloven. Mener statsråden at dagens punkttariffsystem, hvor 70 pst. av kostnadene faller utenfor denne utjamningen, er i tråd med målsettingen om utjamning av priser overfor forbrukerne?

Statsråd Jens Stoltenberg: Hele systemet bidrar jo til utjamning av prisene i den forstand at gjennom det nye punkttariffsystemet gjør vi sentralnettet og overføringsnettet for øvrig tilgjengelig for produsenter og brukere over hele landet, og det presser fram en utjamning av prisene mellom ulike deler av landet. Mitt hovedpoeng var at det man betaler lokalt som innmatingsavgift, bidrar til å redusere kostnadene for andre brukere lokalt, og samlet bidrar det også da til utjamning av prisene lokalt.

Presidenten: Vi går så til spørsmål 31.