Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 25. mai 1994

Dato:
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 11

Ellen Chr. Christiansen (uavh): « To menn er nektet arbeid som kirkegårdsarbeidere i Bergen fordi de ikke er medlemmer av Den norske kirke.

Vil statsråden gripe inn overfor Bergen kommune for å få opphevet dette yrkesforbudet? »

Statsråd Gudmund Hernes: I kirkeordningsloven § 67 er det bestemt at kirkelig tjenestemann skal være medlem av Den norske kirke. Loven inneholder ingen unntaksbestemmelse for kirkegårdsarbeidere.

Bestemmelsen kom inn i kirkeordningsloven i 1969 og avløste en tilsvarende bestemmelse i den gamle dissenterloven av 1891. Selv om den såkalte Dissenterlovkomite av 1957 hadde foreslått en oppmyking, berørte verken departementet eller stortingskomiteen behovet for unntaksbestemmelser da gjeldende lov ble vedtatt.

For de fleste typer kirkelige stillinger er kravet om medlemskap enkelt å begrunne ut fra de oppgaver og funksjoner som ligger til stillingene. Når det derimot gjelder stillinger uten læreansvar, er det vanskelig å se noen god grunn til å opprettholde kravet.

Både kirkelovgivningen og gravplasslovgivningen er nå gjenstand for en omfattende revisjon. Forslag til nye lover vil bli forelagt høstens kirkemøte til uttalelse og så fremmet for Stortinget neste vår. I den forbindelse vil departementet blant annet foreslå at det legges lovmessig til rette for å kunne inneha stilling som for eksempel kirkegårdsarbeider uten å måtte være medlem av Den norske kirke.

Ellen Chr. Christiansen (uavh): Jeg vil takke statsråden for svaret.

Jeg er glad for at man er enig i det som jeg også synes er vesentlig her, at det er forskjell på stillinger innenfor Den norske kirke i forhold til om det er vesentlig at man er medlem eller ikke, spesielt med tanke på at det jo er slik på norske kirkegårder at alle mennesker uansett tro begraves der. En av disse arbeiderne som tidligere har fått jobbe på kirkegården i Bergen, har sin kone gravlagt på denne kirkegården og finner det nok ganske urettmessig at han ikke kan få jobbe der.

Jeg er som sagt glad for de signalene som kom fra statsråden, og mitt spørsmål er egentlig bare til slutt: Disse to menn som er katolikker, har tidligere jobbet på kirkegården i Bergen, og saken kom opp fordi de ikke fikk tilbake den gamle sommerjobben sin. Er det da slik at Bergen kommune de siste årene faktisk har opptrådt i strid med det som er rett i denne sammenheng, fordi man har hatt to katolikker ansatt til å jobbe på kirkegården?

Statsråd Gudmund Hernes: Det er vel kjent innenfor mange etiske grunnoppfatninger at folk kan være i villfarelse. Det er vel heller ikke en tilstand som er ukjent for Kirken. Det heter altså i kirkeordningsloven § 67 at kirkelige tjenestemenn skal være medlem av Den norske kirke. Jeg vil nok si at den synd som her eventuelt måtte være begått ved at disse tidligere er brukt på Bergen kirkegårder, ligger i grenselandet for det teologene vel kaller adiaforon.

: