Erling Folkvord (RV):

FNs fredsplan for det okkuperte Vest-Sahara er nå i ferd med å havarere på grunn av Marokkos uvilje og provokasjoner. Generalsekretær Boutros-Ghali har fått en siste frist 15. juli 1994 av Sikkerhetsrådet for å få ny bevegelse i saken.

Vil Regjeringa ta initiativ i denne perioden for å redde fredsplanen som kan sikre det vest-sahariske folkets rett til sjølbestemmelse?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Det er beklagelig at folkeavstemningen om Vest-Saharas framtidige status fortsatt ikke er gjennomført på tross av vedvarende og betydelig meglingsinnsats fra FNs side. Problemet ligger hovedsakelig i manglende enighet mellom Polisario og Marokko om kriteriene for stemmerett i folkeavstemningen.

Norge har hele tiden støttet opp om FNs fredsbestrebelser i konflikten, og man har på anmodninger fra FN i henholdsvis 1991 og 1993 sagt seg villig til å stille med ti polititjenestemenn til FN-operasjonen MINURSO. Den norske politikontingenten er imidlertid ikke blitt utplassert, på grunn av manglende framdrift i forberedelsene av folkeavstemningen.

Etter et nytt initiativ i Sikkerhetsrådet i mars i år fikk Norge en anmodning om å stille fem polititjenestemenn til disposisjon så snart som mulig. Dette har vi svart positivt på.

I den situasjonen vi nå befinner oss, vil det være viktig at det internasjonale samfunn støtter aktivt opp om FNs bestrebelser på å finne en fredelig løsning på konflikten. Fra norsk side vil vi i samråd med nærstående land følge utviklingen nøye og vurdere støtte til initiativ som kan bidra til å bringe prosessen framover.

Erling Folkvord (RV): Eg takkar for svaret, som ikkje tyder på nokon sjølvstendige norske initiativ. Men akkurat i dag, når det er stor festivitas i samband med at venner av tidlegare USA-president Carter hyllar Noreg med ein statue for den norske diplomatiske innsatsen i konflikten mellom PLO og Israel, er det grunn til å spørje om Noreg har ein sjølvstendig utanrikspolitikk i sånne spørsmål, eller om den norske regjeringa berre tilsynelatande spelar ei sånn rolle.

Spørsmålet om Vest-Sahara er enda eit eksempel på eit lite land som er okkupert av ein stor nabo.

Da Irak gjekk til angrep på Kuwait i si tid, var Noreg raskt ute med reaksjonar. I Vest-Sahara handlar det om ein okkupasjon som har vara i over 18 år. Det handlar, som utanriksministeren nemnde, om ein FN-vedtatt fredsplan, resolusjon 690 frå april 1991.

Eg vil da spørje: Vil den norske regjeringa sjølv ta initiativ til eller støtte forslag som andre land reiser om å iverksette anten blokade eller andre økonomiske sanksjonar mot Marokko dersom ikkje landet blir med på å gjennomføre FNs fredsplan for Vest-Sahara innan den fristen som generalsekretæren har fått, 15. juli?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Jeg viser til svaret. Av det vil det framgå at det ikke er behov for en selvstendig norsk utenrikspolitikk på dette feltet. Nesten alle land i verden er enig med oss i at det skal holdes en folkeavstemning, og har gitt sin støtte til vedtakene fra FNs sikkerhetsråd. Det å etablere en selvstendig norsk utenrikspolitikk i dette spørsmålet ville være meningsløst, fordi alle er enig med oss i hva som skal gjøres. Derfor faller i grunnen spørsmålet på sin egen urimelighet.

Derimot er vi selvsagt interessert i å støtte generalsekretærens bestrebelser og alle andre initiativ som kan føre til en sluttføring av dialogen mellom Polisario og Marokko. Hvis representanten mener at den mest effektive måte å gjøre det på er å true den ene part med det ene eller det andre, må jeg si at jeg er i tvil om det er den riktige medisin. Jeg tror faktisk at FNs generalsekretær og medlemmene av Sikkerhetsrådet er de beste til å vurdere hvilke skritt som nå må tas for å virkeliggjøre vedtakene fra Sikkerhetsrådet. Maktbruk i denne sammenheng tror jeg ikke fører fram.

Erling Folkvord (RV): Eg oppfatta at utanriksministeren sa at nesten alle land i verda er einige. - Og ingen gjer noko med det!

Hausten 1991 kom Marokkos første synlege reaksjon på FNs fredsplan, nemleg ved at 50000 nybyggarar frå Marokko blei flytta inn i Vest-Sahara. Det var eit klart brot på fredsplanen som FN hadde vedtatt i april same året. Same veka som det skjedde, flytta Røde Khmer fleire av sine flyktningleirar m.m. frå Thailand og over grensa inn i Kambodsja. Den siste handlinga utløyste omfattande internasjonale protestar, også norske, fordi mange meinte at Røde Khmer braut med fredsplanen som var lagd.

Eg har lyst til å spørje om utanriksministeren har ei forklaring på kvifor Noreg var med og protesterte mot Røde Khmer si folkeforflytting, men tagde stille da Marokko på akkurat same tidspunkt gjorde akkurat same slags handling.

Eg vil også spørje om Noreg vil støtte det initiativet som Polisario har tatt for å få til ein tipartskonferanse nå i løpet av våren for å få fortgang i saka.

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Representanten Folkvord berører et viktig aspekt. Det er uten tvil slik at spørsmålet om hvor mange og hvem som skal delta i folkeavstemningen, er ett av de store gjenstående stridsspørsmål mellom partene. Det er helt korrekt. Men det spørsmålet må altså finne sin løsning ved at partene overtales til å bli enige om hvordan det skal gjøres. Noen annen måte å gjøre det på, er det ikke. FNs generalsekretær har lagt fram en lang rekke kompromissforslag for å finne en løsning på det problemet.

Vår utenrikspolitiske linje i slike spørsmål er å støtte de internasjonale meglingsbestrebelsene for å få en løsning.

Jeg tror ikke det er rimelig og rettferdig å sammenligne situasjonen i tilknytning til Røde Khmer-styrkene og den lokale geografi i denne delen av Sørøst-Asia med situasjonen i Vest-Sahara. Jeg tror ikke det er korrekt.

Hvis vi - for å svare på representantens andre moment - finner det nyttig å delta i en konferanse med en av partene for å bidra til en løsning, er jeg åpen for det. Men det viktigste nå tror jeg er ikke å støtte en av partene, men å støtte FNs bestrebelser for å få partene til å bli enige.