Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har følgende spørsmål til helseministeren:

Selv om forskere advarer mot « light »-brus tilsatt aspartam, skjer det en sterk økning i bruken av leskedrikker tilsatt kunstig søtningsstoff. Dette stoffet passerer blod/hjernebarrieren, og mindre konsentrasjoner havner i hjernen. I laboratorieforsøk er det påvist at nerveceller tilsatt aspartam blir sterkt påvirket.

Hvordan vurderer statsråden farene ved bruk av aspartam?

Statsråd Werner Christie: Totalforbruket av leskedrikker er godt og vel doblet de siste 20 årene og var i 1993 på ca. 95 liter pr. innbygger. Av dette var ca. 26 pst. lettbrus, og andelen lettbrus har økt noe de siste fem-seks årene. I mesteparten av lettbrusen er det aspartam som blir brukt til søtning.

I medieoppslag de siste dagene advares barn mot å drikke lettbrus fordi denne inneholder aspartam. Bakgrunnen for disse oppslagene er et laboratorieforsøk i Trondheim, der meget høye konsentrasjoner av aspartam har blitt tilsatt kulturer og nerveceller. Vurderinger som er foretatt av Statens næringsmiddeltilsyn, konkluderer med at disse forsøkene, som er foretatt på helt isolerte nerveceller, ikke kan tillegges noen vekt i næringsmiddelsammenheng. Disse vurderingene baseres blant annet på internasjonale ekspertvurderinger. Det er derfor ikke grunnlag for å endre politikk når det gjelder bruken av aspartam som søtningsmiddel i brus.

Jeg finner i denne sammenheng grunn til å minne om at Statens ernæringsråd mener at forbruket av sukker og sterkt sukkerholdige matvarer er høyere enn ønskelig i befolkningen, og at sukkeret ikke bør gi mer enn 10 pst. av kostens totale energiinnhold. Denne anbefalingen er da i først rekke basert på en hensyntagen til sukkerets betydning for forekomst av tannråte og kostholdets innhold av energi- og næringsstoffer, for det er en klar sammenheng mellom sukkerinntak og tannråte. Særlig øker risikoen for tannråte med hyppig inntak av sukkerholdige produkter mellom måltidene.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

En SINTEF-forsker har nylig avdekket i laboratorieforsøk at nerveceller, dyrket i kultur og tilsatt søtningsstoffet aspartam, skades. Jeg tillater meg å tro at det er den samme undersøkelsen som også statsråden baserer seg på.

Japanske forskere har foretatt dyrestudier og funnet aspartam igjen i hjernen på dyrene ved hjernesvulst og andre bivirkninger. Internasjonale studier på mennesker har vist at enkelte klager over kraftig hodepine og andre bivirkninger etter å ha tatt stoffet. Antagelsene går på at disse menneskene kan ha en blod/hjernebarriere som ikke er intakt, slik at konsentrasjonene til hjernen blir for høye.

Daglig drikker barn og ungdom store mengder « light »-brus. Men barn har ikke en så velutviklet barriere som voksne, og med de mengdene som noen konsumerer, mener eksperter at det absolutt er grunnlag for en viss uro.

Mener statsråden det kan være grunnlag for å gå ut med informasjon til enkelte utsatte grupper eller bruke andre virkemidler som kan forebygge mulige skadevirkninger av aspartam?

Statsråd Werner Christie: Norske fagmyndigheter følger meget nøye utviklingen av den internasjonale forskning når det gjelder tilsetningsstoffer og ved andre kunstig stoffer som brukes i medisinsk sammenheng eller i næringsmiddelsammenheng. Vi forutsetter at det er à jour med den internasjonale ekspertise når det fastholdes at man for tiden ikke ser noe grunnlag for å advare generelt mot bruken av aspartam på bakgrunn av noen få undersøkelser, som nettopp er gjort for å reise spørsmålet og undersøke dette grundig.

Det er i de faglige miljøene alltid diskusjon om mange ting, og det er den levende vitenskap og den vitenskapelige debatt som hele tiden bør være grunnlaget for våre holdninger på dette området. Men det at enkelte undersøkelser viser noe, er ikke tilstrekkelig til å gå ut med et generelt forbud all den tid andre undersøkelser viser det motsatte og de internasjonale fagmiljøene foreløpig ikke finner grunnlag for dette. Derfor vil vi følge dette nøye, men ikke gå ut med tiltak nå.