Rolf Ketil Bjørn (SV): Jeg har følgende spørsmål til fiskeriministeren:

Den kanadiske regjeringen har bestemt seg for å utvide sin jurisdiksjon til å omfatte områder også utenfor 200-milssonen. Dette for å få bukt med piratfisket rett utenfor kanadisk økonomisk sone og redde bestanden av viktige fiskeslag.

Vil fiskeriministeren ta initiativ overfor Russland om lignende tiltak i vårt « smutthull »?

Statsråd Jan Henry T. Olsen: Den kanadiske regjering la den 10. mai frem et forslag til ny lovgivning for det kanadiske parlament. Forslaget er utformet som en fullmaktslov, og tar sikte på gi den kanadiske regjeringen fullmakt til å gi forskrifter om fiske på vandrende bestander i NAFO-området utenfor 200 nautiske mil av den kanadiske kyst.

Den kanadiske regjering vil herunder blant annet bli bemyndiget til å gi regler om håndhevelse, dvs. inklusiv arrest av fartøyer på det frie hav, til å gi bestemmelser om hvilke fartøyer som omfattes, altså statsløse samt fartøyer under bekvemmelighetsflagg, hvilke vandrende bestander som skal beskyttes, og hvilke regler som skal gjelde på det frie hav.

Situasjonen i området utenfor Canadas kyst er spesielt vanskelig fordi torskebestanden er på sitt laveste nivå noensinne, og er truet av utryddelse. Alle større torskefiskerier innenfor den kanadiske økonomiske sone er nå stengt. Krisen i den kanadiske fiskerinæringen har ført til massearbeidsløshet og fått andre negative økonomiske og sosiale konsekvenser. Samtidig trues bestanden i området av uregulert fiske av statsløse fartøyer og fartøyer under bekvemmelighetsflagg. Den norske regjering har forståelse for at det er nødvendig å treffe tiltak for å bringe det uregulerte fisket i området til opphør.

Når det gjelder Smutthullet i Barentshavet, har Regjeringen iverksatt og har under forberedelse en rekke tiltak mot uregulert fiske i området. Det dreier seg blant annet om forbud mot å lande fangst fra Smutthullet i norske havner, nærvær av kontrollfartøyer, samarbeid med Russland og EU samt FN-konferansen om fiske på det frie hav. Hvilke tiltak som for øvrig kan komme på tale, vil måtte vurderes i lys av situasjonen i området.

Norge har foreløpig ingen planer om å gå til en tilsvarende utvidelse av norsk fiskerijurisdiksjon. Vi vil ikke utelukke noen forsvarlig opsjon som kan bidra til en løsning av problemet med uregulert fiske i Smutthullet. Fra norsk side vil vi fortsette å arbeide aktivt for å fremme kyststatsinteressene og en forsvarlig helhetlig forvaltning av ressursene, særlig innenfor rammen av FN-prosessen.

Rolf Ketil Bjørn (SV): Jeg vil takke for svaret.

Jeg er enig i at situasjonen i dag er mer prekær i området utenfor Canada enn i vårt område. Men det kan jo bare være et spørsmål om tid når dette endrer seg, dersom vi ikke klarer å stoppe piratfisket i Smutthullet.

Det internasjonale rovfisket utenfor den 200 mils økonomiske sone er et av verdens store ressursproblemer. Folkeretten har ennå ikke rukket fram til de havområder i internasjonalt farvann der en stor trålerflåte, ofte under bekvemmelighetsflagg, driver et ukontrollert rovfiske. Canada vil sette i gang tiltak også utenfor 200-milssonen, og vil prøve å redde viktige fiskebestander. Det er et tankekors at det var nettopp i dette området Norge i forbindelse med EU-avtalen forærte EU 1000 tonn torsk, når man vet at det i stor grad er EU-flåten som har fisket opp bestanden i nettopp dette området utenfor Canada.

Spørsmålet er hvorfor det alltid er andre land som skal gå foran og sikre Norges vitale fiskeriinteresser. Tidligere var det Island. Nå er det Canada. Jeg mener at Norge burde være i fronten i denne saken, ikke gratispassasjer på slep, som vi dessverre er blitt.

