Stortinget - Møte onsdag den 18. mai 1994
Spørsmål 17
Erling Folkvord (RV): Mitt spørsmål er følgjande:
I Stortinget 4. mai 1994 opplyste forsvarsministeren at Forsvarets undersøkelser om det britiske jagerflyet umiddelbart etter Vassdalen-ulykka bestod i gjennomgang av flyplaner, altså dokumentgjennomgang. Samme dag skrev oberstløytnant John Espen Lien i Nordlys at det til å begynne med bare var radarbilder som ble undersøkt.
Hvilken av de to versjonene er den riktige?
Statsråd Jørgen Kosmo: Det er korrekt at det første som ble innhentet etter Vassdalen-ulykken, var utskrift av Forsvarets radarbilde for det geografiske området og for det aktuelle tidsområde. Radarbildet viste ingen flyaktivitet for det aktuelle tidspunkt pluss-minus. Forsvaret var imidlertid klar over at dette ikke nødvendigvis var noen bekreftelse på at det ikke hadde vært flyaktivitet over Vassdalen, da våre radarer hadde og har dårlig lavhøydedekning for dette området.
På denne bakgrunn ble det derfor også innhentet utskrift av flyplanene, og saksbehandlingsfeilen skjedde.
Jeg vil understreke at det faktum at radarbildene ikke viste noen flyaktivitet, ikke var noen saksbehandlingsfeil. Som jeg redegjorde for onsdag den 4. mai, bestod den saksbehandlingsfeilen som Forsvarets overkommando refererte til, i at Zulu-tid og ikke norsk normaltid ble lagt til grunn da det første, feilaktige svaret om flyaktiviteten ble gitt til undersøkelseskommisjonen.
På spørsmålet om hvilken av de to versjoner omkring hendelsesforløpet som er korrekt, er svaret altså begge.
Erling Folkvord (RV): Eg oppfattar det da slik at forsvarsministeren har gjentatt at ein del av forklaringa på at bevis blei haldne skjulte for granskingskommisjonen i mange veker, er at Forsvarskommando Nord-Norge på det aktuelle tidspunktet ikkje rådde over personell som kan klokka, for forklaringa om Zulu-tid er akkurat like god som å seie at ein ikkje kan klokka.
Eg har lyst til å seie litt om kva som har skjedd i denne saka. Takka vere ein iherdig journalist i Fremover har det kome fram opplysningar som elles ikkje ville blitt offentleg kjende. Eg vil tillate meg å referere litt frå eit brev som er heilt nytt, frå ein av dei soldatane som var i den avdelinga som var den siste som såg den eininga som blei ramma av raset, og som også var ei av dei første som kom til rasstaden etter ulykka. Han seier at dei oppheldt seg 200-400m unna ingeniørtroppen, og at han var så nær at han kunne høyre stemmene deira. (Presidenten klubber.) Og vidare:
Det var disse lydene som svirret i hodet da det smalt. - Hva som smalt? - Jo, ut av Gressdalen, i meget lav høyde kom et jagerfly. Min første tanke var skredfaren et slikt trykk måtte medføre i en trang dal.
Eg kan ikkje gå lenger med å sitere, men han seier at hans avdeling aldri har blitt avhøyrd av nokon granskingskommisjon. Synest forsvarsministeren det er forsvarleg?
Presidenten: Presidenten vil gjerne understreke at tilleggsspørsmål og tilleggssvar skal ligge innenfor 1 minutt.
Statsråd Jørgen Kosmo: Jeg forholder meg til det faktum at granskingskommisjonen etter hvert fikk alle tilgjengelige opplysninger fra Forsvaret. Granskingskommisjonen behandlet derfor i sin sluttrapport også vissheten om at et fly hadde passert området på det aktuelle tidspunkt. Granskingskommisjonen konkluderte med at det var et utall av ting som kunne ha forårsaket raset - det burde i det hele tatt aldri gått inn en avdeling i dette området når rasfaren var så stor - og at det at flyet passerte, ikke hadde noen synlig betydning i forbindelse med det raset som gikk.
Jeg må si at så lang tid etter ville det være helt uformålstjenlig å gå inn på nytt både for å vurdere og å kritisere granskingskommisjonens arbeid. Jeg har full tillit til at alle spørsmål er besvart i granskingskommisjonens rapport.
Erling Folkvord (RV): Det har lite føremål å stille fleire spørsmål til ein statsråd som set sin posisjon og styrke inn på å forhindre ei uhilda avklaring i denne saka. Men eg er einig med statsråden i den konklusjonen som er velkjend, at det aldri burde ha blitt sendt ei militær avdeling inn i det området. Men eg vil berre seie at den soldaten eg tidlegare har referert, avsluttar brevet sitt slik:
Kanskje Pran m.fl. kunne fortsatt sin militære karriere på bekostning av de ansvarlige for flykoordineringen ved Forsvarskommando Nord-Norge, Reitan i Bodø.
Det spørsmålet er av dei som aldri er undersøkt.
Men eg må seie eg synest det er eit problem for Stortinget at forsvarsministeren dels går utanom spørsmålet og dels gir mangelfulle og så vidt eg kan skjøne, også dels direkte usanne opplysningar om korleis det gjekk til at alt det som galdt det britiske jagarflyet, blei halde skjult for granskingskommisjonen i mange veker etter ulykka.
Frå RV si side kjem vi til å jobbe vidare for å få ei uhilda avklaring av dette, og eg reknar med at det etter kvart også vil vere fleire i Stortinget som synest at ei uhilda gransking er den einaste verdige avslutninga på Vassdalen-saka.
Presidenten: Presidenten vil bemerke at å fremsette påstander om at det er gitt usanne opplysninger, er meget på kanten av det som kan tillates.