John Alvheim (Frp): Jeg har følgende spørsmål til den ærede helseminister:

I et innslag på Dagsrevyen 9. mai 1994 fra Regionsykehuset i Trondheim ble det uttalt fra faglig ansvarlig hold at sykehuset grunnet ressursmangel ikke lenger var i stand til å ivareta pasientenes faglige sikkerhet.

Hva akter helseministeren å gjøre med denne situasjonen?

Statsråd Werner Christie: Da det tidligere i år ble kjent at fylkestinget hadde vedtatt et innsparingsforslag på 54 mill. kr ved Regionsykehuset i Trondheim for inneværende år i forhold til driften i 1993, besvarte jeg et nesten tilsvarende spørsmål fra representanten Frost Sterri. Den gang som nå forklarte jeg at bakgrunnen for de tilbakevendende krisene ved Regionsykehuset i Sør-Trøndelag fylkeskommune er den vanskelige økonomiske situasjonen og ikke forholdene ved RiT som sådant. Fylkeskommunen sliter med tilbakebetaling av gammel gjeld og renter på lån. Dessuten har man påtatt seg store forpliktelser på andre sektorer enn helse, hvilket har vært fylkets egne prioriteringer. Dette har også resultert i at fylket bruker mindre penger enn landsgjennomsnittet til somatiske sykehustjenester. I 1992 hadde Sør-Trøndelag driftsutgifter pr. innbygger til somatiske sykehus på 2813 kr, mot et landsgjennomsnitt på 3158 kr.

Den vanskelige økonomiske situasjonen i fylkeskommunen har da også ført til at Sør-Trøndelag er det fylket som er mest tilgodesett gjennom de statlige øremerkede overføringene til sykehussektoren fra Sosial- og helsedepartementet, i 1993 60 mill. kr, i 1994 42,7 mill. kr, og dessuten er det avsatt 8,6 mill. kr til omstillingstiltak.

Av det nevnte innsparingsforslaget på 54 mill. kr har sykehusets ledelse kommet fram til at innsparingstiltak de mener er forsvarlige, kan gi 19 mill. kr i innsparing. Disse tiltakene er nå iverksatt, slik at uenigheten mellom sykehusets ledelse og fylkesadministrasjonen dreier seg om ytterligere innsparing på 35 mill. kr.

I 1993 hadde sykehuset gjennomsnittlig inneliggende 45 utskrivningsklare pasienter, som i all hovedsak var hjemmehørende i Trondheim kommune. Dette har vært en stor ressursbelastning for sykehuset. Fylket har nå tatt initiativ til et nærmere samarbeid med Trondheim kommune for å komme fram til en forpliktende avtale som skal forebygge slike situasjoner. Dersom man kommer fram til en slik avtale i nærmeste framtid, vil det løse en del av sykehusets problemer. Slik avtale foreligger blant annet mellom Rogaland fylkeskommune og Stavanger kommune.

Sosial- og helsedepartementet forutsatte i brev av 18. mars at Sør-Trøndelag skulle inngå et samarbeid med Hedmark fylkeskommune om sykehusdriften ved Røros og Tynset i samsvar med en egen utredning og de to fylkesmennenes tilråding. Her skulle sykehuset i Tynset ha lokalsykehusfunksjonene. Dette ville sikre et kvalitetsmessig bedre sykehustilbud i fjellregionen på begge sider av fylkesgrensen og samtidig gi en økonomisk gevinst som kunne brukes på Regionsykehuset. Fylkestinget har imidlertid valgt å overse departementets henstillinger i denne saken. Jeg vil i dag innkalle til et møte med den politiske ledelsen for å få klarhet i hvilke planer de har for å løse disse problemene omkring sykehusdriften generelt.

Fylkeslegen i Sør-Trøndelag holder departementet løpende orientert om hvilke konsekvenser de foreslåtte innsparingstiltak får for ventelister og prioritering av pasienter. Dessuten arbeider hun med en redegjørelse for forholdene ved medisinsk og kirurgisk avdeling ved sykehuset og vil dersom hun ikke finner forholdene forsvarlige, be om en vurdering av Statens helsetilsyn. Når disse forholdene er utredet, vil vi ta stilling til hva som eventuelt er statens ytterligere ansvar og muligheter i forhold til Sør-Trøndelags generelle økonomiske situasjon, og hva man må forvente at fylkespolitikerne selv rydder opp i. Dette må imidlertid skje på en slik måte at helsetilbudet til Sør-Trøndelags befolkning ikke svekkes på en urimelig eller uforsvarlig måte i forhold til landets øvrige befolkning.

