Einar Steensnæs (KrF): Jeg tillater meg å fremsette følgende spørsmål til nærings- og energiministeren:

Ifølge Norges Standardiseringsforbund og NHO er det oppstått betydelige køproblemer for virksomheter som søker godkjenning hos Norsk Akkreditering for å kunne foreta produktkontroll etter EØS-avtalen. Dette kan føre til at norske eksportbedrifter ikke får utført godkjent merking av produktene, og de risikerer dermed å bli møtt med tekniske handelshindringer i EØS-landene.

Hvilke tiltak vil bli gjennomført for å redusere køproblemene hos Norsk Akkreditering?

Statsråd Jens Stoltenberg: Gjennom EØS-avtalen er Norge blitt en del av det indre marked, med de utfordringer og nye muligheter det gir norsk næringsliv. På det tekniske området medfører EØS-avtalen at for eksempel maskiner eller elektrisk utstyr produsert i henhold til EØS-regelverket skal garanteres fri markedsadgang i hele EØS-området uten fornyet prøving eller kontroll. For de fleste produkter er det tilstrekkelig med en egenkontroll i bedriften, men for enkelte produkter stilles det i tillegg krav om at produktene eller produsentens kvalitetssystemer skal kontrolleres av en uavhengig tredjepart, et såkalt teknisk kontrollorgan eller meldt organ.

Regjeringen har i Ot.prp.nr.47 (1993-1994) fremmet forslag « Om lov om tekniske kontrollorgan som har til oppgåve å gjennomføre samsvarsvurderingar etter EØS-avtalen o.a ». Regjeringen ser akkreditering som et viktig virkemiddel for å styrke tilliten til de tekniske kontrollorgans kompetanse innen EØS-området. Det skal likevel understrekes at lovforslaget ikke stiller krav om akkreditering for at en søker skal kunne bli utpekt som teknisk kontrollorgan. Det legges opp til at det ansvarlige fagdepartement kan utpeke de tekniske kontrollorgan som de vurderer er kvalifisert i henhold til EØS-regelverket.

Norsk Akkreditering, som er en avdeling i Direktoratet for måleteknikk, er det offentlige organet for teknisk akkreditering i Norge. Norsk Akkreditering har siden 1993 vært preget av vekst og kompetanseoppbygging. De mange søknadene om akkreditering fra laboratorier og sertifiseringsorgan i Norge er tegn på at akkreditering i stigende grad etterspørres av markedsaktører nasjonalt og internasjonalt. For Regjeringen er det viktig av norsk næringsliv skal ha best mulig rammevilkår, og at Norsk Akkreditering skal kunne ivareta næringslivets behov. For å øke kapasiteten på akkrediteringsområdet ble det blant annet i statsbudsjettet for 1994 opprettet fire nye stillinger ved Norsk Akkreditering. Norsk Akkreditering disponerer nå elleve saksbehandlere. Regjeringen setter akkreditering høyt på prioriteringslisten og vurderer å styrke bemanningen ytterligere i statsbudsjettet for 1995.

Einar Steensnæs (KrF): Jeg takker statsråden for svaret. Som statsråden viste til, foreligger det et lovutkast for Stortinget. Men dette lovutkastet innebærer i utgangspunktet ikke noen økt kapasitet for Norsk Akkreditering. Lovforslaget innebærer - som det står - en større grad av selvfinansiering.

Statsråden viser til de fire nye stillingene i 1994 og forslaget om økt bevilgning for 1995. Jeg er likevel litt urolig for situasjonen, for det er et akutt behov for å øke kapasiteten hos Norsk Akkreditering nå. Og jeg vil gjerne spørre statsråden, ettersom dette også er et ansvar for det offentlige, om statsråden kan være villig til å gå inn og se på den akutte situasjon og gjøre noe med den fram til en eventuell forbedring for Norsk Akkreditering i 1995.

Statsråd Jens Stoltenberg: Prosentvis var økningen i antall stillinger fra sju til elleve saksbehandlere ved Norsk Akkreditering i 1994 betydelig, og vi vurderer altså en ytterligere økning i 1995. I tillegg har vi foreslått et lovverk som innebærer muligheter for økt grad av egenfinansiering. Samlet mener vi at dette burde gi grunnlag for at Norsk Akkreditering får den kapasitetsutvidelsen det er behov for. Men vi følger selvfølgelig situasjonen nøye og vil vurdere ytterligere tiltak dersom vi tror det er nødvendig.

Einar Steensnæs (KrF): Jeg er fornøyd med statsrådens siste setning, at man vil følge situasjonen nøye, for det er ikke tilfredsstillende nok å komme med prosentregning når køproblemene er så betydelige som de er. En påplussing fra sju til elleve stillinger er ikke uten videre tilfredsstillende når køene er så lange som de er i dag.

Det er også noe annet jeg har lyst til å spørre statsråden om, og det gjelder informasjonen på dette området. Det er godtgjort at det i bedriftene er for liten forståelse for hvor viktig dette er. Har statsråden planer om en informasjon overfor bedriftene om betydningen av å få en slik teknisk sertifisering og akkreditering?

Statsråd Jens Stoltenberg: Vi har fra myndighetenes og departementets side lagt stor vekt på å informere om konsekvensene av en EØS-avtale for norske bedrifter. Det er utarbeidet eget materiale, og det er også utarbeidet ordninger der man kan henvende seg direkte til departementet for å få svar på spørsmål.

Vi har altså gjort en del for å forberede bedriftene blant annet på spørsmålet om sertifisering og akkreditering, men man kan selvfølgelig vurdere å gjøre mer. Derfor har vi satt opp hele prosessen med tilpasning til EØS-avtalen som hovedtema på møtet i « Forum for verdiskaping », som er et forum for representanter fra myndighetene, Regjeringen, næringslivet, arbeidstakerorganisasjonene og forskningsinstitusjoner. Der vil nettopp akkreditering være et av de temaene som kan drøftes, og som i hvert fall vil kunne øke bevisstheten om disse problemstillingene i bedriftene og i bedriftenes organisasjoner.

Presidenten: Dermed er sak nr.1, Spørretime, avviklet.