William Engseth (A): Jeg vil stille helseministeren følgende spørsmål:

Det har ved tidligere anledninger fra Stortingets side vært uttrykt ønske om at det blir lagt opp til en bedre utnyttelse av kiropraktorers kompetanse i behandlingen av sykdommer i muskel- og skjelettsystemet. Norge er i dag det eneste land som opprettholder en ordning med legehenvisning for å oppnå refusjon.

Hva må til for at en slik henvisningsordning kan oppheves?

Statsråd Werner Christie: I forbindelse med St.meld.nr.70 (1986-1997), Om autorisasjon av kiropraktorer, vurderte Sosialdepartementet spørsmålet om legehenvisning for trygderefusjon. Departementet uttalte den gang at ordningen i den norske helsetjenesten med den allmennpraktiserende legen som førstelinjeinstans bør opprettholdes. Stortingets flertall sluttet seg til dette synet. I det å være en allmennpraktiserende førstelinjeinstans ligger også det å vurdere behovet for henvisning til spesialisthelsetjenesten.

I B.innst.S.nr.11 (1993-1994) ber sosialkomiteen departementet vurdere tiltak som kan bidra til at en kan nyttiggjøre seg kiropraktorenes kompetanse på en mer tilfredsstillende måte. Komiteen viser til at henvisningene fra lege til kiropraktor er gått ned etter at autorisasjonen for kiropraktorer trådte i kraft.

I møte mellom Sosial- og helsedepartementet og Norsk Kiropraktorforening den 22. mars i år fremmet Norsk Kiropraktorforening ønsket om at ordningen med legehenvisningsordning for å oppnå trygderefusjon skulle avskaffes.

Prinsippet om at pasientene skal være henvist fra lege baserer seg på at den allmennpraktiserende legen i helsetjenestens førstelinje skal ha det generelle og koordinerende ansvar for en helhetlig diagnostikk og behandling av pasientene. Det er for eksempel helt avgjørende å hindre at andre diagnoser kan utelukkes, slik at feilbehandling kan unngås når rygglidelser skal behandles.

Etter departementets mening kan dette ikke overlates verken til kiropraktorer eller til for eksempel fysioterapeuter, da de ikke har den utdanning og erfaring som er tilpasset det å foreta en helhetlig vurdering av pasientenes eventuelle diagnose og behandlingsbehov. Symptomer på rygglidelser behøver ikke å kjennes i ryggen. Og enda viktigere: En rekke ulike sykdommer med utgangspunkt andre steder i kroppen kan gi symptomer fra ryggen - jeg nevner spesielt for eksempel kreftsykdommer og nervesykdommer. Dette illustrerer nødvendigheten av at den pasienten først får kontakt med, har en tilstrekkelig bred faglig bakgrunn før standpunkt til behandlingsform tas.

Ordningen med legehenvisning gir allmennlegen ansvar for at pasientene får et nødvendig spesialisert helsetilbud og en koordinering av dette, og herunder ligger henvisning også til legespesialister, kiropraktorer, fysioterapeuter, psykologer m.fl., og eventuelt ansvaret for koordinering og oppfølging av helheten i pasientens situasjon.

En innføring av trygderefusjon for behandling av pasienter uten henvisning fra lege vil føre til et tilsvarende krav fra en rekke høyt spesialiserte og kvalifiserte helsepersonellgrupper. Dette vil kunne føre til en uheldig oppsplitting av ansvaret for den enkelte pasient, og antakelig også til en unødvendig merbehandling der hvor behovet kan være uklart, slik vi ser det i en rekke andre land.

Helsemyndighetene legger opp til at ordningen med at allmennlegens helhets- og samordningsansvar for behandlingen av pasientene bør opprettholdes og eventuelt også forbedres gjennom en fastlegeordning for å sikre at pasientenes behov ivaretas på en helhetlig og best mulig måte, og for at helsevesenets ressurser også skal utnyttes mest mulig rasjonelt, i samsvar med det såkalte LEON-prinsippet.

William Engseth (A): Jeg takker helseministeren for svaret og ser selvfølgelig poengene i hans argumentasjon.

