Grethe Fossli (A): Jeg ber om tillatelse til å stille følgende spørsmål til barne- og familieministeren:

Gjeldsordningsloven har nå virket i over ett år.

Kan statsråden gi en redegjørelse over utviklingen av inngåtte avtaler, både frivillige og tvungne, og hvordan vurderer statsråden denne utviklingen?

Statsråd Grete Berget: Siden gjeldsordningsloven trådte i kraft den 1. januar i fjor, er mange personer hjulpet fram til en løsning på sine gjeldsproblemer. Ved årsskiftet 1993/94 var det registrert til sammen 315 ferdige gjeldsordninger. Hittil i år - ved utgangen av april måned - er det registrert løsning i ytterligere 415 saker, slik at det nå foreligger totalt 730 ferdige gjeldsordninger. Disse fordeler seg på 308 frivillige, som avtale mellom partene, og 422 tvungne, som er stadfestet av domstolene.

Det er altså for tiden en markant økning i antallet ferdige ordninger. Dette skyldes at det er relativt mange saker i systemet som nå fortløpende blir ferdige. Det kan være grunn til å tro at tallet på inngåtte gjeldsordninger vil stige ennå en tid fremover.

Antall nye saker, i form av søknader til namsmannen, virker foreløpig å ha stabilisert seg på mellom 600 og 800 pr. kvartal. Da en del ektepar og samboere søker om gjeldsordning sammen, svarer dette nivået til en søkermengde kvartalsvis på bortimot 1000 personer. Tallene viser at vi gjennom loven har fått et verktøy for å løse de gjeldssakene som ikke lar seg løse direkte mellom partene.

Gjeldsordningsloven regulerer et område der det tidligere ikke fantes spilleregler, og der skyldneren i mange tilfelle stilte uhyre svakt i forhold til kreditorene. Gjennom loven gis skyldneren - altså den enkelte låntaker - en styrket forhandlingsposisjon. Samtidig definerer loven en standard for løsning av gjeldsproblemer, både når det gjelder fremgangsmåte og løsningstype, som kan tjene som mønster også ved såkalte utenrettslige forhandlinger.

For å gi et riktig bilde av lovens virkning er det derfor nødvendig også å vise til det store antall betalingsavtaler som er kommet i stand frivillig - utenfor gjeldsordningslovens system, men antakelig som en direkte følge av lovens eksistens og dens funksjon som ris bak speilet. Basert på rapporter fra Statens institutt for forbruksforskning, samt informasjon fra fylkesmenn, kommunale gjeldsrådgivere og sentrale kreditorer, er det anslått at ordningen har bidratt indirekte til at så mange som 40000 personer har fått løst sine gjeldsproblemer, uten at det har vært nødvendig å åpne en formell saksbehandling etter loven.

Den viktigste intensjon med loven var at den skulle legge til rette for frivillige løsninger. Selv om det sistnevnte tallet kun er et anslag, mener jeg vi nå har et tilstrekkelig grunnlag for å si at hovedintensjonen med loven er oppfylt.

Det betyr imidlertid ikke at alle sider ved ordningen foreløpig fungerer perfekt. For eksempel kunne jeg nok ha ønsket meg en kortere saksbehandlingstid, slik at flere hadde fått sin sak ferdigbehandlet raskere enn det vi hittil har sett. Mange av sakene er imidlertid meget omfattende og kompliserte. En forsvarlig behandling må derfor ta tid. Vi vil følge utviklingen på saksbehandlingssiden fremover, og vi mener vel allerede å kunne registrere at de informasjons- og opplæringstiltak som er rettet mot namsmannsapparatet, har ført til en raskere og bedre avvikling av sakene.

Grethe Fossli (A): Jeg har for så vidt ikke behov for noe tilleggsspørsmål og ønsker bare å takke statsråden for svaret.