John Alvheim (Frp): Jeg takker helseministeren for svaret, som var litt skarpere i kanten enn det jeg tidligere har hørt, og jeg håper at den skarpheten ytterligere blir skjerpet, for dette kan Stortinget rett og slett ikke lenger akseptere.

Innslaget på TV fra Regionsykehuset var skremmende, men for meg ikke særlig overraskende. Forholdet ved Regionsykehuset i Trondheim er ikke enestående, og det går mer eller mindre på sikkerheten løs for et tusentalls pasienter i dette landet.

Det positive midt oppe i denne alvorlige situasjonen er likevel at legene ved Regionsykehuset i Trondheim nå har satt foten ned og vil ivareta pasientenes rettigheter fremfor å vise budsjettlojalitet. Dette er gledelig, og jeg håper inderlig at flere leger ved andre sykehus gjør det samme.

Mitt oppfølgingsspørsmål til helseministeren er som følger: Vil helseministeren her og nå støtte den aksjonen til fordel for pasientbehandling som legene ved RiT nå setter i gang, og vil han fremfor alt sørge for at det ikke blir foretatt personalmessige forfølgelser av disse legene i etterkant?

Statsråd Werner Christie: Som helseminister er jeg naturlig nok forsiktig med å gripe inn i budsjettprosesser i fylkeskommunene før de er ferdig politisk behandlet, og før prosessen er avsluttet. Det tror jeg man skal være forsiktig med ut fra den delegering som har skjedd fra denne sal, fra statlige sentrale myndigheter til lokaldemokratiet, i denne sammenheng representert ved fylkeskommunene og i andre sammenhenger også ved kommunene. Vi må ta høyde for at det i budsjettprosessene vil skje en del diskusjon og være en del åpne politiske debatter og konflikter, noe som tilhører et levende demokrati. Derfor må vi følge utviklingen i Sør-Trøndelag nøye. Som det vil fremgå av de tilsynsinstrumenter vi har tatt i bruk i denne sammenhengen, fylkeslegens meget grundige undersøkelse av forholdene og vår tette oppfølging av fylkeskommunens situasjon gjennom en rekke møter både før og etter denne saken dukket opp, så følger vi denne saken nøye, men lar ansvaret ligge der det hører hjemme så lenge det ikke går ut over pasienten.

John Alvheim (Frp): Jeg takker igjen helseministeren for svaret, som jeg ikke likte så særlig godt denne gangen.

Man må ta hensyn til lokaldemokratiet - nei nå må vi ta hensyn til pasientene, deres lidelser og deres livssituasjon; det er en helseministers første oppgave!

Det ble opplyst i innslaget fra RiT at nyoppdagede kreftpasienter måtte vente i ni uker på kirurgisk behandling. Dette kan umulig være forsvarlig, og dette må helseministeren gjøre noe med.

Det siste oppfølgingsspørsmålet mitt var helseministeren selv inne på: Vil helseministeren nå anmode Statens helsetilsyn om å gå inn i problematikken ved RiT og se om forholdene virkelig er så ille som det sies, og få gjort noe med det?

Statsråd Werner Christie: Som spørsmålsstilleren, hr. Alvheim, selv var inne på, har vi allerede iverksatt tilsynsinstrumentene våre, og de følger situasjonen løpende. Ut fra deres mandat trenger de for så vidt ikke foranledning fra departementet for å gjøre denne jobben, den gjør de automatisk ut fra sitt lovverk. Så svaret på det siste spørsmålet er ja, fylkeslegen følger meget nøye og detaljert forholdene ved RiT.

Dette gir meg også anledning til å utdype noe av det spørreren spurte om i forrige tilleggsspørsmål. Vi forutsetter selvfølgelig at de legene som gir uttrykk for faglige vurderinger av en budsjettsituasjon, ikke blir utsatt for represalier. Det er et helt ordinært ledd i en budsjettprosess at et fylke gir uttrykk for hvilke innsparingsbehov det har, og at et sykehus blant annet vurderer hvilke konsekvenser en slik innsparing vil måtte ha på dets virksomhet. Og så blir det en diskusjon ut fra det, og politiske beslutninger blir fattet i ettertid, etter at Statens helsetilsyn og andre har gitt sine tilleggsvurderinger til den situasjonen som er - og slik bør det være. Men pasientens hensyn skal ivaretas. Men jeg merker meg jo med interesse at lokaldemokratiet ikke har noen tillit hos Fremskrittspartiet.