Det er også slik at blant de langtidssykmeldte representerer gruppen med sykdom i muskel- og skjelettsystemet ca. 45 pst. av tilfellene, ifølge budsjettproposisjonen for 1993-94. Denne gruppen representerer med andre ord en betydelig uttelling i form av sykepenger. Jeg har også sett at det gjennom vitenskapelig dokumentasjon er påvist 75 pst. større effektivitet i helbredelse av kroniske rygglidelser ved bruk av kiropraktikk. Og så viser det seg, som statsråden selv var inne på, at veldig få pasienter er behandlet hos kiropraktor etter anvisning fra lege - antallet er faktisk gått ned etter at kiropraktorbehandlingen ble akseptert. En fersk undersøkelse viser at kun 6 pst. av de pasientene som er behandlet hos kiropraktor, er anbefalt dette av lege. Jeg har lyst til å be helseministeren svare på et spørsmål til i den forbindelse: Hva mener helseministeren må gjøres for å få en mer effektiv henvisningsordning, siden den tydeligvis ikke fungerer godt nok i dag?

Statsråd Werner Christie: Representanten Engseth påpeker med rette muskel-/skjelettsykdommenes og ikke minst rygglidelsenes store andel av den sykelighet og uførhet vi har her i landet, og de kostnader som er knyttet til disse. Sosial- og helsedepartementet har derfor satt i gang en rekke prosjekter for å vurdere muskel-/skjelettsykdommenes utbredelse og ikke minst behandling, slik at det vi svært ofte ser i dag, at disse blir tilbudt en passiv tilværelse på sykemelding og trygd uten at det blir satt inn tilstrekkelige behandlingstiltak, kan endres.

Vi har, som representanten Engseth vil vite, lagt inn hele 70 mill. kr i årets statsbudsjett for å bidra til at rehabiliteringsinnsatsen økes. I tillegg til disse 70 mill. kr har vi en rekke prosjekter som går nærmere inn på muskel-/skjelettsykdommenes behandling, herunder også ryggprosjekter. Vi er også innstilt på at Statens helsetilsyns fagråd for høyspesialiserte tjenester skal se nærmere på nettopp ryggproblemer og deres behandling hjemme og ute, fordi dette er et spesielt vanskelig og komplisert område hvor vi antakelig har mye å hente.

Det som vil være grunnleggende i enhver sammenheng, er at vi kan sikre en effektiv behandling, og at vi ikke åpner for behandling på et område uten at vi er sikre på at resultatene er i samsvar med innsatsen.

William Engseth (A): Ganske kort: Det er slik at de som henvises til kiropraktikk av lege, særlig folk i distriktene som har lange reiser, ikke har samme refusjonsordning selv om de henvises av lege. Så lenge dette er akseptert som en kostnadseffektiv behandlingsform, og også er en behandlingsform anvist av lege, som kan spare samfunnet for betydelige beløp i form av reduserte sykepengeutgifter - og jeg forstod det slik at helseministeren deler det synet - har jeg følgende tilleggsspørsmål: Mener helseministeren at det er et rimelig forhold mellom slik behandling og de refusjoner pasientene i dag tilbys for behandlingen? Kan det gjøres noe på den siden - jeg tenker da i forhold til for eksempel fysioterapibehandling?

Statsråd Werner Christie: Når vi har kommet noe lenger i vurderingen av rygglidelser og deres behandling, vil vi selvfølgelig også komme til neste spørsmål: Hvordan kan vi forbedre det behandlingsapparatet vi har i dag? I den sammenheng vil samarbeidet mellom primærlege og kiropraktorer trekkes inn, og seleksjon av de pasienter som vil ha nytte av behandling hos kiropraktorer, bør da utredes nærmere, slik at vi kan få klarere kriterier for hvem som kan ha nytte av slik behandling, hva som kan oppnås, og hvem som ikke kan ha nytte av slik behandling, eller endog kanskje skades av den - for det er også viktig å unngå bivirkninger av denne behandlingen, som går på manipulasjon av ryggen, og som i mange sammenhenger også kan skade hvis ikke diagnosen er nøyaktig og riktig stilt. I forlengelsen av dette vil vi selvfølgelig komme inn på finansieringsordningene som knytter seg til behandlingen, og hvordan vi kan stimulere til en riktigere bruk av denne behandlingsformen i sammenheng med andre typer behandling av rygglidelser.