Roy N. Wetterstad (uavh): Jeg har oversendt følgende spørsmål til helseministeren:

Er det anledning til å forby norske arbeidstakere å røyke ute i friluft når det er pauser i arbeidstiden, slik Vest-Agder Sentralsykehus og Balestrand kommune har gjort?

Statsråd Werner Christie: Etter mine opplysninger fattet Balestrand kommune den 10. februar 1994 et vedtak som forbyr røyking i kommunale kontor og institusjoner m.v., med virkning fra 1. april 1994. Det heter blant annet i vedtaket at i skoler og barnehager må skoleetaten ha rett til å vedta nærmere regler for røyking på uteområdet.

Når det gjelder Vest-Agder Sentralsykehus, har arbeidsmiljøutvalget kommet med en anbefaling til administrasjonen om at de bør vurdere å utvide røykeforbudet på sykehusets område til å omfatte røyking utendørs, i arbeidstiden. Direktøren ved sykehuset har foreløpig ikke bestemt å utvide røykeforbudet, og forslaget er derfor ikke iverksatt.

Tobakkskadeloven § 6 første punktum sier at i lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang, og i møterom og arbeidslokaler hvor to eller flere personer er samlet, skal luften være røykfri. Med lokaler menes alle typer innendørs fellesrom i hus, bygninger og haller.

Tobakkskadeloven får altså ikke anvendelse utendørs, og denne loven gir således ikke adgang til å forby norske arbeidstakere å røyke ute i friluft. Det kan derimot tenkes andre rettsgrunnlag som kan regulere røyking i utearealer til barnehager, for eksempel arbeidsgivers styringsrett og eiers eierrådighet.

Roy N. Wetterstad (uavh): Jeg må si at med den lovgivningen vi har på dette området, oppmuntres fanatismen, og i enkelte tilfeller kan vi se at den tar fullstendig overhånd.

De to eksemplene som jeg gav i mitt spørsmål, er to av mange eksempler på at fanatismen begynner å ta overhånd. Og når vi opplever at vi for eksempel får aksjoner for å sette røykere bakerst i helsekøen, er det mange av oss som reagerer.

Jeg vil be om en klar bekreftelse fra helseministeren på at det planlagte forbudet i Balestrand mot å røyke også på utearealer tilhørende kommunen og det planlagte forbudet fra arbeidstilsynet ved Vest-Agder Sentralsykehus ikke kan iverksettes slik som foreslått.

Statsråd Werner Christie: Representanten Wetterstad hevder at det er lovverket som oppmuntrer fanatismen. Det tror jeg vanskelig man kan finne dekning for i norsk lovverk, og jeg tror heller ikke lovverket kan forhindre fanatisme - i den grad det måtte finnes på dette området.

Men det er et viktig poeng at røykelovgivningen og den holdning vi skal ha til røykespørsmålet, er slik at man regulerer der hvor enkeltmenneskets atferd går på bekostning av andre, eller plager andre eller andres interesser, mens der røykingen kun berører ens egne personlige interesser, må det være opp til den enkelte person selv å avgjøre dette spørsmålet innenfor rammen av den kunnskap og informasjon som vi selvfølgelig vil bibringe om dette farlige stoffets virkninger på helsen.

Jeg er helt enig i representanten Wetterstads reaksjoner på dette med å sette røykere bakerst i helsekøen, og Wetterstad vil sikkert vite at jeg ganske klart har tatt avstand fra det. Røykerne betaler for sin atferd gjennom avgiftene.

Jeg vil også bekrefte at røykeloven ikke gir hjemmel for de eksempler som Wetterstad her har gitt. Men det kan som sagt finnes andre hjemler og andre begrunnelser for at slike forbud blir gjennomført.

Roy N. Wetterstad (uavh): Jeg vil takke helseministeren for svarene, som jeg velger å tolke positivt når det gjelder de to konkrete stedene som er nevnt i spørsmålet. Jeg regner da også med at institusjoner som Ringerike sykehus, hvor både ansatte, pasienter og besøkende også er nektet å røyke utenfor sykehusets vegger, gjøres oppmerksom på at det ikke er anledning til å gjennomføre et slikt forbud.

Ellers er jeg helt enig i helseministerens betraktninger og utgangspunkt her. En røyker som tar med seg sin last ut i Guds frie natur, for å si det sånn, skader ingen andre enn seg selv, og det er sitt eget liv og ikke andres han eventuelt forkorter.

Statsråd Werner Christie: Jeg vil slutte meg til det siste som Wetterstad sa, som det selvfølgelig er enighet om.

Jeg vil selvfølgelig igjen - dersom det skulle være nødvendig - gjøre oppmerksom på hvilke begrensninger som ligger i de hjemlene som røykeloven gir. På den annen side finner jeg grunn til å minne om at man også i forhold til privat eiendom må ha styringsrett overfor sin egen eiendom når det gjelder hva slags type atferd som der skal godtas.

Jeg vil også minne om den signaleffekten som ligger i at helseinstitusjoner, hvor man gjør sitt beste for å forebygge og behandle alvorlige lidelser som kreft og hjertesykdommer, må ha anledning til å drøfte med sitt personale om det er sunt og riktig at man synlig på utsiden av en slik helseinstitusjon flagger ut en atferd som kanskje er ansvarlig for 7500 liv knyttet til disse sykdommene pr. år. Denne typen holdningsskapende diskusjoner i et arbeidsmiljø tror jeg ikke noen bør legge lokk på, men den må foregå i demokratiske og saklige former.