Reidar Johansen (SV): Jeg vil få stille statsråden følgende spørsmål:

Kommunal- og arbeidsministeren har uttalt at Rio Holding Norway AS' letetillatelse etter mineraler i Karasjok kan gi arbeidsplasser i Finnmark når reintallet må ned. Letetillatelsen omfatter om lag 80 pst. av arealet i Finnmark.

Mener statsråden at utvinning av ikke-fornybare ressurser som vil ødelegge fornybare beiteressurser er i samsvar med omstilling i reindrifta på samiske premisser?

Statsråd Gunnar Berge: Den 23. august 1993 gav Statskog selskapet Rio Holding Norway AS rett til å lete etter ikke-mutbare mineraler i Finnmark fylke. Leteretten opphører ved utgangen av 1996. En tilsvarende leterett er den 9. februar 1994 gitt til selskapet Ashton Mining Ltd. gjeldende ut 1997. Leterettighetene ble gitt av Statskog i medhold av gjeldende lov og forskrifter.

Selskapet Rio Holding Norway AS har også fått utstedt mutingsbrev av Nærings- og energidepartementet v/Bergmesteren i samsvar med lov om bergverk av 30. juni 1972 for å lete etter mutbare mineraler, som gull og kopper, i Karasjok kommune.

Det må presiseres at selv om de letetillatelser det her er tale om, omfatter store arealer, dreier det seg om et meget begrenset inngrep. Ved inngrep som medfører skade av vesentlig betydning, må samtykke fra grunneier og bruker innhentes. Leteretten gir ingen automatisk rett til senere utvinning av drivverdige mineralforekomster. Under leting må selskapene dessuten forholde seg til det alminnelige norske lovverk som for eksempel plan- og bygningslov og kulturminnelov. Så langt jeg er informert, skjer den aktuelle leting ved hjelp av boreutstyr på motoriserte rigger. Bruk av slikt utstyr ute i terreng betinger derfor også særskilt tillatelse etter lov om motorisert ferdsel i utmark.

Det presiseres at de letetillatelser som er gitt, er begrenset til å søke etter eventuelle drivverdige mineralforekomster, og at spørsmål om framtidig utvinning vil måtte baseres på særskilt søknad om konsesjon til utvinning og drift. Dersom det blir konstatert å foreligge drivverdige forekomster, vil en eventuell søknad om konsesjon til utvinning og drift måtte vurderes ut fra et bredt spekter av offentlige og økonomiske interesser som vil involvere de berørte kommuner, Finnmark fylke og Sametinget. Et av de sentrale vurderingstemaene i denne forbindelse, vil blant annet være behovet for alternative arbeidsplasser i Indre Finnmark.

Reidar Johansen (SV): Jeg må beklage at jeg registrerer at statsråden fastholder sin kobling av gruvevirksomhet til omstilling av Finnmark og alternative arbeidsplasser. Jeg vil i denne sammenheng tillate meg å sitere hva Berit Magga Somby sier til Nordlys av 7. mai:

Ministrene sier vi har for lite beiteland til reinen, at vi må redusere. De har satt i gang omfattende prosesser for å få vekk hundrevis av reineiere og titusenvis av rein. De sier vidda er for liten og for trang. Men nå sier de samme ministrene i Oslo at vidda har plass til svære gruveselskap. Er det for å starte gruvedrift de vil ha oss bort?

avslutter reineier Berit Magga Somby. Og det er nok en realitet at ethvert inngrep i reinens vandrings- og beiteområder vil snevre inn muligheten til beite. Dette rimer ikke med de omstillingskrav reindriftsnæringa er stilt overfor, og jeg vil be statsråden bekrefte eller avkrefte: Synes han dette er god næringsutvikling i Finnmark?

Statsråd Gunnar Berge: Om dette er god næringsutvikling i Finnmark, er det jo litt tidlig å svare på. Det er helt avhengig av om en avdekker forekomster som i det hele tatt er drivverdige. Men jeg kan ikke og vil ikke på prinsipielt grunnlag ta avstand fra at noe av grunnlaget for den fremtidige sysselsetting i Indre Finnmark blir med utgangspunkt i de naturlige ressurser som finnes der.

Når det gjelder reindriften, er det, så vidt jeg forstår, full enighet om at antallet rein i Finnmark i dag er altfor høyt i forhold til ressursgrunnlaget der, slik at man er nødt til, enten man liker det eller ei, å foreta en til dels betydelig reduksjon med de konsekvenser det har for sysselsetting og verdiskaping. Men det er klart at dette med diamantboring og leting etter gull og andre mineraler på Finnmarksvidda ikke inngår i departementets planer som det mest aktuelle og sentrale for å skaffe fram alternative arbeidsplasser. Vi har en rekke andre alternative planer som vi jobber med, blant annet gjennom det såkalte omstillingsprogrammet for Indre Finnmark.

Reidar Johansen (SV): Jeg registrerte at statsråden ikke ville ta noe prinsipielt standpunkt til hvorvidt mineralleting og eventuell gruvevirksomhet kan være et godt alternativ i det omstillingsarbeidet som må skje, og som skjer i reindriftssammenheng. Men realiteten er at Finnmarksvidda og beitet for rein har vært inne i en ond sirkel, og man reduserer ikke denne onde sirkelen eller bidrar til å fjerne den ved ytterligere å åpne for et press for å bruke arealer til den typen virksomhet som vi her ser. For det er helt klart at det er et betydelig skille mellom gruvevirksomhet, da snakker man om ikke fornybare ressurser, og reindrift, som er en fornybar ressurs. Jeg synes at statsråden og departement på langt klarere grunnlag bør gripe inn og stoppe den virksomhet som har skjedd, og som tydeligvis fortsatt vil skje.

Statsråd Gunnar Berge: Jeg noterer meg selvfølgelig synspunktet og anmodningen fra representanten Reidar Johansen, men jeg kan ikke stille i utsikt at vi vil trekke tilbake den tillatelsen som er gitt. Men det er altså en tillatelse til å foreta visse undersøkelser. Hvis det blir aktuelt å gå videre og sette i gang produksjon, er det jo en særdeles omfattende prosess og en politisk beslutning som må til, som grunnlag for å ta stilling til om man skal sette i gang produksjon, og da vil selvfølgelig også de som representerer de samiske interessene, bli trukket inn i selve beslutningsprosessen.