Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har følgende spørsmål til justisministeren:

Mediene forteller om asylanter som leker katt og mus med rettsvesenet i flere år og foretar alle mulige krumspring for å få oppholdstillatelse. Dette beskjeftiger politifolk, tolker, advokater og saksbehandlere i Utlendingsdirektoratet, Justisdepartementet, Utenriksdepartementet og ambassader m.m. og koster betydelige summer.

Hva kan statsråden bidra med for å redusere søknadstiden?

Statsråd Grete Faremo: Utlendingsmyndighetene har i asylsaker flere kryssende hensyn å ivareta.

På den ene side skal vi ivareta rettssikkerhetsgarantier vi internasjonalt har forpliktet oss på. Asylsøkere skal få vurdert sakene sine grundig og individuelt, og ingen skal sendes tilbake til et område der de kan risikere å bli utsatt for forfølgelse eller risikere å miste livet eller bli utsatt for umenneskelig behandling. Dette innebærer blant annet at man kontinuerlig må skaffe til veie opplysninger om situasjonen i søkeres hjemland. I mange saker må man dessuten foreta verifiseringer for å få fram fakta i saken, hvilket ofte er en meget tidkrevende prosess. Rettssikkerhetsgarantier tilsier at en søker kan påklage en negativ avgjørelse og eventuelt bringe den inn for retten.

På den annen side ønsker vi en rask saksbehandling også fordi det er en belastning for den enkelte å sitte og vente på et vedtak.

Justismyndighetene driver et kontinuerlig effektiviseringsarbeid for å redusere saksbehandlingstiden uten å svekke rettssikkerhetsgarantiene. Som et ledd i dette arbeidet er det de senere år satt inn økte ressurser både i politiet, i Utlendingsdirektoratet og i Justisdepartementet for å styrke kapasiteten.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Det norske folk har enorme utgifter forbundet med asylbehandlingen her i landet. Hvor mye det er snakk om, er det nærmest umulig å få rede på, fordi utgiftene gjemmes i forskjellige budsjetter. Men en ting er i hvert fall sikker, det er mange personer som får lønn, og det bidrar til at dokumenthaugen vokser på grunn av dette. I Tyskland ble problemet så stort at det kunne ha bidratt til å rive ned Forbundsrepublikkens økonomi.

Statsråden var i sitt hovedsvar inne på dette med rettssikkerhetsgarantier. I Tyskland ble det foretatt en grunnlovsendring i juli 1993 som innebærer at retten til å fremme asylsøknad ble begrenset. Man fikk også nye og forenklede asylprosedyrer, som har bidratt til å redusere søknadstiden. Grunnlovsendringen betyr at for flyktninger som først har oppholdt seg i såkalt sikre tredje land eller der asylanten kommer fra, et sikkert hjemland, dvs. som vurderes som sikkert av FNs høykommissariat, forenkles asylprosedyren betydelig, og det blir lettere å bortvise personer som ikke fyller kriteriene til flyktningstatus.

Mener statsråden vi burde se nærmere på og lære av det tyske lovverket?

Statsråd Grete Faremo: Jeg er generelt for et samarbeid om disse viktige spørsmål med andre land, men jeg tror vel at sammenligningen som nå ble gjort med Tyskland, var noe forenklet.

Jeg har lyst til å understreke at rettssikkerhetsgarantier tar vi som en selvfølge på mange områder i Norge, og skal gjøre det, og det er en selvfølge at rettssikkerhet også skal gjelde for asylsøkere. Det representanten Hedstrøm nevnte om første asyllands-reglene, er allerede tatt i bruk i Norge.