Johanne Gaup (Sp): Jeg vil tillate meg å stille følgende spørsmål til miljøvernminister Thorbjørn Berntsen:

Det vises til at Statskog SF har gitt tillatelse til å drive muting etter diamanter til Rio Holding Norway AS og Ashton Mining Ltd. i ni kommuner i Finnmark. Befaring etter oppstart i Karasjok viser at slik muting vil føre til store naturødeleggelser, og faren for forurensning av natur og elver er stor.

Vil miljøvernministeren ta initiativ til å få stoppet raseringen av allerede sårbar natur?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Ved leting etter mineraler skiller lovgivningen mellom mutbare mineraler, altså tunge metaller som for eksempel gull og kobber, og ikke mutbare mineraler, som er lettere mineraler som for eksempel diamanter.

Rett til leting etter mutbare mineraler gis av Bergvesenet i samsvar med lov om bergverk av 30. juni 1972 nr. 70. Tillatelse til leting etter ikke mutbare mineraler gis av grunneier, som også fastsetter sine betingelser for leting.

Bergvesenet har ved mutingsbrev datert 10. august 1993 tildelt Rio Holding Norway AS rett til å lette etter mutbare mineraler på et ca 17000 dekar stort område i Karasjok kommune. Selskapets siktemål er her å lete etter gull og kobber.

Statskog har som forvalter av statens grunn ved erklæringer datert 23. august 1993 og 9. februar 1994 gitt henholdsvis Rio Holding Norway AS og Ashton Mining Ltd. rett til leting og prøvetaking med hensyn til ikke mutbare mineraler på arealer i ni kommuner i Finnmark. Selskapenes hovedsiktemål er å lete etter diamanter.

Mutingsbrevet gir rett til å foreta de undersøkelser som er nødvendige for å kunne bedømme om det finnes forekomster av drivbare mineraler. Dette innebærer at leteren for eksempel har rett til å foreta boring, graving og fjerning av vegetasjon for å foreta undersøkelser. Ved inngrep som medfører skade av vesentlig betydning, må samtykke fra grunneier og bruker innhentes. Ved utferdigelse av mutingsbrev er det etter bergverksloven ikke noe krav om bestemt saksbehandling i forhold til annet regelverk. Dette har sammenheng med at søkeren har krav på å få muting dersom de formelle vilkår som loven stiller, er oppfylt.

Både i henhold til erklæringen og mutingsbrevet må selskapene under letingen forholde seg til annet norsk lovverk, som for eksempel plan- og bygningslov, motorferdselslov og kulturminnelov, og søke om de nødvendige tillatelser og dispensasjoner hos vedkommende myndigheter.

Rio Holding Norway AS er nå i gang med leting i mutingsområdet i Karasjok. Jeg har fått opplyst at Karasjok kommune har gitt dispensasjon fra motorferdselsloven til å kjøre boreutstyr til området på vinterføre langs en trasé som er identisk med en eksisterende barmarksløype for motorferdsel. Fylkesmannen har for øvrig sagt nei til å gi dispensasjon fra forbudet mot motorferdsel som inntrer 5. mai, og som varer til 30. juni.

På bakgrunn av kontakt med lokale miljøvernmyndigheter kan skadene ved boringen ikke karakteriseres som betydelige. Noe bjørk er kjørt ned ved plassering av boreriggen, og vann blandet med steinstøv er sluppet ut som ved all annen boring i fjell. Ellers vil bruk av motorisert redskap under kjøring og boring medføre en viss - om enn ubetydelig - forurensning.

Hva angår det nærmere innhold i de gitte erklæringer og i mutingsbrevet, må de respektive departementer, henholdsvis Landbruksdepartementet og nærings- og energidepartementet, redegjøre for. For min egen del vil jeg bemerke at kommunene i forhold til denne virksomheten fortsatt har sin styringsmulighet i behold i medhold av plan- og bygningsloven. Terrenginngrep som vil få slike virkninger for eiendommer eller omgivelser at det vil føre til skade og ulempe, er meldepliktig etter plan- og bygningsloven. Dette innebærer at terrenginngrep i områder som ikke er lagt ut til råstoffutvinning i kommuneplanens arealdel eller er regulert til spesialområde, for eksempel « steinbrudd og masseuttak », har kommunene fortsatt hjemmel til å stanse.

I regi av nærings- og energidepartementet er det nå nedsatt en arbeidsgruppe hvis mandat er å gjennomgå de forskjellige behandlingsprosedyrer for erverv og drift i dagens bergverkslovgivning. Siktemålet er å samordne og forenkle bergverkslovgivningen i en ny felles minerallov. Gruppen skal også se nærmere på forholdet til plan- og bygningslovens regler om masseuttak. I denne forbindelse bør en bedre samordning i forhold til plan- og bygningsloven for planlegging av bruk og vern av arealer og ressurser være et av siktemålene.

Johanne Gaup (Sp): Jeg vil takke for et meget grundig svar, og jeg har spesielt merket meg at kommunene fortsatt har rett til å stoppe virksomhet som ikke er i samsvar med kommuneplanens arealdel.

Jeg registrerer at man fra Landbruksdepartementet bruker mangfoldige millioner i omstillingsprogrammet på å berge miljøet på Finnmarksvidda.

Jeg er litt skuffet over at konsekvensene bagatelliseres. Man har tross alt bare boret ett hull og skal bore 10 hull i Karasjok, pluss at man skal drive med mineralleting i andre kommuner. Mitt tilleggsspørsmål er da: Vil statsråden ta initiativ til at det utarbeides en konsekvensanalyse som tar hensyn til miljø og forurensning ved disse leteundersøkelsene, som vil omfatte halvparten av kommunene i Finnmark?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensanalyser passer ikke og kommer ikke til anvendelse i slike saker som denne, der det er spørsmål om enkelttiltak i forskjellige kommuner, selv om tiltakene er helt sammenlignbare. Det betyr ikke at miljøproblemene rundt denne virksomheten ikke er analysert og vil bli fulgt opp på en tilfredsstillende måte. Det vil selvfølgelig miljømyndighetene sørge for, og vi vil også i nær kontakt med kommunen sørge for at kommunen hele tiden er klar over de muligheter som kommunen selv har til å gripe inn dersom det skjer virksomhet som er i strid med den lovgivning som gjelder på området.

Jeg kan iallfall forsikre om at vi fra vår side vil følge nøye med i det som skjer med sikte på at det ikke skal skje ting som er til skade for miljøet.

Johanne Gaup (Sp): Jeg vil takke statsråden for svaret.

Jeg vil bare anmode om at man følger denne utviklingen nøye, og at man griper inn før det skjer ødeleggelser av naturen som er vanskelig å reparere i en allerede sårbar natur.