Statsråd Jan Henry T. Olsen: Jeg vil avvise påstanden om at Norge er en gratispassasjer som bare henger på slep. Norge har faktisk nå vært med og jobbet aktivt sammen med andre kyststater for å få til et regelverk for fiske i internasjonalt farvann.

Når det gjelder den kommentaren representanten Bjørn kom med om de 1000 tonn som vi gav bort utenfor kanadisk farvann i forbindelse med EU-forhandlingene, må jeg minne om at de går av en bestand som egentlig ikke hører til innenfor kanadisk sone, og der man på vitenskapelig grunnlag har fått satt en kvote på 11000 tonn, hvorav ca. 1000 tonn er det Norge eier.

For øvrig vil jeg si at man på mange områder forsøker å jobbe internasjonalt for å få bukt med det uregulerte fiske i internasjonalt farvann som skaper problemer for ulike kyststater, dels gjennom FN-konferansen, som blant annet har sin siste sesjon, eventuelt sin neste siste sesjon, i august i år, hvor blant annet den russiske fiskeriminister og jeg skal delta, men man forsøker også bilateralt, slik for eksempel Norge og Canada nå gjør, å utvikle avtaler for hvordan man kan legge bånd på at fartøyer går i internasjonale farvann og blir solgt ut av de respektive land.

Rolf Ketil Bjørn (SV): Jeg vil fastholde påstanden om at Norge i denne saken ikke er i fronten, hvor vi burde være på grunn av fiskerienes vitale interesse for både bosetting og næringsliv langs hele kysten.

Torsdag den 19. mai hadde avisen Nordlys et intervju med forsker Geir Ulfstein, som er spesialist på havrett. I intervjuet hevder Ulfstein at Norge gjennom et eventuelt EU-medlemskap vil bli hindret fra å utvide den økonomiske sonen, i og med at det da er EU-organer i Brussel som vil måtte treffe slike eventuelle tiltak, og EU-landene har en stor fjernfiskeflåte som de er interessert i ikke å sette begrensninger for i andre land. De samme synspunktene er hevdet i lederen i Nordlys den 19. mai.

Jeg vil da spørre om fiskeriministeren er enig i at et norsk EU-medlemskap, hvor makt og bestemmelsesrett overføres fra Oslo til Brussel, vil være en hindring for Norges muligheter til å foreta en utvidelse av sin økonomiske sone for å berge viktige fiskebestander. Folkerett på havet er ikke noe man får, det er noe landene selv må gjøre gjeldende når situasjonen blir vanskelig nok.

Statsråd Jan Henry T. Olsen: Først må jeg på nytt si at jeg ikke oppfatter Norge som noen sinke. Hele den dialogen vi har med Island, er jo nettopp myntet på å få Island til å forstå at de bør ta samme stilling til det problemet som Norge gjør, og Norge er med blant de sentrale kystnasjonene som forsøker å utvikle et nytt regime i internasjonal sammenheng, i FN-regi.

For det andre: Problemet i Smutthullet er ikke EF. EF har faktisk spilt på lag med oss i de siste årene når det gjelder Smutthullet. Da vi tok opp at det var EF-trålere som gikk i Smutthullet, sørget EF for å forandre sin praksis slik at det som der tas, går av den kvoten de har i Svalbard-sonen.

Jeg skulle ønske at man av og til kunne tatt av seg skylappene, slik at man kunne se at ikke alt som har med EU å gjøre, bare er negativt og dårlig. Problemet er ikke EU, dels fordi de har forandret sitt forvaltningsregime i forhold til dette området, dels fordi de har vært med på en erklæring hvor det sies at vi sammen skal vurdere tiltak som kan hindre at slike leveranser kan bli landet i Europa, dels fordi Canada etter det jeg forstår, hadde kontakt med EU før man bestemte seg for å utvide sin økonomiske sone utenfor Canada for midlertidig å få bukt med piratfisket.