Tomas Norvoll (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

§ 13 i lov om folkehøgskoler slår fast at folkehøgskolen er en pensum- og eksamensfri skole. I 1992 stanset Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet et undervisningsopplegg i mediefag ved Danvik Folkehøgskole med den begrunnelse at folkehøgskole ikke skal gi eksamensforberedende undervisning på høgskolenivå. En rekke andre folkehøgskoler tilbyr kompetansegivende og eksamensforberedende fag.

Hvordan begrunner statsråden denne forskjellsbehandlingen?

Statsråd Gudmund Hernes: Lov om folkehøgskolar av 1984 slår fast i § 13 at folkehøgskolen er en pensum- og eksamensfri skole. Formålet for skoleslaget er formulert i § 2:

Folkehøgskolen skal i samsvar med sine tradisjonar fremje allmenndanning på ulike alders- og utdanningssteg.

På rektorsamlingen for folkehøgskolene i januar 1993 sa jeg blant annet:

Dette akter vi ikke å rokke ved. Formell eksamen og faste pensa er fremmedelementer i folkehøgskolen, og hører ikke hjemme der. At skolen er pensum- og eksamensfri, betyr selvsagt ikke at den ikke har planer og opplegg for virksomheten. Det innebærer at den ikke skal være bundet av ytre formelle krav som er fastlagt av utenforliggende instanser.

Og videre:

Folkehøgskolen skal ikke være eksamensskole, hverken som skoleslag eller som « eksamensforbereder » i forhold til andre skoler eller sertifiserte institusjoner. Det betyr at om skolene ønsker å drive videregående opplæring eller høyere utdanning, må de søke sin plass innenfor disse deler av utdanningssystemet, og ikke i ly av folkehøgskoleloven drive annen virksomhet enn den de er godkjent for.

Dette var en presisering av det departementet hadde sagt allerede i januar 1991 i rundskriv F-5/91. Her ble folkehøgskolens forhold til « lånt kompetanse » og eksamensforberedende undervisning klarlagt, og departementet « ber skolene om å innrette sin kursvirksomhet etter de retningslinjer som er trukket opp i dette skrivet ».

Representanten Norvoll antyder i spørsmålet at det skjer en forskjellsbehandling mellom skolene i disse spørsmålene. Det kan ikke være vanskeligere enn at reglene bør kunne følges.

Danvik Folkehøgskole henvendte seg til departementet med søknad om å kombinere folkehøgskole og høgskoledrift. I svaret fra departementet fikk skolen valg mellom å forbli folkehøgskole eller søke status som høgskole. Skolen valgte det første, og måtte dermed innrette seg etter lov og forskrifter for dette skoleslaget. Dette er det skolens plikt å opplyse elevene om. En annen skole fikk nylig avslag på sin søknad om å drive eksamensforberedende undervisning på høgskolenivå.

Jeg ser at det kan være flere skoler som bør gjøres oppmerksom på innholdet i rundskrivet fra 1991 på nytt. Dette vil bli gjort. Dersom ikke de aktuelle skolene innretter seg etter de regler som gjelder, vil departementet svare med å vurdere skolenes fortsatte godkjenning som folkehøgskole.

Som Stortinget er kjent med, har departementet valgt å arbeide tett sammen med skoleslaget om kompetanse. Et pilotprosjekt skoleåret 1990-91 ved to folkehøgskoler dannet opptakten til en 3-årig forsøksvirksomhet ved ti folkehøgskoler i 1991-94. Målet for prosjektet er å beskrive/dokumentere skolene som læringsarena for allmenndanning og personlighetsutvikling, og dermed gi departementet grunnlag for en verdsetting av folkehøgskolens realkompetanse. Gjennom budsjettproposisjonen for 1994 er Stortinget orientert om dette arbeidet. Sluttrapporten og skoleslagsdokumentasjonen vil foreligge i løpet av inneværende år.

En situasjonsrapport nå mot slutten av prosjektarbeidet forteller om stor grad av konsensus i folkehøgskolen både om prosjektets innhold og strategi, og det får tilslutning av et samlet Folkehøgskoleråd.

Jeg opplever at det er bred politisk oppslutning om det arbeidet som nå pågår, og som må ende opp med en bred vurdering og verdsetting av folkehøgskolen. Jeg ønsker at dette skoleslaget fortsatt skal utvikle seg i tråd med sine tradisjoner og få den plass det fortjener i skole og samfunn. De forhold som representanten Norvoll har pekt på i sitt spørsmål, kan forkludre dette arbeidet. Det gir utfordringer både til skolene og departementet.

Tomas Norvoll (A): Jeg takker statsråden for et veldig godt svar. Jeg er stort sett enig i det han kommer med her.

Det vil bli et problem hvis man ikke klarer å få satt folkehøgskolene til å være det som folkehøgskolene faktisk skal være, et alternativ til et normalt skoleløp. Problemet er jo nettopp at man ikke skal kunne stryke til eksamen ved folkehøgskoler. Man kan altså lese de same bøkene som på andre skoler, men man kan ikke bli evaluert og stryke til eksamen, alle får et vitnemål. Derfor er det viktig at man ikke lar folkehøgskoler få være kompetansegivende på samme måte som andre høgskoler.

Jeg håper at vi kan stole på at det blir ryddet opp i dette. Jeg lurer på om statsråden har tenkt å sette i gang dette arbeidet raskt, og om vi kan stole på at forskjellsbehandlingen som på mange måter har vært her, blir ryddet opp i i løpet av forholdsvis kort tid.

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg er enig med representanten i at det er viktig at vi har en enhetlig praksis ved folkehøyskolene. Det er helt klart at vi da kan gjøre det på den måten - ikke minst på bakgrunn av det spørsmål som her er reist - at vi sender et nytt rundskriv til folkehøyskolene hvor vi gjentar og presiserer det som ble formulert i 1991.

La meg også understreke at hele min erfaring som statsråd har vært at det alternativ som folkehøyskolene representerer, er et meget godt alternativ, med sine særegne mål. Men disse målene innebærer også at de som går der, ikke skal måles og veies på samme måte som i det øvrige skoleverk.